Redigerer Caravaggio (avsnitt)

=== 1592- 1596: Tidlig kunstkarriere i Roma ===
[[Fil:The Cardsharps.jpg|150px|miniatyr|venstre|«Kortsvindlerne» (1594) - [[Louvre]] ]]
[[Fil:La Diseuse de bonne aventure, Caravaggio (Louvre INV 55) 02.jpg|150px|miniatyr|venstre|«Spåkona» (1594) - [[Kapitolmuseene]].]]
Etter oppdelingen av morens arv i 1592 kunne Caravaggio flytte til [[Roma]] og fikk i begynnelsen en strøjobb. Hans første år i byen var kaotiske og er ikke særlig veldokumenterte; det var i denne tiden han fikk rykte på seg å være en voldsom mann, som ofte havnet i slagsmål og dueller og derigjennom fikk problemer med rettsvesenet. Det er kjent at han først levde ytterst fattig. Flere historikere har snakket om en mulig reise til [[Venezia]], hvilket skulle forklare visse venetianske preg i hans verk (særdeleshet i maleriet «Hvile under flukten til Egypt»), men reisen har aldri latt seg bevise. Han arbeidet for blant annet [[Cavalier d'Arpino]], hvor han i tjenesten fremstilte flere ungdomsverk, for eksempel «Ung mann med fruktkurv» og «Den unge Bacchus». Sistnevnte er ett av svært få [[selvportrett]], hvor Caravaggio malte seg selv som [[Bacchus]], guden for fruktbarhet. Legg merke til hvordan Caravaggio har malt ganske opplagt det motsatte av en Gud av fruktbarhet. Slike visuelle kontraster ser vi i flere Caravaggio malerier.

Kunstmiljøet på denne tiden var noe turbulent. Den tidligere malerstilen [[manierismen]] ble mindre vanlig, og mestere som [[Rafael]] og [[Michelangelo]] var for lengst avdøde. Den italienske [[høyrenessansen]] var forsiktig på vei bort, noe som gjorde at arbeid innenfor kunst ble mer sett på som et yrke enn som en fri og selvstendig uttrykkelsemåte. Caravaggio kom i Roma kontakt med den innflytelse [[kardinal]]en [[Francesco del Monte]] innenfor [[Vatikanet]]. Han var en kunst interessert mann som hadde forståelse på musikk og poesi. Om det ikke var han som opplærte Caravaggio om skyggelegging og chiaroscuro, var han en stor hjelp til Caravaggio i Roma rent økonomisk og sikkerhetsmessig.<ref>Giorgi, Rosa. s.28-29</ref> I 1594 laget Caravaggio to merkeverdige malerier; «Kortsvindlerne» og «Lykketelleren». Førstnevnte viser hvordan en ung gutt jukser i et spillkort, mens sistnevnte viser hvordan en mann får ringen sin frastjålet av en sjarmerende spåkone. Begge maleriene viser hvordan Caravaggio malte det hverdagslige, uten noen preg av politiske eller religiøse motiv. Samtidig demonstrer verkene at Caravaggio allerede var en særdeles god teknisk maler. Verkene gav ham anerkjennelse og oppmerksomhet i Roma, blant annet gjennom Francesco del Monte.

[[Fil:CaravaggioContarelli.jpg|miniatyr|høyre|«[[Matteus' kallelse]]» (1599-1600)<br />
 Maleriet gav Caravaggio enorm anerkjennelse og blir fortsatt sett på som et mesterverk. Maleriet er malt i sterk [[chiaroscuro]], noe som var både nyskapende og radikalt i datidens kunstmiljø. ]]

I 1595 begynte Caravaggio å selge sine verker gjennom kunsthandleren mester Valentino og i 1596 vendte lykken, da Francesco del Monte kjøpte noen av hans [[malerkunst|maleri]]er.  Kardinalen bestilte også en serie malerier til Contarelli-kapellet i kirken [[San Luigi dei Francesi]]. Caravaggio utførte tre arbeider med motiv fra [[apostel]]en og evangelisten [[Matteus]] liv: «[[Matteus' kallelse]]», «[[Matteus og engelen]]» samt «[[Matteus' martyrium]]». Maleriene vakte stor oppmerksomhet på grunn av sin [[naturalisme]], og «Matteus og engelen» måtte males om ettersom [[prest]]eskapet fant det for vulgært. I selve verket reagert kirkens menn, liksom mange andre, på den erotiske ladningen i mange av hans verker. Det finnes ingen klare bevis for at Caravaggio skulle ha vært [[homoseksuell]] eller interessert i unge gutter, men visse av hans arbeider gjør at antagelsen ikke helt kan avvises. På denne tiden var sådanne tendenser helt uakseptable og straffbare. «[[Matteus' martyrium]]» var også Caravaggios første offentlige suksess, og trakk til seg kunstnere fra hele Italia for å se verket.<ref>Giorgi, Rosa. s.64-65</ref>