Redigerer Carl Edvard van Dockum (avsnitt)

===Militær, politiker, diplomat===
Efter et tokt til [[Vestindia]] gikk van Dockum, med reisepass, i fransk tjeneste, hvor han utmerket seg i flere slag, og endte med å bli dekorert med [[Æreslegionen]]. I slutten av 1829 vendte han tilbake til [[Danmark]], hvor han året i forveien var forfremmet til [[premierløjtnant]].

Efter tjeneste som innrulleringsoffiser, samt på forskjellige skip ble han i 1840 [[adjutant]] hos [[Generalguvernør]]en for de Vestindiske besittelser, samt havnekaptein på [[St. Croix]] og militær sekretær ved Generalguvernementet. Det var under [[Peter von Scholten]], hvor van Dockum viste seg som en dugelig og taktfull forhandler, under en strid med øya [[Puerto Rico]]s regering, som han fikk bilagt på en måte som var tilfredsstilte for begge parter.

Etter hjemkomsten i 1846 fikk han posten som sjef for Søkadetakademiet, og i 1847 ble han [[Orlogskaptein|kaptein]]; Under [[Treårskrigen]] førte van Dockum i 1848 [[korvett]]en «Flora» på blokade i [[Østersjøen]], men ble hjemkalt, for som [[kongevalgt]] medlem å delta i [[Den Grundlovgivende Rigsforsamling]].

25. november 1850 utnevntes van Dockum kortvarig til marineminister i [[Regjeringen Moltke IV]] (oktoberministeriet), en post han fikk igjen i 1866-1867 i [[Regjeringen Frijs]].

Fra 1855 - 1857 var van Dockum [[Folketingsmann]] for Århus, deretter var han i 1857 [[Diplomatisk rang|gesandt]] i [[England]]. I 1859 fikk han igjen tilbudt stillingen som marineminister, men avslo, og i 1860 gikk han atter inn i [[marinen]] som [[kontreadmiral]]. Ved krigutbruddet i 1864 var han øverstkommanderende for flåten i den østlige del av Østersjøen.

Kort tid etter sin seneste ministertid utnevntes van Dockum til sjef for [[Søofficerskorpset]] og [[viceadmiral]], hvilket han var inntil han gikk av med pensjon 1. juni 1874.

Han bosatte seg i Helsingør, og utga i 1888 en bok med tittelen ''Gamle Minder fra Tjenesteaarene om Bord i franske Skibe 1823-29''.

Dockum ble [[kammerjunker]] i 1823, [[kammerherre]] i 1851, [[Dannebrogordenen|Ridder av Dannebrog]] i 1843, [[Dannebrogsmann]] i 1848, [[Dannebrogordenen|Kommandør av Dannebrog]] i 1853 og fikk [[Dannebrogordenen|Storkorset av Dannebrog]] i 1860.

Han er begravet på [[Holmens kirkegård]]. Hans etterlatte papirer finnes i det danske [[Rigsarkivet]].

Der finnes et portrettmaleri av [[August Schiøtt (maler)|August Schiøtt]] fra 1850 ([[Frederiksborgmuseet]]). Miniature av [[F. C. Camradt]] 1833 i familieeie. Portretteret på [[F.C. Lund (maler)|F.C. Lunds]] maleri ''Paa Søen 1853 om Bord på "Dannebrog"'' ([[litografi]] deretter). [[Tresnitt]] etter tegning av [[Henrik Olrik]] 1864 samt 1871 og 1893.