Redigerer Canadas generalguvernør (avsnitt)

== Konstitusjonelle oppgaver ==
Som representant for Canadas monark kan generalguvernøren utøve den makt som kronen besitter, bortsett fra retten til å endre antall seter i senatet. Når monarken er personlig i landet kan denne selv utøve den makten generalguvernøren har på vegne av monarken.

Det er generalguvernøren som innkaller, refererer og oppløser [[Canadas parlament]]. De parlamentariske sesjonene innledes med parlamentets høytidelige åpning, hvor generalguvernøren i senatet, sittende på sin trone, leser regjeringserklæringen. Innen fem år er mandatperioden over og det må skrives ut nyvalg til underhuset, dette gjøres av generalguvernøren, men på statsministerens anmodning.

Alle nye lover blir vedtatt i monarkens navn og for at en lov skal bli gjeldende rett må den få et «kongelig bifall» (''Royal Assent''). Dette bifallet gis vanligvis av generalguvernøren som ved et lovforslag i teorien har tre muligheter:
* Gi sitt bifall og loven antas.
* La være å gi sitt bifall og lovforslaget faller.
* Videresende forslaget til monarken slik at denne personlig kan ta stilling til forslaget.
Monarken kan oppheve en lov innen to år. I praksis gir imidlertid alltid generalguvernøren sitt bifall, og de andre alternativene har ikke blitt brukt.

Ministrer, dommere og senatorer på føderalt nivå utnevnes av generalguvernøren, disse etter statsministerens anmodning. Videre utnevner generalguvernøren provinsenes viseguvernører, men dette er på provinsenes statsministres anmodning. Viseguvernørene kan, som sin føderale kollega, videresende et lovforslag for provinsen videre til generalguvernøren. Dette skjedde i [[Saskatchewan]] i [[1961]]. Imidlertid er ikke generalguvernøren kongelig representant eller har embetsplikter overfor [[Provinser og territorier i Canada|Canadas territorier]] hvor den føderale regjeringen utnevner en kommissær som sin lokale representant. Dette kommer av at den canadiske forfatningen ikke regulerer territorienes konstitusjonelle rettigheter.

Generalguvernøren har også statssjefens forpliktelser og gir statsbesøk til utlandet, samt tar imot utenlandske statssjefer, delegater og ambassadører. Tidligere overlot ambassadører og samveldet overkommissærer sine akkreditiver til monarken, men etter 2005 tar generalguvernøren imot dem – noe som har opprørt landets monarkister.{{tr}}
[[Fil:Julie Payette in Ukraine - 2018 - (1516277406) (cropped).jpg|mini|Generalguvernør [[Julie Payette]] i militær uniform med generalguvernørs distinksjoner]]
{| class="wikitable"
|-
! colspan=2 | Distinksjoner !! Forsvarsgren
|-
| [[Fil:Royal Canadian Navy (Commander-in-Chief of the Canadian Armed Forces).svg|30px]] || [[Fil:Royal Canadian Navy sleeves (Commander-in-Chief of the Canadian Armed Forces).svg|30px]] || [[Royal Canadian Navy]]
|-
| [[Fil:Canadian Army (Commander-in-Chief of the Canadian Armed Forces).svg|30px]] || [[Fil:Canadian Army sleeves (Commander-in-Chief of the Canadian Armed Forces).svg|30px]] || [[Canadian Army]]
|-
| [[Fil:Royal Canadian Air Force (Commander-in-Chief of the Canadian Armed Forces).svg|30px]] || [[Fil:Royal Canadian Air Force sleeves (Commander-in-Chief of the Canadian Armed Forces).svg|30px]] || [[Royal Canadian Air Force]]
|}
Generalguvernøren er formelt [[øverstkommanderende]] for landets militære styrker, og befalshaver (''Colonel of the Regiment'', underlagt monarken som bærer tittelen ''Colonel-in-Chief'') over Canadas tre [[livgarde]]r: [[Governor General’s Horse Guards]] («Generalguvernørens hestegarde»), [[Governor General’s Foot Guards]] («Generalguvernørens fotgarde») og [[Canadian Grenadier Guards]] («Canadas grenadergarde»).