Redigerer Buick (avsnitt)

== Gjenkjennelige trekk ==
Buicks emblem består av tre skjold, hvert av dem posisjonert skrått til høyre for det forrige i en rett linje, inne i en sirkel. Hvis emblemet er i farger er det venstre skjoldet rødt, det midterste hvitt og det høyre blått, men det hvite er noen ganger erstattet med lys grå. Dette merket, kjent som Trishield, ble første gang benyttet i 1959 for modellåret 1960, og representerer de tre modellene i modellprogrammet det året &ndash; LeSabre, Invicta og Electra. Skjoldene er hentet fra Buicks familieskjold, som i modifisert form hadde blitt benyttet på Buick-modeller siden 1930-tallet. En versjon av det tradisjonelle merket dukket opp på Electra i 1970-årene.

En annen detalj Buick har blitt kjent for, som kan spores tilbake til 1949, er tre eller fire hull eller luftinntak på forskjermen, bak forhjulene. Kilden til dette var en spesialbygget bil (ikke bygget av Buick, men den personlige bilen til designer Ned Nickles), som i tillegg hadde blinkende lys i hvert hull, som var synkronisert med hver sin tennplugg og simulerte flammene fra eksosuttaket i et kampfly. Kombinert med bombesikte-maskoten, som ble introdusert i 1940-årene, ga hullene i skjermene sjåføren kontroll over et imaginært kampfly. De blinkende lysene ble ikke benyttet i noen produksjonsmodeller fra Buick, men hullene forble som designelementer uten noen funksjon.

De billigere modellene fikk tre hull, mens de dyrere fikk fire. Dette gjorde at toppmodellene var lett gjenkjennelige på veien. Når antallet hull ble like mange på hele modellprogrammet fikk Buick klager fra kjøperne av de dyrere modellene, og i 2003 ble hullene reintrodusert på [[Buick Park Avenue]]. Etter at Park Avenue gikk ut av produksjon fortsatte Buick tradisjonen med hull i skjermene på [[Buick Lucerne|Lucerne]]. Denne brøt dog med tradisjonen, her refererte antallet hull til motoren i bilen: sekssylindrete modeller hadde seks hull, V8-modellene hadde åtte.

En annen designdetalj fra 1940-årene og frem til et stykke ut på 1970-tallet var ''sweepspear'', en kurvet linje som løp langs hele bilens side. I begynnelsen var dette en kromlakkert gummilist som, etter at den passerte forhjulet, kurvet ned til panelet rett før bakhjulet, og deretter kurvet rundt bakhjulet i en kvart sirkel før den gikk rett bak til baklysene. I totone-farge-perioden på 1950-tallet delte linjen de to forskjellige fargene, og senere var den kurvede linjen indikert av en gummilist, eller en linje banket inn i karosseriplatene.

På 1950-tallet var små, runde kuleformede baklykter typisk for Buick. Tidlig på 1960-tallet ble baklyktene bredere og rektangulære, frem til [[Buick Skylark]] og [[Buick Electra]] i [[1965]], som fikk baklykter i full bredde. Siden da har brede baklykter vært et varemerke for Buick.

Et designelement som er typisk Buick, og som oftest dukker opp, er en horisonal, oval grill med mange tynne vertikale kromribber som buler utover. Dette blir av og til kalt Buicks '''dollarglis''', spesielt på tidlige 50-tallsmodeller, som hadde tykke, høyglanspolerte ribber som kunne likne på tenner. Det kan se ut til at Buick dropper dette designelementet i fremtiden til fordel for en ny grill, sett på konseptbilen [[Buick Velite]] fra 2004 og [[Buick Lucerne]], som ble introdusert i 2006. Den nye grillen har likheter til griller fra 1980-tallet, for eksempel [[Buick Grand National|Grand National]].

Buicks [[V8]]-motor ble svært populær blant hot-roddere på 1950- og 1960-tallet, på grunn av sine vertikale ventildeksler, i motsetning til de vinklede dekslene på andre V8-motorer. Dette gjorde det mulig å montere Buicks motor på mindre plass, og fortsatt ha lett tilgang for vedlikehold.