Redigerer Carl Jacob Waldemar von Schmettow (avsnitt)

== Fungerende utenriksminister ==
Da Christian Frederik først var regent og senere konge i Norge i 1814 opprettet han 5 departementer; finanssaker, justissaker, indre anliggende, handels- og tollsaker og økonomisk forvaltning. Grev Schmettow ble spurt om å lede et sjette departement med ansvar for utenrikspolitikken, han unnskyldte seg med sin høye alder og takket nei. Schmettow takket likevel ja til å forhandle med Sverige på Christian Frederik og Norges vegne våren 1814 og fungerte dermed likevel som utenriksminister <ref>{{Cite web|url=https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/historiske-artikler/embeter/svensk-norsk-utenriksminister-1814-1905/id426160/|title=Svensk-norsk utenriksminister|date=1. jun. 2011|website=www.regjeringen.no|accessdate=11. aug. 2022}}</ref>. Når Schmettow takket nei til posten og Christian Frederik så enkelt lot ham fortsette i posten uten å inneha tittelen så kan forklaringen være så enkel som at begge viste at om Schmettow hadde titulert seg som utenriksminister så ville han ikke (i likhet med Christian Frederik) ha forhandlet direkte med svenskene. Schmettow var likevel utenriksminister i alt utenom i navnet og opptrådte som regjeringsråd ved en rekke anledninger, blant annet ved åpningen og avslutningen av grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll.

Som fungerende utenriksminister hadde Schmettow en omfattende brevveksling med [[Grev Essen]] som i tillegg til å være Svensk feltmarskalk med kommando over styrkene ved norskegrensen også var blitt utnevnt til Norsk generalguvernør etter Kielfreden.  De to møtes også til forhandlinger i Strømstad den 6. mars 1814.