Redigerer Bundeswehr (avsnitt)

===Grunnleggelsen av Bundeswehr===
[[File:Bundesarchiv Bild 183-83742-0001, Stuttgart, Generalstreffen.jpg|thumb|På bildet bl.a. forsvarsminister [[Franz Josef Strauss]], general og øverstkommanderende for NATOs bakkestyrker i Sentral-Europa [[Hans Speidel]], general og sjef for [[Deutsche Luftwaffe]] [[Josef Kammhuber]] og forsvarssjef [[Friedrich Foertsch]] i 1961]]

I 1950 begynte planleggingen av en vesttysk gjenopprustning. En ekspertgruppe som besto av 10 tidligere generaler og fem stabsoffiserer i det tidligere Wehrmacht, møttes i hemmelighet i oktober 1950 i [[Kloster Himmerod|Himmerrod-klosteret]] i [[Eifel]]. Gruppen var utnevnt av forbundskansler [[Konrad Adenauer]] etter forhåndssamtykke av USA og Storbritannia. Den skulle gi råd med hensyn til opprettelsen av en tysk kontingent i et europeisk forsvar. Gruppens rapport, det såkalte [[Himmeroder Denkschrift]] anses som den uformelle begynnelse for Bundeswehr.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Die »Himmeroder Denkschrift« vom Oktober 1950: Politische und militärische Überlegungen für einen Beitrag der Bundesrepublik Deutschland zur westeuropäischen Verteidigung|publikasjon=Militärgeschichtliche Zeitschrift|doi=10.1524/mgzs.1977.21.1.135|url=https://www.degruyter.com/view/journals/mgzs/21/1/article-p135.xml|dato=1977-06-01|fornavn=Hans-Jürgen|etternavn=Rautenberg|etternavn2=Wiggershaus|fornavn2=Norbert|serie=1|språk=de|bind=21|sider=135–206|issn=2193-2336|besøksdato=2020-12-14}}</ref>

I Himmeroder Denkschrift ble det militærpolitiske konseptet [[Innere Führung|''Innere Führung'']] (indre ledelse) foreslått som forsvarets verdigrunnlag. Konseptet som har gjeldt siden, skal definere og ivareta soldatenes rett og plikt til å forholde seg til blant annet grunnleggende menneskerettigheter. Konseptet er videre koblet til begrepet «statsborger i uniform». Dette ''sinnbildet'' skal indikere at soldaten i utgangspunktet er er ordinært samfunnsmedlem, og ikke hevet over andre. Militærmakten skal ikke virke som en stat i staten, men være en del av samfunnet.<ref name=":02">{{Kilde www|url=https://digi20.digitale-sammlungen.de//de/fs1/object/display/bsb00045924_00001.html|tittel=Digi20 {{!}} Band {{!}} Graf von Baudissin / Dörfler-Dierken, Angelika|besøksdato=2022-06-23|forfattere=Angelika Dörfler-Dierken.|dato=2006|sider=47 flg|verk=digi20.digitale-sammlungen.de|forlag=Vandenhoeck & Ruprecht.}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.focus.de/politik/deutschland/das-konzept-der-inneren-fuehrung-hintergrund_id_1760733.html|tittel=Das Konzept der „Inneren Führung“|besøksdato=23. juni 2022|dato=2013|forlag=Focus}}</ref>

Det videre arbeidet ble koordinert av det såkalte ''[[Blank-kontoret]]'', et kontor direkte underlagt [[Forbundskanslerens kontor (Tyskland)|Forbundskanslerens kontor]] som ble ledet av [[Theodor Blank]]. I 1955 ble Bundeswehr formelt grunnlagt, Blank-kontoret ble omdannet til det vesttyske [[Forsvarsdepartementet (Tyskland)|Forsvarsdepartementet]] og Forbundsrepublikken Tyskland ble medlem av [[NATO]]. Blank ble da forsvarsminister, men gikk av etter ett år og ble etterfulgt av [[Franz Josef Strauss]]. Ved siden av Blank og Strauss som politiske ledere var Bundeswehrs to første generaler [[Hans Speidel]] og [[Adolf Heusinger]] de mest sentrale i grunnleggelsen av Bundeswehr, og ble henholdsvis øverstkommanderende for NATOs bakkestyrker i Sentral-Europa og den første generalinspektøren for Bundeswehr i 1957.<ref name=":0" />

Den formelle grunnleggelsen av Bundeswehr ble høytidelig gjennomført på 200-årsdagen for generalen [[Gerhard von Scharnhorst]]s fødsel. Navnet Bundeswehr ble foreslått av generalen og politikeren [[Hasso von Manteuffel]]. Navnet hadde også vært på tale som navnet på et tysk forsvar i forbindelse med det første forsøket på å etablere en tysk nasjonalstat i [[Frankfurtparlamentet]] i 1849. Verneplikt ble gjeninnført i 1956 for alle menn mellom 18 og 45 år. Mange av Bundeswehrs grunnleggere og tidlige militære ledere hadde hatt tilknytning til [[20. juli-attentatet]], med Hans Speidel som den mest sentrale blant dem. Etter Heusinger og Speidel regnes særlig generalene [[Josef Kammhuber]], [[Friedrich Foertsch]], [[Johann von Kielmansegg]], [[Heinrich Trettner]], [[Ulrich de Maizière]], [[Jürgen Bennecke]], [[Johannes Steinhoff]] og [[Ernst Ferber]], og admiralen [[Armin Zimmermann]], til Bundeswehrs militære grunnleggergenerasjon.<ref name=":0">Helmut R. Hammerich og Rudolf J. Schlaffer (red.), ''Militärische Aufbaugenerationen der Bundeswehr 1955 bis 1970''. Ausgewählte Biografien, München, Oldenbourg Wissenschaftsverlag 2011, ISBN 978-3-486-70436-5</ref>