Redigerer Bymarken (avsnitt)

==Byens grunn, fellesmark og bruksrett til løkke, knyttet til eiendom i byen ==

Bymarken ble omtalt som ''byens grunn'', motsatt ''landets grunn'' som var de bymessige områdene i Aker herred øst for Akerselva. Det meste av bymarken besto av utmark som fritt kunne brukes av borgerne til dyrking av korn, grønnsaker og vinterfôr, beite og vedforsyning. Det innebar at ikke bare velstående mennesker fikk nyte godt av bymarken. 

Helt fra bymarken ble lagt ut, ble det utparsellert [[byløkke]]r knyttet til den enkelte eiendom i byen, dagens Kvadraturen. Løkkene kunne inngjerdes og skulle i utgangspunktet følge bygården, men forbli kommunal eiendom uten å kunne omsettes. Det var ikke tillatt å sette opp låver for korn og høy i bymarken, men på tildelte løkker kunne man gjøre dette.<ref>Sprauten 1988, side 53.</ref>  Datidens byhusholdninger var for en stor del basert på selvforsyning, og de fleste borgere holdt husdyr og drev hagebruk. Vognmenn og velstående borgere holdt også hester. Til dette trengtes beitemark, slåtteland og hagejord. Om sommeren ble dyrene drevet ut på beite i bymarken om morgenen og tilbake om kvelden. 

I 1845 hadde både bymarken og dyrking inne i byen og forstedene fortsatt betydning for matforsyningen: Det året ble det satt 892 tønner poteter, som dekket bortimot en tiendedel av potetbehovet, mens mengde sådd korn var 38 tønner. Og på de velstående løkker var landbruket og dyreholdet variert, [[Fritz Heinrich Frølich]] på løkken [[Lovisenberg]] hadde i 1850-årene fisk, kreps, høns, ender, kalkuner, duer, perlehøner, marsvin, kaniner, hunder og et esel.<ref>Myhre, side 84–85.</ref>