Redigerer Byutvidelser i Oslos historie (avsnitt)

==Christiania 1624 og Bymarken 1629==

[[Fil:Geelkerck 1648.jpg|thumb|Christiania med Akershus festning og kvadraturen innenfor bymurene. [[Isaac van Geelkerck]]s Christianiakart fra 1648, det eldste kjente kart over byen.]] 

Byen Christiania som ble bygget etter [[Bybrannen i Oslo 1624|brannen i 1624]] var avgrenset av [[Akershus slott og festning|festningen]], [[Bjørvika]] og [[Vollene (Christiania)|vollene]], som gikk fra Bjørvika til sydlige enden av [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] og videre på skrå til de møtte [[Pipervika]] omtrent der [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] i dag kommer ut på [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]], slik det er fremstilt på Coucherons kart. Bystatus var knyttet til [[Borgerskap|byborgerskap]] – og byen var det området der gårdeierne kunne oppnå fulle handelsrettigheter. Dette ble omtalt som «den egentlige by», og omfattet ved oppmåling i 1737 byen innenfor vollene, grovt sett det som i dag er [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], og dessuten eiendommene syd for Grensen fra Akersgata til Stortorget, nordsiden av Stortorget og tre kvartaler øst for Domkirken.<ref>Juhasz, side 19–20.</ref>

Byen var grunneier og utøvet myndighet over [[Bymarken]], områdene nord og vest for den egentlige by, der hver gårdeier i byen kunne få tildelt et areal til beite og dyrking av fôr og grønnsaker. Bymarken ble omtalt som «byens grunn», men ble ikke regnet til byens areal. Mellom byen og bymarken lå forstedene, som i 1745 var Pipervika, [[Grensen (Oslo)|Grensen]], [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og Sagbanken (området vest for utløpet av [[Akerselva]]) og – nordøst for bymarken – [[Sagene]]. Byborgerne som var tildelt løkke betalte løkkeskatt til byen, men ikke eiendomsskatt til staten. På 1600- og 1700-tallet omfattet altså byen den egentlige by, forstedene og bymarken, til sammen 5552 dekar.<ref>''Femtiaars-Beretning'', side 3. Arealet bekreftes i ''Statistisk årbok for Oslo 2009'', tabell 1.1. Arealtall før oppmålingen i 1923 er omtrentlige.</ref>