Redigerer Carl Gustav Jung (avsnitt)

=== Studium og studier ===
Fra 1895 studerte Jung [[medisin]] ved [[Universität Basel]]. I samme periode beskjeftiget han seg blant annet med [[spiritisme]], et gebet som den gang gjerne ble betraktet som beslektet med psykiatrien<ref>Deirdre Bair: ''C. G. Jung. Eine Biographie''. Knaus, München 2005, ISBN 3-8135-0242-2, s. 65.</ref>. Hans interesse ble vekket ved to uforklarlige «[[poltergeist]]fenomener» under hans første studiesemester, med et bord og en kniv.<ref>Deirdre Bair: ''C. G. Jung. Eine Biographie.'' Knaus, München 2005, ISBN 3-8135-0242-2, s. 65 f. Se også Marie-Louise von Franz: ''C. G. Jung, Leben, Werk und Visionen.'' Königsfurt, Kiel 2001, ISBN 3-89875-011-6, S. 59.</ref> Dessuten besøkte Jung sin niese Helly Preisweks [[seanse|séance]]r fra 1894 til 1899; under transe syntes hun å ha mediale evner. Fra 1895 til 1897 var han med på ukentlige seanser i en «[[ånden i glasset|glassbevegeles]]krets», som hadde dannet seg rundt et 15-årig medium.<ref>Deirdre Bair: ''C. G. Jung. Eine Biographie''. Knaus, München 2005, ISBN 3-8135-0242-2, s. 71–79.</ref><ref>James Webb: ''Das Zeitalter des Irrationalen. Politik, Kultur & Okkultismus im 20. Jahrhundert.'' Marix, Wiesbaden 2008, ISBN 978-3-86539-152-0, s. 444 f.</ref>

Jung spesialiserte seg innen [[psykiatri]]en, en interesse som var blitt vekket i ham gjennom faren, som hadde virket som pastor og konsulent ved et hjem og hospital for psykisk syke.<ref>Deirdre Bair: ''C. G. Jung. Eine Biographie''. Knaus, München 2005, ISBN 3-8135-0242-2, s. 49.</ref> Utslagsgivende for Jungs beslutning om studieretning var boken ''Lehrbuches der Psychiatrie für praktische Ärzte und Studierende''av [[Richard von Krafft-Ebing]].<ref>C. G. Jung, Aniela Jaffé (utg.): ''Erinnerungen, Träume, Gedanken.'' s. 115/116; Marie-Louise von Franz: ''C. G. Jung, Leben, Werk und Visionen''. Königsfurt, Kiel 2001, ISBN 3-89875-011-6, s. 55; E. A. Bennet: ''C. G. Jung. Einblicke in Leben und Werk''. Rascher, Zürich/Stuttgart 1963, s. 30.</ref>

I 1900 ble Jung etter sin statseksamen som assistent til [[Eugen Bleuler]] i [[Psychiatrische Universitätsklinik Zürich|Psychiatrische Universitätsklinik Burghölzli]] i Zürich. På denne tid utkrystalliserte det seg gjennom hans studier fenomenet [[Dissosiativ identitetsforstyrrelse|splittet personlighet]], en innsikt han hadde vunnet fra observasjoner fra [[Spiritisme|spiritistiske]] seanser. Hans doktorarbeid fra 1902 het ''Zur Psychologie und Pathologie sogenannter [[Okkultisme|occulter]] Phänomene.'' 

Vinteren 1902/03 assisterte Jung [[Pierre Janet]] ved [[Hôpital de la Salpêtrière]] i [[Paris]]. 

Hans studier ved Burghölzli av hjernevevsprøver og hans arbeide med [[hypnose]] tilfredsstilte ikke Jungs søken etter hvordan sinnssykdommer oppstod og hva deres natur er.<ref>E. A. Bennet: ''C. G. Jung. Einblicke in Leben und Werk.'' Rascher, Zürich/Stuttgart 1963, s. 31 f.</ref> Det ble videreutviklingen av [[Wilhelm Wundt]] assosiasjonsstudier som førte Jung til et første svar. Resultatet av hans assosiasjonseksperimenter, sammen med Pierre Janets arbeide i Paris og [[Théodore Flournoy]]s i Genève,<ref>Sonu Shamdasani: ''C. G. Jung. A Biography in Books''. W.W. Norton, New York/ London 2012, ISBN 978-0-393-07367-6, s. 35–41.</ref> førte til det Jung kalte «gefühlsbetonten Komplexe». I dette så han en bekreftelse av Sigmund Freuds teori og fortrengning.<ref>E.A. Bennet: ''C. G. Jung. Einblicke in Leben und Werk''. Rascher, Zürich/Stuttgart 1963, s. 34 ff.</ref>