Redigerer Bunad (avsnitt)

== Historie og bakgrunn for bunader i Norge ==
[[File:Frå vinstre, st.dande- Setesdal, Sogn, Sunnmør, Fane. Frå vinstre, sitjande- Hardanger, Finnmarki, Gol i Hallingdal, Voss. (5184102504).jpg|thumb|Forfatteren [[Hulda Garborg]] (1862-1934) var en [[Pionér (uttrykk)|pionér]] i arbeidet for [[folkedans]] og nasjonalbunader i Norge. På dette kabinettkortet fra tidlig på 1900-tallet er hun markert med et 6-tall. Bildet viser ellers [[hardangerbunad]] (1), [[setesdalsbunad]] (2), bunad fra [[Sogn (distrikt)|Sogn]] (3), [[samedrakt|nordsamisk drakt]] fra [[Finnmark]], med [[hornlue]] (4), bunad fra [[Sunnmøre]] (5), hallingbunad fra [[Gol]] (6), bunader fra [[Voss]] (7) og [[Fana]] (8).{{byline|Fra Nasjonalbibliotekets samling av [[Hulda Garborg]]s bunadsbilder}}]]
Interessen for folkedrakter har sin bakgrunn i [[nasjonalromantikken]] på 1800-tallet, og var ikke bare et norsk [[fenomen]]: I hele [[Skandinavia]] og mye av [[Sentral-Europa]], særlig det tyskspråklige Europa, var det blant datidens [[overklasse]] stor interesse for bondebefolkningens klesdrakter og andre sider ved bondekulturen, som ble sett på som autentisk uttrykk for [[nasjon]]ens historie.<ref>Maren Næss Olsen: «Nymotens påfunn», ''[[Ny Tid]]'' 15. mai 2009</ref> I stor grad bygget folkedraktene i de ulike landene på felleseuropeiske [[mote]]r fra 17–1800-tallet. [[Forkle]]et som ses på mange norske bunader, er likevel et typisk trekk fra [[renessansen]] og [[reformasjonstiden]]. Det kom inn i motebildet på 1500-tallet.<ref>[https://www.klikk.no/historie/bunadsforkle-historie-historisk-7026207 Bunadsforkleets historie]</ref>

I Norge førte denne nasjonalromantiske impulsen til norskdomsbevegelsens arbeid med å rendyrke og gjenskape det man opplevde som autentisk norsk som et bidrag i kampen for [[unionen mellom Sverige og Norge|unionsoppløsningen]]. Det dreide seg ikke bare om et romantisk svermeri for den gamle bondekulturen som var i ferd med å forsvinne, men aktivt arbeid med tegne opp gamle drakter og skape nye «bondedrakter» fra begynnelsen av 1900-tallet, med [[Hulda Garborg]] som pådriver. Frem til [[første verdenskrig]] ble ofte nylig avlagte plagg tatt i bruk som bunad, eller mønster for bunader. <ref>[https://bunadogfolkedrakt.no/bunadhistoria Bunadens historie, ''Norsk institutt for bunad og folkedrakt ]</ref> Ordet man tok i bruk for å betegne disse nye draktene var «bunad», som i sin moderne form er et [[nyord]], men har røtter i det norrøne ''búnaðr'' («utstyr til hushold», «klær») - der ordet «drakt» kommer av middelnedertysk ''dracht'' (moderne tysk ''Tracht''), avledet av [[verb]]et ''dragen''<ref>https://naob.no/ordbok/drakt</ref> (moderne tysk ''zu tragen'' = å bære). 

Mens «bunadbevegelsen» i Norge begynte i det små, drevet frem av intellektuelle, nasjonalt orienterte miljøer, fikk den et større folkelig gjennomslag fra [[1930-årene]]. Det var likevel først i [[etterkrigstiden]] at bunaden fikk det gjennomslaget den har i dag. Norge skiller seg ut i forhold til andre europeiske land ved at den nasjonalromantiske interessen for folkedrakter, historiserende drakter og «bondekultur» fikk et mer varig gjennomslag enn ellers i Europa, der slike sysler for det meste gikk av moten langt tidligere.

Det finnes mange slags drakter som betegnes som bunad i Norge. Bunader i snever forstand, det vil si nykonstruerte drakter, ble i stor grad laget over den samme malen, med mindre lokale variasjoner. ''Norsk bunadleksikon'' fra 2006, som favner vidt i sin definisjon av bunad, har samlet over 400 bunadstyper. Av folkedraktene står draktene fra [[Telemark]] i en særstilling, på grunn av fylkets rike folkedrakt- og folkekulturtradisjoner og sentrale stilling i norsk nasjonalromantikk. Bunad blir også brukt i mange [[norskamerikanere|norskamerikanske]] miljøer. I tillegg finnes liknende tradisjoner med folkedrakter som minner mye om norske folkedrakter, på [[Færøyene]], [[Island]], [[Sverige]], [[Finland]] og [[Danmark]], men er der et langt smalere fenomen og brukes i mange tilfeller bare i forbindelse med [[folkedans]] og annen tradisjonsutøvelse.<ref>Margunn Bjørnholt (2005). Hvorfor er folkedrakt så viktig i Norge og marginalt i nabolandene? ''Nordic Journal of Cultural Policy'', 8(2), s. 34–50</ref>