Redigerer Bydel St. Hanshaugen (avsnitt)

==Historie, bebyggelse og byrom==

===Middelalder og tidligere===

Tidlig bosetting er kjent fra et stort antall førkristne graver i området fra Schwensens gate sydvest for St. Hanshaugen (parken) til [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] helt nord i bydelen. På Blåsen i [[Stensparken]] er det funnet rester av kunstige voller, sannsynligvis et forsvarsanlegg fra folkevandringstiden (400-600 e.Kr.).<ref>[[Arnved Nedkvitne]] og Per G. Norseng: ''Byen under Eikaberg. Fra byens oppkomst til 1536''. Oslo bys historie, bind 1. Oslo, Cappelen 1990, side 30. ISBN 82-02-09141-1.</ref>

Den eldste veien vestover fra Oslo (middelalderbyen under Ekeberg) gikk over forløperen til [[Grünerbrua]], opp [[Telthusbakken (Oslo)|Telthusbakken]] forbi Aker kirke mot dagens [[Bislett]] og videre til [[Bydel Frogner|Frogner]].<ref>[[Erik Schia]]: ''Oslo innerst i Viken. Liv og virke i middelalderbyen''. Oslo: Aschehoug, 2. utgave 1995, kart side 15 og 107. ISBN 82-03-22114-9.</ref> Cirka år 1300 ble Akersveien, der Akersveien og Akersgata ligger i dag, anlagt som forbindelse mellom Aker kirke og den nye [[Akershus slott og festning|Akershus festning]].<ref>''Akersgaten''. Oslo, Tryggve Juul Møllers forlag, 1967, 15.</ref>

[[Aker gård (Oslo)|(Store) Aker gård]] er fra eldre jernalder. Gården, som har ligget nær kirken, var i tidlig middelalder et religiøst sentrum i det som nå er Oslo by, der også ting ble holdt. [[Gamle Aker kirke]], bygget sannsynligvis på slutten av 1000-tallet, er byens eldste stående bygning.<ref>Bruun, side 1.</ref> I berget under kirken ble det på 1100-tallet drevet gruvedrift på sølvholdig blyglans. [[Akersberg gruver]] var Norges første gruvedrift. Gruvedriften ble gjenopptatt fra tidlig på 1500-tallet til den ble stoppet en gang før 1579.

===Bymarken og forstedene===

Det meste av bydelen ligger på den [[bymarken]] som ble lagt ut ved jordegodsgaver fra kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] i 1629. Marken som ble gitt til byens borgere som beitemark var grunnen som hørte til eksisterende gårder, blant andre Aker, [[Lindern]], Stein (rett nord for Stensparken), og [[Ullevål]], alle fra eldre jernalder, og Valle (yngre gård som ved en senere løkke har gitt strøksnavnet Valleløkken). Byborgerne gjerdet etter hvert inn teiger av bymarka (løkker eller byløkker) og bygget hus på dem. Strøkene [[Meyerløkka]], [[Bolteløkka]], [[Fagerborg]], [[Lovisenberg]] og [[Marienlyst]] har navn fra løkker.

Fra 1730-årene kom det bebyggelse i det som cirka 1800 ble forstaden [[Hammersborg]] med trange, krokete gater med små hus og uthus. Gamle Hammersborg ble revet i 1930-årene.<ref>[https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Hammersborg_(str%C3%B8k) ''Hammersborg''. Oslobyleksikon.no.]{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }} Besøkt 10.5.2020.</ref> 

Fra slutten av 1700-tallet ble [[Bergfjerdingen]], området øst for Akersveien med [[Dops gate (Oslo)|Dops gate]] og [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]], og [[Telthusbakken (Oslo)|Telthusbakken]] rett sydøst for Gamle Aker kirke, bebygget med små trehus. I begge områder er mange hus bevart.

===1800 til 1910: institusjoner, murbyen===

[[Empirekvartalet]], der høyblokken i [[Regjeringskvartalet]] ligger og [[Y-blokken]] lå) ble utbygget med [[Militærhospitalet]] 1807 og [[Rikshospitalet]] 1826. I 1860-årene hadde denne nedre del av bydelen blitt en del av det sentrale Christiania med blant annet [[Sankt Olav domkirke (Oslo)|Sankt Olav katolske domkirke]] (nygotikk, 1856) og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] (nygotikk, 1858). Disse områdene ble innlemmet i byen ved [[Byutvidelser i Oslos historie|byutvidelsen]] i 1839, mens resten av bydelen ble innlemmet i 1859, med unntak av [[Adamstuen]], halve Lindern  og [[Marienlyst]] som først ble en del av byen da Oslo og Aker ble slått sammen i 1948.

[[Meyerløkka]] nord og syd for [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] ble bebygget med bygårder fra 1860-årene til 1880-årene. I 1870-72 ble ''Frølichbyen'' ved Geitmyrsveien og Banksjef Frølichs gate bygget med små hus i [[sveitserstil]] med fasader av soltørkede, pussede leirblokker. I 1880-årene kom bygårder blant annet langs [[Waldemar Thranes gate (Oslo)|Waldemar Thranes gate]] ved krysset med [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]] og på [[Bolteløkka]].

Fra 1865 ble høyden [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]] opparbeidet som park ved at [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Christiania Byes Vel]] plantet 1275 trær, og parken ble frem mot århundreskiftet en attraksjon i byen med sin utsikt, restaurant, konserter, fremvisning av dyr med mer.<ref>[https://oslobyleksikon.no/index.php/Sankt_Hanshaugen ''Sankt Hanshaugen''. oslobyleksikon.no]. Besøkt 10.5.2020.</ref>

I 1890-årene var det en voldsom byggevirksomhet i bydelen, som i byen ellers, med [[Leiegårdene i Oslos historiske murby|leiegårder]] så langt nord som Fagerborg og [[Adamstuen]]. Strøket [[St. Hanshaugen (strøk)|St. Hanshaugen]] fikk tett bebyggelse.<ref>Bruun, side 87.</ref> Av 6050 gjenværende boliger i 2011 bygget før 1900 ligger rundt 5700 i bygårder, rundt 150 er eneboliger og rundt 200 tomannsboliger og andre hus på en eller to etasjer. Omtrent en fjerdedel av alle 22 140 boliger i bydelen i 2011 tilhører derfor [[Murbyen (Oslo)|den historiske murbyen]].<ref>[https://www.ssb.no/statbank/list/fobbolig Folke- og boligtelling 2011, tabell 09802] og [https://www.ssb.no/statbank/table/04300/ Folke- og boligtelling 2001, tabell 04300.] Tabell 04300 omfatter tidligere bydel St. Hanshaugen–Ullevål, tallene for andre boliger enn blokk og bygårder er helt tilsvarende nåværende bydel. Besøkt 11.5.2020.</ref> Bydelen tilhørte det som i tiårene frem til 1900 ble [[Østkant og vestkant i Oslo|vestkanten]], med preg av den nye middelklassen. I 1890-årene var tomteprisene ved St. Hanshaugen av de høyeste i byen, og Myhre peker på den sentrale beliggenheten som en blant flere forklaringer.<ref>Myhre, side 379.</ref> 

To små parseller av Pilestredet hadde hestesporvogn fra 1875 (Homansbyen-linjen). I 1899 kom trikken i Ullevålsveien og via [[Geitmyrsveien (Oslo)|Geitmyrsveien]] til [[Sagene]]. Taksten var 10 øre for voksne og 5 øre for barn. Da linjen ble nedlagt 1966 var voksentakst 80 øre. Trikk til [[Adamstuen (holdeplass)|Adamstuen]] åpnet i 1909, til [[Ullevål Hageby]] i 1925.

Fra århundreskiftet og det første tiåret av 1900-tallet finnes enkeltstående [[art nouveau|jugendbygninger]]: Regjeringsbygningen (nå Finansdepartementet), bygårdene [[Fougstads gate (Oslo)|Fougstads gate]] nr. 22 og 25 og Waldemar Thranes gate 40 på [[Ila (Oslo)|Ila]], Vallegaten 6, Anton Schjøths gate 15-17 og Ullevålsveien 48 og 60 på Valleløkken, og Geitmyrsveien 27 ved St. Hanshaugen park.
Kjente bygninger fra tidlig i århundret er blant annet [[Lovisenberg kirke]] (1912), [[Ila skole (Oslo)|Ila skole]] (1916), [[Bislett bad]] (1920), Ila pensjonat (1921), Torggata bad (1928), [[Deichmanske bibliotek]] (1933).

<gallery class="center" widths="200px" >
Murbyen Kristiania kart over bebyggelse før 1915.pdf|Murbyen Kristiania, bebyggelse før 1915.{{byline|Kart: Byantikvaren, 2011}}
Christiania (Oslo) Panorama fra St. Hanshaugen (1890-1900).jpg|Utsikt fra [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]], bilde tatt i 1890-årene
Fougstads gate 25.jpg|[[Fougstads gate (Oslo)|Fougstads gate]] 25 på [[Ila (Oslo)|Ila]], [[art nouveau|jugend]] 1903.{{byline|Helge Høifødt}}
Inngangsparti Ullevålsveien 53B.jpg|Inngangsparti i leiegård fra 1890-årene, [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]] 53B, St. Hanshaugen.{{byline|Helge Høifødt}}
Deichmanns gate 21 og nylagt gategulv 2017.jpg|Murgårder på Fredensborg. [[Deichmans gate (Oslo)|Deichmans gate]], rød gård er nr. 21. Nytt gategulv og beplantning 2017.{{byline|Helge Høifødt}}
</gallery>

===1900-tallet===

Bydelen har flere kjente, større boliganlegg fra første verdenskrig og mellomkrigstiden. [[Lindern|Lindern haveby]], syd for Kirkeveien i hjørnet med Geitmyrsveien, 525 leiligheter i 25 bygninger i nordisk nybarokk, kurvede gater og mye vegetasjon, sto ferdig i 1919. Jessenløkken på Fagerborg, avgrenset av Suhms gate, Kirkeveien ([[ring 2]]), Gørbitz’ gate og Jacob Aalls gate, består av 37 leiegårder i nordisk nybarokk, ble bygget i 1919–22. 

[[Ilakomplekset]] i [[Fougstads gate (Oslo)|Fougstads gate]], Diriks gate, Colletts gate og [[Uelands gate (Oslo)|Uelands gate]], 725 leiligheter, [[klassisismen|1920-tallsklassisisme]], med den monumentale Ilatrappen fra Fougstads gate til Uelands gate, ble bygget fra 1924 til 1933. Bislet Byggeselskap langs Sofies gate og Bislett stadion ble likedan bygget i 1920-tallsklassisisme og var fullført 1929.

[[Martinus Lørdahls plass (Oslo)|Martinus Lørdahls plass]], boliganlegg 1930–årene i [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]] danner en halvsirkel mot stadion. I 1930–1939 ble Egebergløkka, [[Westye Egebergs gate (Oslo)|Westye Egebergs gate]] øst for [[Vår Frelsers gravlund]], fire boligblokker rundt åttekantet plass, bygget og var et tidlig eksempel på høye bolighus, synlig fra store deler av byen. Doublougløkka, buede blokker på en kolle langs Mikkel Doblougs gate mellom Colletts gate og Louises gate ble bygget i 1930-årene. 

<gallery class="center" widths="200px" >
Deichmanske bibliotek 18jun2005.jpg|[[Deichmanske bibliotek]] i [[klassisistisk arkitektur|nyklassisisme]]{{byline|J. P. Fagerback}}
Sofies gate og Colletts gate.jpg|Sofies gate og Colletts gate til høyre. Den røde gården tilhører Bislet Byggeselskap.{{byline|Helge Høifødt}}
</gallery>

===2000-tallet===
Ved siste folke- og boligtelling i 2011 var boligbebyggelsen i bydelen helt dominert av bygårder og boligblokker, med {{formatnum:21067}} boliger, 95,2 % av alle {{formatnum:22140}}. Antall boliger i rekkehus, kjedehus og andre småhus var 363, 1,6 %, mens antall eneboliger var 150, 0,7 %, og tomannsboliger 111. I alt 430 boliger tilhørte kategorien Annen bygningstype.<ref>[https://www.ssb.no/statbank/table/09799/tableViewLayout1/ ''09799: Bebodde boliger, etter region, bygningstype, statistikkvariabel og enkeltår''. Folke- og boligtellingen 2011. ssb.no.] Besøkt 7.6.2020.</ref> Boligprisene var nest høyest av bydelene, bak Frogner, med {{formatnum:81664}} kr per kvadratmeter i boligblokk/bygård i 2018.<ref>[https://bydelsfakta.oslo.kommune.no/bydel/alle/boligpriser ''Boligpriser''. Bydelsfakta. Oslo kommune.] For landet, se [https://eiendomnorge.no/boligprisstatistikk/ ''Eiendom Norges Boligprisstatistikk''], lenke i høyre spalte, pdf side 8. Begge besøkt 7.6.2020.</ref>

På 2000-tallet har større utbygging vært [[Pilestredet park]], området som [[Rikshospitalet]] forlot i 2000; en rekke nye boligbygg i [[Hausmannsområdet|Hausmannskvartalene]]; nye [[Bislett stadion]] (åpnet 2005); St. Hanshaugen studentby i Bjerregaards gate (drøyt 400 leiligheter og hybler, ferdig 2005-2006);<ref>[https://www.sio.no/bolig/boligoversikt/st.-hanshaugen-studentby ''St. Hanshaugen Studentby''. Studentsamskipnaden i Oslo.] Besøkt 10.5.2020.</ref> og boligprosjektet Lille Bislett (225 leiligheter, 2007).<ref>[https://www.dyrvik.no/work/project/lille-bislett/ ''Lille Bislett''. Dyrvik arkitekter.] Besøkt 10.5.2020.</ref>

Gjennom vedtak i kommuneplan 2015 ble det sammenhengende området med strøkene Bislett, St. Hanshaugen og Ila gjort til ''hensynssone – bevaring kulturmiljø'' som spesielt verdifulle bygningsmiljøer. Om plan- og byggesaker i dette området heter det: «Nye tiltak skal derfor plasseres og utformes slik at man viderefører viktige elementer i eksisterende gate-, byroms- og bebyggelsesstruktur. Bygninger med nasjonalt og regionalt viktige kulturminneverdier bør bevares.» Fagerborg har også sterkt vern.<ref>[https://od2.pbe.oslo.kommune.no/kart/?mode=kommuneplan#597245,6644689,5 Kart over kulturminnevern i vedtatt kommuneplan.] Se også forklaring i [https://od2.pbe.oslo.kommune.no/kart/infoark/t5_kulturminnevern.html ''Kulturminnevern (retningsgivende)'']. Begge besøkt 10.5.2020.</ref>

===Strøkene i bydelen===

Strøkene i Oslo er oppstått etter hvert som den bymessige bebyggelsen er kommet til. I bydelen har det stort sett vært en bevegelse fra syd mot nord. Strøkene har historisk både lagt seg ved siden av hverandre og «oppå hverandre» ved at lommer i byen er bygget ut, for eksempel slik [[Bislett]] først ble strøksnavn da bebyggelsen nord og øst for stadion kom i mellomkrigstiden. Grensene mellom strøk vil det derfor være uenighet om. 

Området syd for [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]] – Arne Garborgs plass – [[Hammersborggata (Oslo)|Hammersborggata]] (ring 1) hører til '''Oslo sentrum''' og har ikke eget strøksnavn. Strøkene er, nevnt tilnærmet fra syd til nord:

'''[[Hausmannsområdet]]''' med området Hausmannskvartalene avgrenset av Hausmanns gate i nord, Møllergata i vest, [[Hammersborggata (Oslo)|Hammersborggata]] i syd og [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i øst. Området består av handel, der [[Torggata (Oslo)|Torggata]] er den travleste handlegaten, kontorer og boliger, mange fra slutten av 1800-tallet. Fra slutten av 1990-årene er det bygget en rekke nye boliger. [[Arbeidersamfunnets plass (Oslo)|Arbeidersamfunnets plass]] hører til Hausmannskvartalene.

[[Fil:Trefoldighetskirken 18jun2005.jpg|thumb|Trefoldighetskirken.{{byline|J. P. Fagerback}}]]
[[Fil:Jessenløkken 1.JPG|thumb|Jessenløkken på Fagerborg.{{byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:Lovisenberg1.JPG|thumb|Lovisenberg, fra cirka 1870-årene, da løkka ennå lå på landet.{{byline|Helge Høifødt}}]]

'''[[Hammersborg]]''' er høydedraget øst for Akersgatas øvre del, avgrenset av [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] i vest, [[Vår Frelsers gravlund]] / Rosings gate i nord, kvartalet syd for Dops gate og Wilses gate i nordøst, Møllergata i øst og [[Regjeringskvartalet]] ved Arne Garborgs plass i syd. Fra 1700-tallet var dette en tett forstad med stort sett trehus og trange gater, revet i 1930-årene. En rekke kirker, [[Deichmanske bibliotek]], [[Krist kirkegård]] og [[Kristparken]] ligger på Hammersborg. 

'''[[Meyerløkka]]''' er området avgrenset av [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] i vest, Holbergs gate og Stensberggata i nord, [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]] i øst og kvartalene syd St. Olavs gate i syd. Den nordlige halvdelen av området der [[Rikshospitalet]] lå frem til 2000, tidligere kalt Stensbergløkka, er nå bolig- og kontorområdet '''[[Pilestredet park]]''', på 2000-tallet etablert som et selvstendig strøk. Resten av Meyerløkka er stort sett tette kvartaler med boliger fra 1860 til 1890. [[Oslo katedralskole]] og [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Kunstindustrimuseet]] (under flytting) ligger på Meyerløkka.

'''[[Fredensborg (Oslo)|Fredensborg]]''' er området øst for Hammersborg og vest for Møllergata, med Wilses gate i syd og Fredensborgveien i nord. Strøket består hovedsakelig av boliger. Møllergata skole. 

'''[[Bergfjerdingen]]''' er området ved [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]], bakken fra Fredensborgveien opp til Akersveien med små trehus. 

'''[[Gamle Aker]]''' er strøket rundt [[Gamle Aker kirke]], avgrenset av [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]], Rosings gate, oversiden av [[Damstredet (Oslo)|Damstredet]], [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] og [[Fredrikke Qvams gate (Oslo)|Fredrikke Qvams gate]]. Boliger og noen kontorer, [[Vår Frelsers gravlund]] og trehus fra 1700-tallet i [[Telthusbakken (Oslo)|Telthusbakken]].

'''[[Bislett]]''' er [[Bislett stadion]] og området nord, vest og syd for denne, avgrenset av gatene [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] i vest, [[Wilhelms gate (Oslo)|Wilhelms gate]] i nord, Sofies gate i øst og Holbergs gate i syd. Bislett ble strøksnavn først ved utbyggingen av kvartalene nord for stadion og langs Sofies gate øst for stadion i 1930-årene. [[Oslomet – storbyuniversitetet]] ligger der [[Frydenlund Bryggerier|Frydenlunds Bryggeri]] tidligere lå.

'''[[St. Hanshaugen (strøk)|St. Hanshaugen]]''' omfatter bebyggelsen i [[Geitmyrsveien (Oslo)|Geitmyrsveien]] langs [[St. Hanshaugen (park)|parken St. Hanshaugen]] og området syd og sydvest for parken avgrenset av gatene Bergstien, [[Bjerregaards gate (Oslo)|Bjerregaards gate]], [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]], Stensberggata, Sofies gate, Colletts gate til Ullevålsveien foruten Doblougløkka (Mikkel Doblougs gate). Boliger hovedsakelig fra 1880- og 1890-årene. Strøksgatene med handel og spisesteder ligger i Ullevålsveien og [[Waldemar Thranes gate (Oslo)|Waldemar Thranes gate]].

'''[[Ila (Oslo)|Ila]]''' øst for [[St. Hanshaugen (strøk)|St. Hanshaugen]] er avgrenset av [[Bjerregaards gate (Oslo)|Bjerregaards gate]] i syd, Colletts gate (også bebyggelsen nord for gaten) i nord og [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] i øst. Boligbebyggelse fra 1890-årene, mellomkrigstiden (blant annet [[Ilakomplekset]]) og [[Ila skole (Oslo)|Ila skole]] og 1950-årene. Handel og spisesteder rundt [[Alexander Kiellands plass (Oslo)|Alexander Kiellands plass]], som ligger i bydel Grünerløkka. 

'''[[Bolteløkka]]''' er strøket avgrenset ved kvartalene vest for [[Thereses gate (Oslo)|Thereses gate]] i vest, [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]] i nord og øst og Louises gate og Wilhelms gate i syd. Variert bebyggelse med tette kvartaler og villaer i mur og tre og [[Bolteløkka skole]].

'''[[Fagerborg]]''' ligger mellom Bislett og Marienlyst, avgrenset av gatene Suhms gate og Fagerborggata i vest, Sporveisgata i syd, Thereses gate, [[Stensgata (Oslo)|Stensgata]], Stensparken og Pilestredet i øst og Ullevålsveien og Kirkeveien i nord. Leiegårder langs Thereses gate og Jessenløkken ved Kirkeveien, ellers stor andel villaer. [[Stensparken]], [[Fagerborg videregående skole]] og [[Fagerborg kirke]] ligger i strøket.

'''[[Valleløkken]]''' (kalles også Valle, kan forveksles med strøkene [[Valle (Oslo)|Valle]] og [[Valle Hovin]] i bydel Gamle Oslo), er området mellom Colletts gate langs parken og [[Geitmyrsveien (Oslo)|Geitmyrsveien]] i øst, [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]] i syd og vest og [[General Birchs gate (Oslo)|General Birchs gate]] i nord. Strøket har mest villaer og enkelte nyere lavblokker. Frölichbyen (sosialt boligprosjekt 1870), «Ringnesslottet» (Colletts gate 43) og friområdet [[Idioten]] ligger på Valleløkken.

'''[[Adamstuen]]''' er de nærmeste kvartalene syd, vest og nord for krysset mellom Ullevålsveien og Thereses gate / Sognsveien, og nord til [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]], med leiegårder i syd, villaer mot Kirkeveien og handel og serveringssteder i krysset Ullevålsveien/Thereses gate.

'''[[Marienlyst]]''' ligger nord for [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] ([[ring 2]]). Boliger, mange fra mellomkrigstiden, og [[NRK]].

'''[[Lovisenberg]]''' er området mellom [[Geitmyrsveien (Oslo)|Geitmyrsveien]], [[Griffenfeldts gate (Oslo)|Griffenfeldts gate]], [[Uelands gate (Oslo)|Uelands gate]] og Ilabebyggelsen langs Colletts gate. En stor del av området er [[Lovisenberg diakonale sykehus]] og [[Lovisenberg diakonale høgskole]]. Resten av strøket dekkes av [[Nasjonalt folkehelseinstitutt]], Odontologisk fakultet, [[Lovisenberg kirke]], eldreinstitusjoner og noen boliger.

'''[[Lindern]]''' er området avgrenset av gatene General Birchs gate, [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]], Sognsveien, Thulstrups gate, [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] og [[Geitmyrsveien (Oslo)|Geitmyrsveien]]. [[Norges veterinærhøgskole]] ligger ned mot Adamstuen. Det meste av strøket er havebyen bygget av kommunen i årene før 1920 med 25 frittliggende bygninger, 525 leiligheter og store beplantede gårdsrom.

Områdene nord for Kirkeveien, [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] og [[Geitmyra]] er uten klart strøksnavn.

===Parker, friområder og gravlunder===

[[Fil:Fra toppen av St. Hanshaugen.JPG|thumb|Fra [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]]{{byline|Helge Høifødt}}]]
[[Fil:VFG SouthernSection01.JPG|thumb|[[Vår Frelsers gravlund]]{{byline|Chris Nyborg}}]]
I bydelen finnes disse parkene:
* [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]], 89 mål stor høyde (høyeste punkt 83 meter over havet), byens første større park utenfor sentrum, parkmessig opparbeidet fra 1860-årene  
* [[Stensparken]], 48 mål, med høyden Blåsen i nordre del, park og [[Fagerborg kirke]] i sydlige del
* [[Marienlystparken]], 45 mål, nord for Kirkeveien og øst for Suhms gate
* [[Kristparken]], på [[Hammersborg]] mellom Grubbegata og Møllergata 
* [[Idioten]], på Valleløkken, heller ned mot [[Adamstuen]]
* [[Evald Ryghs plass (Oslo)|Evald Ryghs plass]] på [[Ila (Oslo)|Ila]]
* Utsikten, ved [[Westye Egebergs gate (Oslo)|Westye Egebergs gate]] på Egebergløkka der Akerryggen begynner i syd, utsikt over de indre østlige bydelene.
*[[Regjeringsparken]] vest for høyblokken i Regjeringskvartalet
Geitmyra, mellom [[ring 2]], [[Uelands gate (Oslo)|Uelands gate]] og Kierschows gate, brukes til skolehager.

Bydelen har fire kirkegårder og gravlunder i bruk: [[Gamle Aker kirkegård]] ligger rundt og øst for [[Gamle Aker kirke]], med utsikt over de indre østlige bydelene, og har vært gravplass siden 1837. Mange ble gravlagt under kirkegulvet inntil dette ble forbudt i 1805. [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] ligger mellom Kierschows gate, Tåsenveien og Uelands gate og ble innviet i 1884. [[Vestre Aker kirkegård]], ved [[ring 2]] mellom Ullevålsveien og Blindernveien, ble innviet i 1855. [[Vår Frelsers gravlund]] mellom Ullevålsveien, [[Akersbakken (Oslo)|Akersbakken]] og [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]], ble anlagt 1808 og utvidet flere ganger. Gravlunden inneholder en fredet, nasjonal æresgravlund.

[[Krist kirkegård]] ved Grubbegata på [[Hammersborg]] er ikke lenger i bruk. Den ble anlagt i 1654, først for Akershus slottsmenighet, senere for Garnisonsmenigheten. Før cirka 1950 omfattet den også det som i dag er [[Kristparken]]. Vaterland kirkegård, som ble tatt i bruk i 1659 eller noe tidligere og gikk ut av bruk i 1811, lå der [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] ligger i dag.

===Plasser===

[[Fil:Folketeaterbygningen, Oslo.jpg|thumb|[[Youngstorget (Oslo)|Youngstorget]] med Folketeaterbygningen.]]
I den delen av bydelen som vanligvis regnes til Oslo sentrum (Hausmannkvartalene og Hammersborg medregnet) finnes disse plassene:
* [[Arbeidersamfunnets plass (Oslo)|Arbeidersamfunnets plass]], mellom [[Torggata (Oslo)|Torggata]], Samfunnshuset, Calmeyers gate og Hammersborggata. Offentlig plass fra 1930-årene da fengselsbygningen knyttet til Tukthuset ble revet
* [[Arne Garborgs plass (Oslo)|Arne Garborgs plass]], på Hammersborg, navnet vedtatt 1936, fra 1970 under [[Regjeringskvartalet]]s Y-blokk. Hovedbrannstasjonen ligger til plassen
* [[Einar Gerhardsens plass (Oslo)|Einar Gerhardsens plass]], mellom de tre regjeringsbygningene i Grubbegata: høyblokken, R 4 og S-blokken
* [[Hammersborg torg]], mellom Grubbegata og Møllergata. [[Oslo Bolig- og Sparelag|OBOS]] og [[Dagsavisen]] har kontorer til plassen
* [[Johan Nygaardsvolds plass (Oslo)|Johan Nygaardsvolds plass]], på Hammersborg, mellom regjeringsbygningene Høyblokken og Y-blokken, navnet vedtatt 1985
*  [[Kommandør T. I. Øgrims plass (Oslo)|Kommandør T.I. Øgrims plass]], ved Bernhard Getz' gate, ligger til Frelsearmeens hovedkvarter (fasade Akersgata 73)
* [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]], stjerneformet plass der [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]], Universitetsgaten, Munchs gate og Langes gate møtes, navnet vedtatt 1864. [[Edderkoppen teater|ABC-teatret]], nå Edderkoppen, ligger til plassen.
* [[Youngstorget (Oslo)|Youngstorget]], omkranset av Pløens gate, Eva Kolstads gate, Møllergata, Youngs gate og Folketeaterkvartalet. Torghandel. Brukes til arbeiderbevegelsens politiske møter. Navnet vedtatt 1951, tidligere Nytorvet

I den øvrige bydelen ligger disse plassene:
* [[Bjørnstjerne Bjørnsons plass (Oslo)|Bjørnstjerne Bjørnsons plass]], på [[Marienlyst]]. Hovedbygningen for [[NRK]] ligger til plassen
* [[Evald Ryghs plass (Oslo)|Evald Ryghs plass]], på [[Ila (Oslo)|Ila]], mellom Evald Ryghs gate, Ilagata og Fougstads gate, lekeplass og park
* [[Falck Ytters plass (Oslo)|Falck Ytters plass]], på [[Ila (Oslo)|Ila]], mellom [[Waldemar Thranes gate (Oslo)|Waldemar Thranes gate]], Ungers gate, [[Bjerregaards gate (Oslo)|Bjerregaards gate]] og Brandts gate, bebygget i tre lag: Ilagarasjen, kjøpesenter (St. Hanshaugen senter), ballplass, navnet vedtatt 1933
* [[Knud Knudsens plass (Oslo)|Knud Knudsens plass]], i sydenden av St. Hanshaugen park der [[Geitmyrsveien (Oslo)|Geitmyrsveien]] møter [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]], navnet vedtatt 1962
* Margrethe Munthes plass, på [[Fagerborg]] / [[Bislett]], der [[Stensgata (Oslo)|Stensgata]] møter [[Thereses gate (Oslo)|Thereses gate]], navnet vedtatt 2005
* [[Martinus Lørdahls plass (Oslo)|Martinus Lørdahls plass]], ved [[Bislett stadion]]s nordøstre hjørne, der [[Sofies gate (Oslo)|Sofies gate]] og [[Louises gate (Oslo)|Louises gate]] møtes, navnet vedtatt 1934
* [[Sofies plass (Oslo)|Sofies plass]], ved [[Bislett stadion]]s sydøstre hjørne der [[Sofies gate (Oslo)|Sofies gate]] møter Dalsbergstien, navnet vedtatt 1891
* [[Sophus Bugges plass (Oslo)|Sophus Bugges plass]], på Fagerborg, mellom [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] og Fagerborggata ved Fagerborg videregående skole, navnet vedtatt 1914