Redigerer CHILL (avsnitt)

===1973–1974: Enigheten om et nytt programmeringsspråk===
I 1973 startet forarbeidet med CHILL. CCITT var engasjert i en evaluering av eksisterende programmeringsspråk, med den intensjon å finne det språket som best fulgte anbefalingene fra CCITT. Deltagere fra [[AT&T]], [[ITT Inc.|ITT Corporation]], Siemens, UK Post Office og [[Orange (teleselskap)|France Telecom]] var opptatte av å evaluere 27 programmeringsspråk, basert på 15 løselig definerte krav som maskinuavhengighet, [[portering|portabilitet]], den logiske strukturen til programmer, modularisering og utvidbarhet.<ref name=":21"/> Kravene var forsiktig definerte og var inspirert av generelle tendenser innenfor programmingsspråk på denne tiden, særlig den [[Akademia|akademiske]] interesse for maskinuavhengighet og portabilitet og industriens interesse i modularisering.<ref name=":22"/><ref name=":0"/><ref name=":23"/>

Blant de 27 språkene var ALGOL 68, [[Pascal (programmeringsspråk)|Pascal]] og [[PL/I]], så vel som [[proprietær programvare|proprietære]] språk som var utviklet av teleselskaper som ITT Corporation og [[Ericsson]].<ref name=":21"/><ref name=":24"/> ALGOL 68 og PL/I ble tidlig forkastet som egnet til telefonsentraler.<ref name=":25"/><ref name=":23"/> Til slutt stod syv språk igjen som mulige kandidater:<ref name=":0"/><ref name=":23"/>

* Datamax Printer Language (DPL), utviklet av [[Nippon Telegraph and Telephone]] (NTT) i [[Tokyo]] i [[Japan]]<ref name=":1"/><ref name=":23"/><ref name=":26"/>
* Ensign Software Programming Language/1 (ESPL/1), utviklet av ITT Corporation i [[USA]] og [[Belgia]] (solgt til Alcatel i 1986)<ref name=":2"/><ref name=":23"/>
* [[Mary (programmeringsspråk)|Mary]], utviklet av Regnesenteret ved [[Universitetet i Trondheim]] (RUNIT)/SINTEF i [[Norge]]<ref name=":0"/><ref name=":12"/><ref name=":23"/>
* Pascal, skapt i 1970 av den [[sveits]]iske [[Informatikk|informatikeren]] [[Niklaus Wirth]] (1934–)<ref name=":23"/><ref name=":26"/>
* PAPE, utviklet av France Telecom og [[CNET]]<ref name=":0"/><ref name=":23"/><ref name=":26"/>
* [[PLEX (programmeringsspråk)|PLEX]], utviklet av Ericsson i [[Sverige]]<ref name=":0"/><ref name=":23"/>
* [[RTL/2]], utviklet ved [[University of Essex]], [[Storbritannia]]<ref name=":0"/><ref name=":23"/>

Konklusjonen av dette studiet var at ingen av de syv kandidatene var egnet. Evalueringsgruppen fant svakheter i alle språkene. Spesialiserte språk hadde store fordeler fremfor mer generelle språk som Mary og Pascal, fordi de allerede var rettet mot telefonkommunikasjon. Likevel var slike teknologiske fordeler inkompatible med den diplomatiske naturen til CCITT: Det var ikke mulig å skape en universell standard av noe som ble eid og utviklet av én enkelt produsent. Noe slikt ville underminere muligheten til å skape programmer som var portable og maskinvareuavhengige.<ref name=":0"/><ref name=":26"/>

I november 1974 konkluderte sluttrapporten med at «[…] det ble slått fast at det ikke var mulig å oppnå konsensus for noe språk, verken i en modifisert eller umodifisert form».<ref name=":24"/> Mary og Pascal hadde oppstått i akademiske miljøer, og hadde ingen bagasje fra private økonomiske særinteresser. De samlet likevel ikke nok støtte. Mary var relatert til den akademiske interessen i maskinorienterte høynivåspråk.<ref name=":26"/> Pascal var også oppstått i et akademisk miljø, men var lite egnet til «[[Sanntidssystem|sanntidsprosessering]]».<ref name=":27"/><ref name=":29"/> Niklaus Wirth omtalte denne karakteristikken som «helt objektiv og nøyaktig».<ref name=":27"/><ref name=":28"/> CCITT forkastet som sådan både den akademiske rute, såvel som ulike veier som var pløyd opp av ulike produsenter. Det var nå opp til CCITT å skape et nytt programmeringsspråk, å skape noe som var nytt og uprøvd både for organisasjonen, så vel som for dens enkelte medlemmer.<ref name=":0"/><ref name=":27"/>

Beslutningen om å lage et standardisert programmeringsspråk, var basert på idéer og strategier som ble lagt frem av administrasjonen for det svenske [[Televerket (Sverige)|televerket]] i 1968. Slike administrasjoner var innflytelsesrike tidlig på 1970-tallet, gjennom arbeidsgrupper som var organisert av CCITT. I november 1974 besluttet deres stemmer at en ekspertgruppe skulle konstruere et nytt programmeringsspråk fra grunnen av. Som sådan var dette i tråd med den indre logikken i det internasjonale telekommunikasjonsregime.<ref name=":27"/>

Forskjellige kommersielle produsenter la frem sine egne programmeringsspråk for panelet i CCITT. Det er lite som tyder på at dette skjedde ut fra [[altruisme|altruistiske]] motiver om å dele sine proprietære [[forretningshemmelighet]]er med almenheten. De ønsket først og fremst å oppnå fordeler av at deres språk ble anbefalt av CCITT. I denne første runde av teknisk diplomati ble ingen produsenter favoriserte.<ref name=":27"/>

CCITT var også påvirket av andre idéer som hadde vokst frem på begynnelsen av 1970-tallet:<ref name=":27"/>

* Universaliteten til [[matematikk]]en hadde økt sin legitimitet gjennom [[informatikk]]ens utbredelse.<ref name=":27"/>
* Det var generell enighet om å bruke [[verdensspråk]]et [[engelsk]] i programmeringsspråk.<ref name=":30"/>
* Fagfeltet [[programvareutvikling]] (''software engineering'') vokste frem fra 1968 til 1972 for å løse  «programvarekrisen». Fagfeltet påvirket også utviklingen av programmeringsspråk i årene som fulgte, og konferanser om programvareutvikling ble sponset av [[NATO]].<ref name=":30"/>
* Fremveksten av maskinorienterte høynivåspråk og digitalisering av telenettet var også i tiden. Førstnevnte fremmet ideen om [[minimalisme|minimalistiske]] språk, såvel som ideen om portabilitet og maskinvareuavhengighet.<ref name=":30"/>

Disse faktorer førte til dannelsen av en distinkt gruppe som var opptatt av programmeringsspråk for telekommunikasjon. Denne gruppen organiserte ''[[International Federation for Information Processing]]'' (IFIP) fra 1960, ''Software Engineering for Telecommunication Switching Systems'' (SETSS) fra 1973 til 1992 og ''International Switching Symposium'' (ISS) fra 1972 til 1990. Dette miljøet vakte interesse hos CCITT, og hadde en betydelig innflytelse på deltagerne.<ref name=":30"/>