Redigerer Bybrannen i Oslo 1624 (avsnitt)

==Etterspill og gjenreising==
[[Fil:Medieval Oslo map.jpg|thumb|Kart over middelalderbyen som brant. Mot vest Akersneset og Akershagen, der Christiania ble reist. Det stiplede gatenettet viser tilstanden på begynnelsen av 1900-tallet. Kartet er tegnet av [[Amund Helland]].]]
[[Overtro]]en stod sterkt på 1600-tallet, som også var et høydepunkt for [[hekseprosessene]]. En prosess fant frem til tre hekser som ble dømt skyldige og brent på bålet<ref>{{Kilde www |url=http://www.osloby.no/Middelalder-Oslos-skjebnebrann-7673059.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-30 |arkiv-dato=2014-09-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140903095005/http://www.osloby.no/Middelalder-Oslos-skjebnebrann-7673059.html |url-status=død }}</ref>.

I sitt brev til kongen søkte borgermesteren og rådet om tillatelse til å gjenreise byen på samme sted. De ba også allernådigst om å få slippe å betale skatt i noen år framover. Begrunnelsen for å ville bygge opp byen på samme sted var at mange av grunnmurene og kjellerne sto, så man ville spare både tid og penger på å bygge samme sted.

Kongen ville det annerledes. Borgerne klagde på avgjørelsen om å flytte byen, ettersom mange ikke hadde råd til å starte helt på nytt, og kjellere og grunnmurer var fremdeles i behold. Det ble ikke gitt tillatelse til noen gjenoppbygging på branntomtene, men vinteren var på vei ([[klima]]et på den tiden var kaldere enn nå), og det ble en del bygging uten tillatelse.

Den nye byen, Christiania, ble omgitt av voller i en halvsirkel fra skrenten mot [[Pipervika]] til stranden mot [[Bjørvika]]. Snorrette gater ble anlagt mellom rektangulære [[kvartal]]er, og dette «rutenettet» ble i nyere tid kalt [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Det ble [[murtvang]] i byen for å forhindre nye storbranner, men bare for [[adel]] og borgere med formue. Borgere uten kapital til å oppføre dyre murhus kunne bygge i utmurt [[bindingsverk]]. Mange oppførte ulovlige hus av [[lafteverk]], og kongens krav om å rive dem ble ikke tatt til følge. I vestre tredjedel av byen bodde for det meste håndverker og småkårsfolk i trehus, og i [[1686]] ble denne bydelen ødelagt i en brann som begynte da lynet slo ned i Hellig Trefoldighets kirke på [[Christiania torv]].

Da den nye byen var anlagt, ble området der Oslo hadde ligget lagt ut som ladegård for [[Akershus festning]], med tilleggsjord fra gårdene ''Valle'', ''Bergsløkken'', ''Klosterløkken'', ''Provstengen'' og deler av [[Bymarken|Oslos bymark]] eller «takmark». Gården skulle skaffe forsyninger til festningen. Det var lenge et jordbruksområde, men med noen få murbygninger som helt eller delvis hadde overlevd brannen – [[Oslo ladegård]], på ruinene av den gamle [[Oslo bispeborg|bispeborgen]], [[Oslo bispegård]] på ruinene av [[Olavsklosteret i Oslo|Olavsklosteret]], og [[Oslo Hospital]]. [[Saxegården]] besto som privat eiendom og ble gjenreist som trehus på en hvelvkjeller fra [[middelalderen]]. Først langt inn på 1800-tallet begynte det å komme bebyggelse i større skala i området hvor byen hadde ligget.