Redigerer
Campini Caproni N.1
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Flyene== [[fil:Campini-Caproni C.C.2 2009-06-06.jpg|miniatyr|NC 4850 prototypen i det italienske flyvåpenets museum.]] Det var bygd to prototyper, NC 4849 og NC 4850 som gjennomgikk en rekke testflygningene i 1940-1942. Jomfruturen den 27. august 1940 var lite annet enn en kort overflyvning ikke høyere enn 100 m med understellet ned, men det forvarslet begynnelsen på testprogrammet som fortsatt til tross for at Italia hadde gått inn i [[den andre verdenskrigen]]. Testpilotene som rapporterte om flyets oppførsel under flyvning, notert en tendens mot stup i horisontal flyvning og dermed måtte motarbeides hele tiden. Klatringsevnen var verre enn forventet, først og fremst pga. den lave skyvekraften som var generert av drivverket. Startbanen måtte også være lang, i 27. august 1940 tok det 700 m for De Bernardi å lette fra jorden, i senere tid utvides dette til 840 m. En gang var etterbrenneren brukt for å lette den 5. mai 1941, da tok det meget liten tid for å lette, fra 1,5 m/sek. til 5 m/sek.<ref>Campini-Caproni s. 67-79</ref> NC 4849 kom sent opp i luften i forhold til NC 4850, det hendt først 31. oktober 1941.<ref>Campini-Caproni, s. 81</ref> Ved å bruke etterbrenneren klarte De Bernardi å lette etter bare 630 m, noe som var mulig ved å modifisere etterbrenneren på grunnlag av leksene fra flygningene med NC 4850. Men motortrøbbel oppsto, blant annet alvorlige vibrasjoner. Til tross for dette valgt man å arrangere en langdistanseflygning 30. november 1941 fra Taliedo-[[Linate]] ved [[Milano]] til Guidonia flyplass i [[Roma]]. Annenpiloten, Giovanni Pedace, tok med seg en postbrevsekk og dermed gjort NC.1 NC 4849 til verdenshistoriens første jetfly med frakt. Det tok De Bernardi 2 timer, 15 minutter og 47 sekunder med en gjennomsnittlig hastighet på 209,451 km/t å tilbakelegge seg 474 km til den italienske hovedstaden.<ref>Campini-Caproni, s. 83-87</ref> NC 4849 var et besøksobjekt for ulike delegasjoner mens det oppholdt seg i Guidonia flyplass. Siden var flyet brukt for å teste drivstofforbruk som var blitt viktig etter hvert som tilgangen på brensel for de italienske flystyrkene ble dårlig som følge av krigen. Forbruket vist seg å være meget stor ved bruk av etterbrenner, 26,2 liter per minutt. Interessen fra det italienske flyvåpenet dermed minsket, og etter en sist flygning den 27. august 1942 ble begge flyene satt på bakken pga. brenselsmangel.<ref>Campini-Caproni, s. 91-97</ref> I september 1943 ble den italienske halvøya angrepet av de vestallierte, og dette startet en meget turbulent tid for det italienske folket som opplevd total krig, tysk brutalitet, hensynsløshet av de allierte og en meget grufull borgerkrig i egne midte. NC 4849 ble et offer for dette, i oktober 1943 ble Guidonia flyplass tatt av tyske styrker som ranet til seg alt som kunne være verdifull for disses krigsinnsats, og skrapterte alt annet, deriblant prototypen. Da de allierte kom dit i juni 1944, fant de flyet oppdelt i biter spredt rundt omkring i en forlatt hangarbygning, og tok dem med seg til Storbritannia. I slutten ble restene opphugd på Sheiton, Nottingham i 1949.<ref>Campini-Caproni, s. 103-109</ref> NC 4850 var derimot i trygghet i Taliedo hvor det var overført til et varelokal som ble latt i fred i resten av krigsårene og kunne hentes ut etter krigens slutt.<ref>Campini-Caproni, s. 101</ref> I april 1952 ble flyet overført til [[Aeronautica Militare Italiana]] som vist det fram i en flyutstilling på Linate flyplass 21. september 1952. Etter dette var flyet sendt videre til Museum Nazionale della Scienza e della Tecnica i Milano, og var deretter hentet ut en rekke gang for ulike flyutstillinger rundt om i Italia. I februar 1976 ble NC 4850 sendt til et nytt museum, denne gang Museo dell´Aeronautica Militare på Vigna di Valle ved [[Roma]]. Det ble restaurert i 1982 og deretter utstilt som permanent utstillingsgjenstand.<ref>Campini-Caproni, s. 101-103</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon