Redigerer CELPA (avsnitt)

=== Den første misjonsstasjonen i Kaziba ===

Etter noen flere mislykkede forsøk klarte til sist de norske misjonærene å etablere en misjonsstasjon i landet til [[Basihi folket]]. De fikk et myrområde i [[Kaziba]] og her startet de første norske pinsemisjonærene sitt arbeidet i [[1922]].  Et av de store problemene var [[Malariamygg]]en, og det var få innfødte på stedet. Den lokale høvdingen regnet med at misjonærene ville forlate dette stedet etter en kort tid, men slik gikk det ikke. 24. september 1922, ble et enkelt gudshus innviet. 600 mennesker møtte opp, deriblant mange lokale høvdinger. I løpet av ett år ble ti kongolesere frelst og døpt. Pinsevenner i Norge sender ytterliger åtte misjonærer.

I 1928 reiste [[Marie Brynhildsen|Marie]] og [[John Brynhildsen]] til [[Kakwende]], 35 kilometer vest for Kaziba, for å starte virksomhet der. Misjonsarbeidet spredte seg rask og flere små utposter vokste fram. Disse var tilknyttet hovedmenigheten i Kaziba.  Hanna Veum Moody og ektemannen Charles, fikk nød for [[Urega]], men ble nektet å begynne et arbeid der. De bosatte seg ved grensen til landsdelen. Hanna døde uten å få se landsdelen åpnet for evangeliet. Ektemannen Charles lagde en kiste til sin kone av ytterdøra på huset de bodde i. Han begravde henne i en palmelund, før han drog fra stedet.

Sosialt, diakonalt arbeid og evangelisering har vært det viktigste arbeidet til misjonærene. Folket i området var [[analfabet]]er og det fantes ikke [[skole]]tilbud. Skoleklasser ble startet mange steder. Det var guttene som ble sendt til skole, ettersom jentene måtte arbeide hjemme. Kalkstein og skiferplater var skriveutstyret som fantes. Etterhvert underviste de flinkeste elevene de yngre. Syke kom til misjonsstasjonen for å få hjelp med [[sår]]behandling, [[innvollsorm]]er og [[malaria]]smitte. Kvinner fikk fødselshjelp i hjemmene. I 1939 var det 165 døpte.