Redigerer Bryggen i Bergen (avsnitt)

== Historie ==
{{se også|Bergens historie}}
=== Forhistorie ===
Det var fra dette området Bergen vokste frem i [[oldtiden]]. Ved [[arkeologi]]ske [[utgravning]]er er det eldste, nederste [[kulturlag]]et her funnet opptil 30 cm tykt, bestående av [[trekull]] og [[pollen]] fra [[furu]], [[bjørk]], [[older]] og diverse [[ugress]], [[C14-datering|C14-datert]] til 400-500 f.Kr. Her har det vært [[jordbruk]] med korndyrking og dyr på [[beite]] ned mot Vågen. Neste kulturlag var ca tusen år yngre, og gikk fra 10 cm ned til to meters dybde, avsatt under vann med floker av kvist og greiner iblandet korn og menneskelig innvollsorm som viser at massen opprinnelig ble avsatt på land, C14-datert til 600-tallet e.Kr. Da fremstod [[landskap]]et sterkt endret, skogen hadde trukket seg tilbake, mens [[havre]], [[byggkorn|bygg]] og [[hvete]] enten ble dyrket eller iallfall spist. Begge disse kulturlagene ble trolig vasket ut i Vågen av en bekk som munnet ut her. 

Det tredje, yngste kulturlaget lå ute i [[marbakke]]n, atskilt fra de to eldre lagene av et tynt lag sand, og bestående av [[hasselnøtt]]er, [[mose]], menneskelig innvollsorm og hoggeflis. Dette kulturlaget C14-dateres til 1000-70 eller 1090-1150, og lå i vest under bygningsrester fra 1100-tallet, nedbrent 1170-71. Først på 1100-tallet inngikk [[fjære]]n i bebyggelsen. Den bestod av [[blåleire]] som av praktiske grunner var tildekket med et tett, 30 cm tykt lag med småstein.<ref>[[Asbjørn Herteig]]: «Nytt lys over Bergens eldste historie», ''Bergens historiske forening'', nr 95 i 2000 (s. 11-13)</ref>

=== Byens fremvekst ===
Hovedtrekkene i byplan og gateløp i området er nesten det samme som på 1100-tallet.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012500036|tittel=Kven eigde byen? Ei gransking av opphavet og utviklinga av grunnleige i Bergen og eit utval nordeuropeiske byar|forfatter=Ersland, Geir Atle|forlag=Historisk institutt, Universitetet i Bergen|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1994}}</ref> [[Asbjørn Herteig]] skriver at hovedtrekkene i planløsning og arkitektur etablert senest rundt 1200 har bestått til moderne tid. Ifølge Herteig var bebyggelsesmønsteret og tomteinndeling etablert før hanseatene satt preg på Bryggen på 1300-tallet. Bebyggelsen var trolig ikke ulik det som fantes i andre havnebyer i Europa på den tiden, men i Norge fortsatte man å bygge i tre slik at det ikke finnes bevart noen arkitektoniske paralleller andre steder. Den opprinnelig strandlinjen da ble byen ble etablert langs Vågen gikk 100 til 150 meter innenfor den eksisterende kaifronten. Strandlinjen gikk på 1000-tallet nesten til Schøtstuene og nær Øvregatens laveste punkt. Dreggen var en naturlig havn skjermet av Holmen mot nordavinden. Ifølge Herteig var utvidelse av bryggegårdene ut i Vågen delvis motivert av ønske om mer plass. Plassmangelen ble også løst ved å bygge tett og med [[Svalgang|svalganger]] over veitene mellom gårdene.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013020106052|tittel=Bryggen i Bergen|forfatter=Herteig, Asbjørn E.|forlag=[s.n.]|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1961}}</ref>

Øvregaten var kjente som ''Strete'' fra 1100-tallet og var da trolig byens eneste gate. I middelalderen var den kjent som ''Langstrete hit æfra'' (eller som ''hit æfra stræti''<ref name=":12">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084|tittel=Bergen byleksikon|forfatter=Hartvedt, Gunnar Hagen|forlag=Kunnskapsforlaget|isbn=8257310360|utgave=2.|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1999}}</ref>) noe som viser at det var en lang gate og byens øvre trafikkåre, og at det var anlagt en trafikkåre nedenfor.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308015|tittel=Øvregatens krønike|forfatter=Kloster, Robert|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1957}}</ref> Gaten har også (blant annet i kilder fra 1413) blitt kalt ''Garpestrete'',<ref name=":12" /> der [[Tilnavn|tilnavnet]] «[[garp]]» skrev seg fra [[hanseatene]] i byen.<ref>{{Kilde avis|tittel=garp – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/garp|besøksdato=2017-01-22|språk=no}}</ref>

[[Bernt Lorentzen]] antok at byens kjerneområde var ved Mariakirken og vokste mot [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]] med Korskirken, mens forskning av [[Narve Bjørgo]] og [[Knut Helle]] tyder på byen vokste frem på disse to stedene samtidig.<ref name="Liden1990">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. Bind 3. Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> Mariakirken og Korskirken er jevngamle.<ref name="Ekroll2000">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107545|tittel=Middelalder i stein|forfatter=Ekroll, Øystein|forlag=ARFO|isbn=8291399093|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> På slutten av 1100-tallet var det nesten sammenhengende bebyggelse mellom Holmen og [[Vetrlidsallmenningen]]. Rundt år 1300 strakk tettbebyggelsen seg omtrent til Domkirken.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010408029|tittel=Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000|forfatter=Nielsen, Mona|forlag=Bryggens museum|isbn=8290289618|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>

Kulturhistoriker [[Christian Koren Wiberg]] så for seg at gården Bjørgvins enkeltbruk lå på rekke like ovenfor Øvregaten med stier ned til Vågen der det var [[Båtstø (båt)|båtstøer]] og [[naust]]. Ifølge Koren Wiberg ble disse stiene krysset av veien mellom kongsgården [[Alrekstad]] og kongsgårdens naust på [[Bergenhus festning|Holmen]]. Dette nettet av stier og veier dannet ifølge Koren Wiberg gatenettet for Bryggens fremvekst, et gatenett som siden har bestått. Andre hypoteser har plassert gården Bjørgvin på [[Ladegården (Bergen)|Ladegården]] eller øverst på Vetrlidsallmenningen.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707537|tittel=Gård og grunn i Bergen i middelalderen|forfatter=Lorentzen, Bernt|forlag=John Griegs boktrykkeri|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1952}}</ref> Professor Geir Alte Ersland begrunner sin skisse av Bryggens og Øvregatens eldste situasjonsplan blant annet med en sammenligning med [[Sigtuna|Sigtunas]] grunnleggingsfase. Vikingbyene [[York]], [[Dublin]] og [[Lincoln (England)|Lincoln]] hadde trolig en inndeling av grunnstykkene langs sjøkanten som lignet på Sigtuna og Bergen.<ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090908054|tittel=By og land i middelalderen|forlag=Bryggens museum|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1994}}</ref>

De tyske kjøpmennene begynte som leietakere i gårdene på Bryggen omkring 1300 før det hanseatiske kontor var opprettet. Etter hvert overtok tyskerne selve bygningene, og på slutten av 1400-tallet var kjøpmannsgårdene stort sett på tyske hender, mens jordeiendommene (tomtene) fortsatt tilhørte kirken eller jordeiere utenfor byen. Tomteinndelingen forble den samme ifølge Ersland.<ref name=":62">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090908054|tittel=By og land i middelalderen|forlag=Bryggens museum|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1994}}</ref>

Byplanen med smale sjøboder eller gårder som strakk seg opp fra sjøen til en gate i bakkant fantes også i Trondheim, [[Tønsberg]] og [[Kirkwall]] ([[Orknøyene]]). I [[Middelalderbyen Oslo|middelalderens Oslo]] var plasseringen av bebyggelsen friere. Byloven fra 1276 foreskrev at bygningene på Bryggen skulle være jevnhøye og dersom bygget seg ned var eieren forpliktet til å bygge på slik at de ble jevnhøye.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070508183|tittel=Middelalderske byfund fra Bergen og Oslo|forfatter=Grieg, Sigurd|forlag=Akademiet|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1933}}</ref>

=== Middelalderen ===
Bryggen var en av de fire [[Fjerding|fjerdingene]] byen var delt i etter [[Magnus Lagabøtes bylov]] av 1276, i senmiddelalder og på 1500-tallet. Lensregnskapene fra 1520-årene nevner fjerdingene ved navn: Bryggen, Øvregaten, [[Vågsbunnen]] (Korskirkens kvarter) og [[Strandsiden (Bergen)|Stranden]].<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084|tittel=Bergen byleksikon|forfatter=Hartvedt, Gunnar Hagen|forlag=Kunnskapsforlaget|isbn=8257310360|utgave=2.|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1999}}</ref>

Av byens 7&nbsp;000 innbyggere på 1400-tallet var omkring tusen tyske.<ref name=":13">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084|tittel=Bergen byleksikon|forfatter=Hartvedt, Gunnar Hagen|forlag=Kunnskapsforlaget|isbn=8257310360|utgave=2.|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1999}}</ref> [[Sverre Steen]] anslår at byen før 1350 hadde omkring 10&nbsp;000 innbyggere, av disse var kanskje tusen tyske.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051604099|tittel=Bergen: byen mellom fjellene : et historisk utsyn|forfatter=Steen, Sverre|forlag=I kommisjon hos Eide|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1969}}</ref> Tre av kirkene var tyske.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061308210|tittel=Tatt og forlatt: lettferdige kvinner i Bergen|forlag=Det hanseatiske museum og Schøtstuene|isbn=8292241000|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2000}}</ref>

Hanseatenes samfunn på Bryggen var et lukket mannssamfun som i utgangspunktet besto bare av menn som var utsendt fra hjemlandet. Kvinner hadde ikke adgang til Bryggen og de ansatte hadde ikke lov til å gifte seg. Dette bidro særlig på 1400-tallet til oppblomstring av vertshus og prostitusjon langs gaten utenfor den egentlige Bryggen, særlig i området kalt ''Kopr'' (under [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]]) og langs Øvregaten. Noen av tyskerne hadde faste [[Frille|friller]] og i mange tilfeller ble frillene og deres barn tatt godt vare på. I katolsk tid var kirkens menn pålagt sølibat og de prostituerte hadde en del geistelige som kunder.<ref name=":22">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061308210|tittel=Tatt og forlatt: lettferdige kvinner i Bergen|forlag=Det hanseatiske museum og Schøtstuene|isbn=8292241000|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2000}}</ref><ref name=":8">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062138109|tittel=Bryggen guide|forlag=Mangschou forl. & Stiftelsen Bryggen|isbn=8291948216|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2004}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031108279|tittel=Hanseatene og Bryggen i Bergen|forfatter=Ersland, Geir Atle|forlag=Kapabel|isbn=8281630035|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2005}}</ref> 

=== Nedgang for hanseatene ===
[[Fil:Bryggen Tyskebryggen (9216458640) (2).jpg|thumb|[[Tørrfisk]] fraktet til Bergen ble kvalitetssortert og lagret før eksport. {{Foto|Anders Beer Wilse}}]]
[[Fil:Fredrik Meltzer2.jpg|thumb|[[Eidsvollsmann]]en [[Fredrik Meltzer]] drev handelsgården Dramshusen på Bryggen og var «overvrager» i Bergen fra 1825.]]
[[Fil:Bryggen vinkjeller.jpg|miniatyr|Ruinen etter [[Bergens gamle rådstue|rådstuen]] ved Nikolaikirkeallmenningen.{{Foto|Øystein H. Brekke (2006)}}]]
Fra 1500-tallet ble Hansaforbundet svekket. Flere medlemmer av [[det tyske kontor]] tok bergensk borgerskap og byborgere tok fra 1600-tallet gradvis over handelshusene på Bryggen. Det tysk kontor ble nedlagt i 1754.<ref name=":82">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062138109|tittel=Bryggen guide|forlag=Mangschou forl. & Stiftelsen Bryggen|isbn=8291948216|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2004}}</ref>

På slutten av 1500-tallet ble hanseatenes stilling svekket, blant annet i lensherre [[Christoffer Valkendorf|Christoffer Valkendorfs]] tid. Lensherre [[Erik Rosenkrantz]] foreslo i 1562 å anlegge brede [[Allmenninger i Bergen|allmenninger]] vinkelrett på Vågen og gaten for å hindre branner å spre seg. I 1580-årene ble det også pekt på behovet for å isolere «Byen» fra Bryggen med brede allmenninger i hver ende.<ref name=":02">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308015|tittel=Øvregatens krønike|forfatter=Kloster, Robert|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1957}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022948072|tittel=Vågsbunnen|forlag=Hordaland fylkeskommune, Kulturlandskapssenteret|isbn=8273260437|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1997}}</ref>

Mange norske borgere slo seg ned på den andre siden av vågen, [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]], og utviklet der en ny bydel med [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] som trafikkåre.<ref name=":03">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308015|tittel=Øvregatens krønike|forfatter=Kloster, Robert|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1957}}</ref> På 1600-tallet ble Strandsiden et viktig handelstrøk og [[Torget (Bergen)|torget]] ble flyttet fra Bryggen (Nikolaikirkeallmenningen) til [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]] (der det fortsatt ligger).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010408029|tittel=Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000: Bryggens museum 24. mai-24. september 1995|forfatter=Nielsen, Mona|forlag=Bryggens museum|isbn=8290289618|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> 

=== Handelsgårdene på Bryggen ===
Handelsgårdene på Bryggen fungerte som lagerboder for  varer for eksport og import. [[Korn]] fra [[Sentral-Europa]] ble importert og [[tørrfisk]] fra [[Nord-Norge]] ble eksportert. Under vår- og høststevnen var bodene fulle av tørrfisk som skulle eksporteres. Tørrfisk var en viktig handelsvare for de katolske landene, som benyttet seg av tørrfisken under [[faste]]n.

Frontbygningene på Bryggen ble innredet som sjøstuer. Disse sjøstuene var som regel inndelt i pakkboder og gårdskleve på grunnplanet og ytrestue, stue, indrestue og pakkstue i andre etasje. Rommene i tredje etasje bestod som regel av husbondkleven, gesellkleven, drengekleven, [[schøtstue|setstuer]] og lagerboder.

Når tørrfisken nordfra nådde Bryggen i Bergen, ble den først losset og deretter samlet i lagerbodene for oppbevaring. Fisken ble ikke gjort klar for eksport før vår- eller høststevnet var forbi, da dette var svært travle perioder. Det var gårdenes drenger som hadde ansvar for å forberede fisken for salg i form av å kappe nakker og sporder (halen) på hver sin arbeidsstasjon. Tørrfiskvrakingen, kvalitetsbestemmelsen og sortering av tørrfisken, ble overlatt til kjøpmannens nestkommanderende, [[gesell]]en eller [[vraker]]en, med ansvar for å vurdere fiskens verdi etter størrelse og kvalitet.

Handelssamfunnet på Bryggen var strengt lagdelt, både i den [[Hansaforbundet|hanseatiske perioden]] og senere. Unge menn kom inn i fellesskapet som stuedrenger (''Stabenjungen'') med oppgaver knyttet til dagliglivet i stuene, etter 3-4 år avanserte de til skutedrenger (''Schutenjungen'') som hadde oppgaver blant annet knyttet til lossing og lasting av [[Jektefarten|nordlandsjektene]]. Etter enda noen år kunne de avansere til [[gesell]], etter å ha avlagt prøve i handelslære, varekunnskap og regning. Kontoret hadde også sin egen [[jurisdiksjon]], samt et eget skolesystem hvor [[dreng]]er gikk i lære. Det var strenge leveforhold, hvor det var forbudt for medlemmene å omgås innbyggerne i Bergen. Hanseater skulle også leve i [[sølibat]] så de ikke fikk barn som kunne gjøre krav på verdier som sin farsarv. Forbudet ble ikke overholdt, og i [[Lübeck]]s [[arkiv]]er ligger [[testament]]er hvor hjemfarne hanseater navngir [[frille]]n de hadde i Bergen, og eventuelle barn i forholdet.<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/2928/45434486.pdf?sequence=1&isAllowed=y Åshild Fedøy Salomonsen: «Prostitusjon i bylandskapet» (s. 6-7), UiB 2008]</ref>

Opprinnelig hadde tyskerne bare tillatelse til å «sitte» (dvs. handle) i Bergen i tiden mellom [[Korsmesse vår|korsmesse om våren]] (3. mai) og korsmesse om høsten (14. september); men gradvis ble de «vintersittere».<ref>[[Stephan Tschudi-Madsen]] m.fl.: ''Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral'' (s. 57), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0</ref> Omkring 1259 overvintret flere av dem i Bergen som leietakere hos norske gårdeiere på Bryggen, og en tysker ble snart huseier selv. Vintersittingen muliggjorde fordelaktige oppkjøp i vinterhalvåret og tidlig utskiping om våren. Likevel nektet tyskerne å betale [[tiende]] i Bergen, så [[Håkon Håkonsson|kong Håkon]] forordnet at fremmede som leide hus i byen i 12 måneder, måtte regnes som fastboende og var pliktige å yte tiende og annet på lik linje med nordmenn. I 1250 var det sluttet freds- og handelsavtale mellom kong Håkon og Lübeck som garanti for gjensidige [[frihandel]] mellom nordmenn og lybekkere, gjensidig hjelp mot overfallsmenn og vilkår i Norge som det tidligere hadde vært. Tyskerne var imidlertid ikke fornøyd med [[rettssikkerhet]]en de opplevde. Norsk vrakrett utsatte hanseatene for regulær plyndring når skipene deres [[forlis]]te langs norskekysten. I tillegg mente kjøpmenn fra [[Hamburg]] seg utsatt for en falsk drapsanklage i Bergen. Denne frikjente [[Magnus Lagabøte]] dem for senere.<ref>[[Knut Helle]]: ''Norge blir en stat 1130–1319'' (s. 132), Universitetsforlaget, 1974, ISBN 82-00-01323-5</ref>

Byloven av 1276 forutsatte at det også var utlendinger blant beboerne i norske bygårder, og presiserer at de må dele offentlige byrder som [[vete]]vakt og [[leidang|ledingskatt]], samt «skipdrått» (dvs. ilandtrekking av skip i byen). Sommeren 1278 fremforhandlet tyske utsendinger flere fritak med Magnus Lagabøte i [[Tønsberg]]. Et [[kongebrev]] sikret dem fritak for skipdrått, som byloven ellers påla alle kjøpmenn som oppholdt seg tre netter eller mer i Bergen, samt rett til å kjøpe huder og smør i mindre partier på brygger og i fartøy i sommermånedene. (Ellers var det lovpålagt at handel foregikk i hus eller på torg.) Det ble også foretatt endringer i norsk strandingsrett, slik at hanseatene fikk beholde alt gods de berget ved egen innsats etter skipsforlis. Ingen fikk lenger fjerne vrakgods de ikke hadde oppgitt.<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130–1319'' (s. 144)</ref>

[[Erik av Pommern]]s strid med grevene i [[Holstein]] ble merkbar i Norge da hanseatene vedtok å stenge kontoret på Bryggen. Våren 1427 forlot de Bergen, og kom først tilbake seks år senere. I mellomtiden var Bergen blitt utsatt for to forferdelige angrep av [[vitaliebrødrene]], som også var kjent for plyndring av hanseatisk eiendom.<ref>[[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]] og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 80), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4</ref>

I 1440 innkom det klager på at tyske kjøpmenn som satte opp hollenderboder på [[Strandkaien (Bergen)|Stranden]], jaget hollenderne vekk og slengte varene deres i sølen. Mer enn hundre bevæpnede hanseater skulle også ha trengt inn på Bergens rådstue tirsdag etter St. Peters dag (23. februar), og jaget rådmennene med [[øks]]er og [[kårde]]r.<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 84), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref> Konfliktene toppet seg med Olav Nilsson som [[høvedsmann]] på [[Bergenhus]]. Han opprettholdt en uforsonlig linje mot hanseatene og ble avsatt i 1453; men alt i 1455 var han tilbake etter å ha presset Erik av Pommern til å gjeninnsette seg. I mellomtiden hadde han drevet som [[kaprer]] og plyndret hanseatiske skip. Vel kunne Nilsson påpeke at hanseatene bare motvillig innordnet seg norsk lov; men en tidligere sjørøver som høvedsmann kunne de ikke tolerere. I 1455 var byen vitne til at bevæpnede hanseater jaget Nilsson, biskopen og følget deres utover mot [[Nordnes]] der de søkte tilflukt i [[Munkeliv kloster]]. Mens Nilsson klatret opp i tårnet, satte hanseatene klosteret i brann. De betalte for gjenoppbyggingen, men boten til Nilssons etterlatte nektet de å betale. Nok forelå det rettskraftig dom om slik bot, men kong [[Christian I]] forfulgte ikke saken ettersom han hadde tatt opp store lån av hanseatene til krigføringen sin.<ref>Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 129-30)</ref>

=== Bergens maktsentrum ===
Bryggen var tidligere sentrum for byens verdslige makt. [[Maria Gildeskåle]] er første gang omtalt i [[Magnus Lagabøtes bylov]] av 1276, og var den gang møtested for bylovtinget. Bygningen lå ved Mariakirkegården og fungerte som byens første «rådhus», stedet hvor byadministrasjonen og bymøtet skulle samles ifølge byloven. Bygningen er i dag en ruin, plassert mellom [[Bryggens Museum]] og Mariakirken. Opprinnelig lå bygget som en bakre eller nordre del av bryggegården [[Gullskoen]].

Den nye [[Bergens gamle rådstue|rådstuen]] ble oppført omkring år 1300-15. Den lå midt på Bryggen, ved Nikolaikirkeallmenningen, hvor også torget lå. Rådstuen var i bruk til 1560-årene. [[Christoffer Valkendorf]] var [[lensherre]] på [[Bergenhus festning|Bergenhus]] fra [[1556]] til [[1560]]. Etter at Valkendorf ankom Bergen ble det begått flere uoppklarte mord i noen av byens mange [[bordell]]er. Valkendorf fikk revet en rekke av bordellene, og i stor grad avviklet hanseatenes [[privilegium|privilegier]] og [[monopol]] i Bergen. De tyske håndverkerne ble tvunget til å overholde norsk lov og fikk valget mellom å sverge troskapsed til kongen eller reise. I 1559 måtte 59 tyske håndverkere reise. I 1560-årene ble Bergens maktsentrum gradvis flyttet fra Tyskebryggen til dagens plassering, ved Christoffer Valkendorfs tidligere privatbolig på Rådstuplass, det som i dag kalles [[det gamle rådhuset]].

=== Bryggen i dag ===
[[Fil:Bergen (9216458288) (2).jpg|thumb|Murbryggen.]]
[[Fil:Bryggen in Bergen, Norway (6949770002).jpg|thumb|Bryggen, 12. juni 1930.]]
[[Fil:Houses in Bryggen (Norway).jpg|thumb|Svensgårdens passasje.]]
De historiske trebygningene fra 1702 fikk kledning på 1800-tallet. De bevarte bygningene på Bryggen idag består av følgende gårdsrekker, regnet fra syd: [[Holmedalsgården|Søndre og nordre Holmedalsgård]], [[Bellgården]], [[Jacobsfjorden]] (Hjortegården), [[Svensgården]] (dobbelgård), [[Enhjørningen]], [[Bredsgården|søndre og nordre Bredsgård]] og [[Bugården (Bergen)]].

=== Svensgårdens hode med tre ansikter ===
Over inngangen til Svensgården henger et utskåret hode med tre ansikter i treverk, en kopi av en original i [[marmor]].<ref>{{Kilde www |url=http://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Apotekdyr_og_-fugler&printable=yes |tittel=Bilde (på høyre side) |besøksdato=2010-06-03 |arkiv-dato=2012-03-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120303113613/http://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Apotekdyr_og_-fugler&printable=yes |url-status=yes }}</ref> Konservator Jan Hendrich Lexow har i årbok for [[Stavanger]] museum i 1957 argumentert for at originalen var en gave til kong [[Håkon Håkonsson]] fra den tysk-romerske keiseren [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Fredrik 2.]] Lexow mente at hodet var lagd av en billedhogger i Sør-Italia som et [[symbol]] på den treenige [[Gud]]. Fredrik 2. holdt [[hoff]] i [[Palermo]]. Han og kong Håkon utvekslet gaver, og Lexow mente at hodet nettopp kan ha vært en slik gave fra perioden 1230-40. Videre antok han at hodet fikk en sentral plass i Store Kristkirke, som lå nord for Håkonshallen og var kroningskirke. Da Store Kristkirke blev revet på ordre fra [[Eske Bille]] i 1531, mente Lexow at hanseatene tok vare på hodet og tok det i bruk som merke for Svensgården, som på den tiden ble gjenoppbygd etter en brann. Slik markering av gårdene var viktig på et tidspunkt hvor mange verken kunne lese eller skrive. Hodet på Svensgården har få paralleller i europeisk kunst, og utformingen af neser, munn og skjegg peker etter Lexows mening mot [[antikken]], da det kristne gudsbildet ennå ble påvirket av portretter av [[Zevs]].<ref>"Magasinet" (s. 19), ''Bergens Tidende'', 20. januar 2007.</ref>