Redigerer Canada (avsnitt)

== Demografi ==
[[Fil:Toronto Skyline September 2014.jpg|thumb|[[Toronto]]]]
{{se også|Liste over byer i Canada}}
Canadiere kaller seg «canadiere», «canadisk», «nordamerikanere» og «nordamerikansk», men aldri «amerikansk» eller «amerikanere». For canadiere (og meksikanere) er «amerikanere» betegnelsen på folket som bor sør for Canada i De forente stater. Å kalle en som er født og bor i Canada (eventuelt en som er født og bor i Mexico) for en amerikaner kan oppfattes som en fornærmelse.

De fleste moderne canadiere er etterkommere av innvandrere fra [[Europa]]. Som en motsetning til begrepet «melting pot», det vil si «smeltedigelen», som blir brukt om befolkningen i andre engelsktalende land (som for eksempel Australia), snakker canadiere om «the Canadian mosaic», altså «den kanadiske mosaikken» der hver folke- og språkgruppe tradisjonelt har fått være seg selv, har hatt sin plass i samfunnet og til sammen danner et felles bilde.

=== Språk ===
{{se også|Canadisk engelsk}}
Canadas to offisielle språk, er engelsk og fransk. Gjennom [[Official Languages Act]] i juli 1969, ble fransk likestilt med engelsk av de statlige myndighetene, hvilket ble innledningen på en prosess som gjorde at Canada omdefinerte seg som tospråklig og mangekulturelt.<ref>{{Kilde www|url=http://timesmachine.nytimes.com/timesmachine/1969/07/08/issue.html|tittel=TimesMachine: Tuesday July 8, 1969 - NYTimes.com|besøksdato=2019-02-11|språk=en|verk=timesmachine.nytimes.com}}</ref> I dag har fransk samme status som engelsk i parlamentet, i føderale domstoler og alle andre føderale institutter. Alle innbyggere har rett til å få sin sak prøvd på enten engelsk eller fransk. Alle offisielle språkminoriteter har i de fleste provinser og territorier, rett til skolegang på sitt eget språk ved skoler som tilhører gruppen man tilhører. Selv om Canada offentlig fører en «mangekulturell» politikk, må man kunne snakke enten fransk eller engelsk for å bli canadisk innbygger.

Engelsk og fransk er morsmålet til henholdsvis 59,7 % (17&nbsp;694&nbsp;835) og 23,2 % (6&nbsp;864&nbsp;615) av befolkningen,<ref name="statscan_language">

{{kilde www
|utgiver=Statistics Canada
|url=http://www40.statcan.ca/l01/cst01/demo11a.htm
|tittel=Population by mother tongue, by province and territory
|dato=27. januar 2005
|besøksdato=2006-05-14
|språk=engelsk
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20060411202135/http://www40.statcan.ca/l01/cst01/demo11a.htm
|arkivdato=2006-04-11
}}

</ref> og språkene blir snakket hjemme av henholdsvis 68,3 % og 22,3 %.<ref name="home_language_2001">

{{kilde www
|url=http://www12.statcan.ca/english/census01/products/standard/themes/RetrieveProductTable.cfm?Temporal=2001&PID=55535&APATH=3&GID=431515&METH=1&PTYPE=55440&THEME=41&FOCUS=0&AID=0&PLACENAME=0&PROVINCE=0&SEARCH=0&GC=0&GK=0&VID=0&VNAMEE=&VNAMEF=&FL=0&RL=0&FREE=0
|tittel=First Official Language Spoken (7) and Sex (3) for Population, for Canada, Provinces, Territories and Census Metropolitan Areas 1 , 2001 Census – 20% Sample Data
|verk=Statistics Canada, 2001 Census of Population
|besøksdato=2007-03-23
|språk=engelsk}}

</ref> 98,5 % av den canadiske befolkningen snakker engelsk eller fransk (67,5 % snakker kun engelsk, 13,3 % snakker kun fransk, og 17,7 % snakker begge språkene).<ref name="statscan_language2">

{{kilde www
|utgiver=Statistics Canada
|url=http://www40.statcan.ca/l01/cst01/demo15a.htm
|tittel=Population by knowledge of official language, by province and territory
|dato=27. januar 2005
|besøksdato=2006-05-14
|språk=engelsk
|url-status=død
|arkivurl=https://web.archive.org/web/20060625182156/http://www40.statcan.ca/l01/cst01/demo15a.htm
|arkivdato=2006-06-25
}}

</ref> Engelske og franske offisielle språksamfunn, definert av First Official Language Spoken, består av henholdsvis 73,0 % og 23,6 % av befolkningen.<ref>

{{kilde www
|utgiver= Statistics Canada |url=http://www12.statcan.ca/english/census01/products/standard/themes/RetrieveProductTable.cfm?Temporal=2001&PID=55673&APATH=3&GID=517770&METH=1&PTYPE=55496&THEME=41&FOCUS=0&AID=0&PLACENAME=0&PROVINCE=0&SEARCH=0&GC=99&GK=NA&VID=0&VNAMEE=&VNAMEF=&FL=0&RL=0&FREE=0
|tittel=Population by knowledge of official language, by province and territory
|dato=27. januar 2005
|besøksdato=2006-05-14
|språk=engelsk}}</ref>

I Québec er fransk det eneste offisielle språket (85 % av den fransktalende befolkningen bor her). Dette i samsvar med ''[[Charte de la langue française]]'' som [[Parti Québécois]] innførte i [[1976]]. Staten garanterer likevel den engelskspråklige befolkningen, samt urbefolkningen visse rettigheter, og de fleste samfunnstjenester er tilgjengelig på begge språkene. Det finnes, i tillegg til den franskspråklige befolkningen i Québec, også minoriteter i New Brunswick, østre og nordlige [[Ontario]], [[Saskatchewan]] og sørlige [[Manitoba]].

Den eneste provinsen der begge språkene er offisielle på provinsnivå, er [[New Brunswick]]. Men mange provinser tilbyr samfunnstjenester på begge språkene. 5&nbsp;470&nbsp;820 personer oppga et ikke-offisielt språk som førstespråk, hvorav de største var [[kinesisk]] (835&nbsp;745), [[italiensk]] (469&nbsp;485), [[tysk]] (738&nbsp;080) og [[punjabi]] (271&nbsp;220).{{når}}

=== Urfolk ===
[[Fil:Inuit-Kleidung_1.jpg|thumb|Canadiske inuitter, i tradisjonelle klær]]
{{utdypende|Indianere i Canada|Inuitter i Canada}}
I Canada er det definert tre urbefolkningsgrupper: [[indianere]] (i dag kalt [[First Nations]]), [[inuiter]] og [[métiser]]. Urbefolkningen i Canada har en nesten dobbel så høy befolkningsvekst som den øvrige befolkningen. Av 1 700 000 urinnvånere (5 % av Canadas befolkning) er 58 % [[indianere]], 35 % [[métiser|métis]], 4 % [[inuiter]] og 3 % hadde øvrig urfolkstilhørighet.<ref>{{Kilde www|url=https://www12.statcan.gc.ca/census-recensement/2016/dp-pd/dt-td/Rp-eng.cfm?LANG=E&APATH=3&DETAIL=0&DIM=0&FL=A&FREE=0&GC=0&GID=0&GK=0&GRP=1&PID=110588&PRID=10&PTYPE=109445&S=0&SHOWALL=0&SUB=0&Temporal=2017&THEME=122&VID=0&VNAMEE=&VNAMEF=|tittel=Aboriginal Identity (9), Age (20), Registered or Treaty Indian Status (3) and Sex (3) for the Population in Private Households of Canada, Provinces and Territories, Census Metropolitan Areas and Census Agglomerations, 2016 Census - 25% Sample Data|besøksdato=2018-09-05|forfattere=|dato=2018-01-16|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=Folketellingen i Canada 2016|forlag=Statistics Canada|sitat=}}</ref>

Disse gruppene snakker mer enn 50 ulike språk, hvorav de fleste fremdeles snakkes i Canada, men likevel er på vei til å dø ut. De eneste urbefolkningsspråkene som viser en stabil utvikling er [[ojibwe]]; [[cree]], brukt av til sammen rundt 150&nbsp;000 innbyggere; [[inuktitut]], snakket av rundt 29&nbsp;000 innbyggere, for det meste i Northwest Territories; [[Nunavut]], [[Nunavik]] og [[Nunatsiavut]]. I noen områder har noen av disse eller andre språk en form for offisiell anerkjennelse, hvilket for eksempel kan bety at offentlige samfunnstjenester må tilbys på disse.

=== Religion ===
Det er svært store forskjeller i det religiøse landskapet i Canada. Andelen kristne varierer fra 82,4 % i [[Newfoundland og Labrador]] til 48,1 % i [[Alberta]].<ref>{{Cite web |title= Census Profile, 2021 Census of Population |url=https://www12.statcan.gc.ca/census-recensement/2021/dp-pd/prof/details/page.cfm?Lang=E&SearchText=Newfoundland%20and%20Labrador&DGUIDlist=2021A000210&GENDERlist=1,2,3&STATISTIClist=1&HEADERlist=0 |website=Statistics Canada|access-date=2023-09-21}}</ref><ref>{{Cite web |title= Census Profile, 2021 Census of Population |url=https://www12.statcan.gc.ca/census-recensement/2021/dp-pd/prof/details/page.cfm?Lang=E&SearchText=Alberta&DGUIDlist=2021A000248&GENDERlist=1,2,3&STATISTIClist=1&HEADERlist=0 |website=Statistics Canada |access-date=2023-09-21}}</ref> I landet som helhet er det ifølge folketellingen i 2021, 53,3 % [[Kristendom|kristne]] (29,9 % [[Den katolske kirke|katolikker]], 21,7 % [[Protestantisme|protestanter]], og 1,7 % [[Den ortodokse kirke|ortodokse]]), 34,6 % [[Sekularisering|ikke-religiøse]], 4,9 % [[Islam|muslimer]], 2,3 % [[Hinduisme|hinduer]], 2,1 % [[Sikhisme|sikher]], 1,0 % [[Buddhisme|buddhister]] og 0,9 % [[Jødedom|jøder]]. Blant de protestantiske kirkesamfunnene var 3,3 % med i [[United Church of Canada]], 3,1 % i [[Den anglikanske kirke|Anglican Church of Canada]], 1,2 % [[Baptisme|baptister]], 0,9 % [[Lutheranisme|lutheranere]] og 0,8 % [[Presbyterianisme|presbyterianere]].<ref>{{cite web |title=Profile Table, Census Profile, 2021 Census of Population |url=https://www12.statcan.gc.ca/census-recensement/2021/dp-pd/prof/details/page.cfm?Lang=E&DGUIDList=2021A000011124&GENDERList=1,2,3&STATISTICList=1&HEADERList=0&SearchText=Canada |website=Statistics Canada |access-date=2023-09-21}}</ref>

=== Befolkningstetthet og urbanisering ===
Landet har lav befolkningstetthet: 3,9 innbyggere per km², sammenlignet med 35,3 innbyggere per km² i USA (2016). To tredeler av befolkningen bor nær grensen til USA.<ref>[http://www.statcan.gc.ca/daily-quotidien/170208/dq170208a-eng.htm Population size and growth in Canada: Key results from the 2016 Census], Statistics Canada. Lest 29. juni 2017.</ref>

81 % av befolkningen bor i urbane strøk (2011).<ref>[http://www.statcan.gc.ca/tables-tableaux/sum-som/l01/cst01/demo62a-eng.htm Population, urban and rural, by province and territory (Canada)], Statistics Canada. Lest 29. juni 2017.</ref>

[[Toronto]], [[Montréal]], [[Ottawa-Gatineau]], [[Calgary]], [[Edmonton]] og [[Vancouver]] er byområder med millionbefolkning.<ref>[http://www.statcan.gc.ca/tables-tableaux/sum-som/l01/cst01/demo05a-eng.htm Population of census metropolitan areas ], Statistics Canada. Lest 29. juni 2017.</ref>