Redigerer Canzone (avsnitt)

== Vokalmusikk ==
=== I Italia ===
I italiensk musikk betegnet canzone og diminutivformen ''canzonetta'' fra tidlig 1500-tall enkle, [[Polyfoni|polyfone]] sanger med verdslig tekst. Etter at [[madrigal]]en gjorde sitt inntog i Italia utover på 1500-tallet ble canzone/canzonetta en betegnelse for flerstemmige sanger med tekst og musikk i en lettere tone enn madrigaler. 

I sin tidlige form var canzonetta nært beslektet med den populære napolitanske [[villanella]]en. Tekstene var alltid verdslige og besto ofte av pastorale, uærbødige eller erotiske temaer. Rytme og versefot kunne variere, men sangen ble alltid avsluttet med en ''punch line''. Den tidlige canzonettaen var oftest for tre sangstemmer [[a cappella]], gikk i hurtig tempo og unngikk [[kontrapunkt]]isk kompleksitet. Selv om de ofte kunne inneholde en del [[polyrytmikk]] var de lette og morsomme å synge, og formen ble raskt populær i hele Italia. De første bøkene med canzonetti ble publisert av [[Giovanni Ferretti]] i 1567 og [[Girolamo Conversi]] i 1572.

Rundt 1580 skrev noen av Italias mest betydelige komponister av verdslig musikk canzonetter, blant annet [[Luca Marenzio]] og [[Claudio Monteverdi]], som publiserte sin første samling i 1584. Mot slutten av århundret var de fleste canzonetti for fire til seks stemmer, og formen var blitt mer lik madrigaler enn opprinnelig.

=== Utenfor Italia ===
Enkelte komponister som studerte i Italia tok canzonettaen med seg tilbake til hjemlanden. Eksempelvis brakte [[Hans Leo Hassler]] formen med seg til Tyskland.

Da madrigalen kom til England sent på 1550-tallet, ble navnet anglifisert til ''canzonet''. Mange komponister komponister innen [[den engelske madrigalskolen]] brukte denne betegnelsen, og selv om [[Thomas Morley]] beskrev dem som lettere enn madrigaler, er engelske canzonets nesten ikke mulig å skille fra madrigaler: de er lengre enn italienske canzonetti, mer komplekse og mer kontrapunktiske.

=== Senere utvikling ===
På 1600-tallet fortsatte komponister å skrive canzonetti, men formen gled gradvis over fra en madrigallignende ''[[a cappella]]''-genre til noe mer lik [[monodi]], eller til og med en [[kantate]]. Tilslutt ble canzonetta en sangform med en akkompagnert solostemme. Et sent eksempel av denne formen finner man i [[Joseph Haydn]]s to sett av seks for sangstemme og piano med engelsk tekst (1794-5).