Redigerer Brunhilda av Austrasia (avsnitt)

=== Første ekteskap ===
[[Fil:Mariage de Sigebert et Brunehaut - Grandes Chroniques de France BNF Fr2610 f31r.jpg|thumb|left|upright|Brunhilda blir gift med Sigibert,  ''Grandes Chroniques de France''.]]
Det vestgotiske kongsemnet Atanagild (554-67) ba keiser [[Justinian]] om hjelp, og keiseren sendte en liten hær som sikret Atanagilds stilling, men la samtidig den sørvestlige delen av landet under [[Bysants]]. Forskanset i Toledo forsøkte Atanagild å bekjempe Bysans' forsøk på ekspansjon. Trusselen fra frankerne søkte han å eliminere ved å gifte sine døtre bort til dem.<ref>Heikki Kirkinen: Europa blir til (s. 54-56)</ref> 

I 567 ble  Brynhilda gift med kong [[Sigibert I]] av Austrasia, sønn av [[Klotar I]], sønnesønn av [[Klodvig I]], som hadde sendt en [[ambassadør]] til Toledo med mengder av gaver for å overtale Atanagild. Datteren var da rundt 24 år gammel og reiste nordover for å møte sin kommende ektemann i [[Metz]]. Ved sitt ekteskap konverterte hun til [[katolisisme]]n.<ref>[[Gregor av Tours]], IV.27.</ref>

Sigiberts far Klodvig hadde forent de fire frankiske kongerikene, men etter hans død arvet Sigibert og hans brødre hver sin del av riket, i henhold til frankisk lov og skikk. Ifølge [[historiker]]en [[Gregor av Tours]] var Sigiberts [[ekteskap]] med en vestgotisk prinsesse en kritikk av sine brødres valg av hustruer. Istedenfor å gifte seg med en lokal kvinne av lav [[ætt]], valgte Sigibert å gifte seg med en prinsesse med god utdannelse og moral, foruten en stor [[medgift]].

Som en reaksjon på Sigiberts ekteskap valgte hans bror [[Kilperik I]] av [[Neustria]] ([[Soissons]]) å utligne brorens fordel ved å innlede ekteskapsforhandlinger om Atanagilds andre datter, Galswintha. Ifølge Gregor av Tours skyldtes dette misunnelse over brorens ekteskap med Brunhilda,<ref>Gregor av Tours, IV.28.</ref> ettersom Atanagild en betydningsfull konge å inngå [[dynasti]]sk [[allianse]] med. En rikelig medgift veide antagelig også tungt. Imidlertid satte Atanagild som betingelse for ekteskapet at Kilperik sendte fra seg sine andre hustruer og [[frille]]r. Det lovet han, men etter at han ble gift med Galswintha (som Gregor sarkastisk kommenterte at han elsket høyt, «for hun kom med en stor medgift») viste det seg at han hadde beholdt en av frillene sine, [[Fredegund]]. Galswintha ville reise hjem til Toledo, men det nektet han henne, og en morgen ble hun funnet kvalt i sengen sin. Ingen beviser pekte mot Kilperik eller Fredegund, og kort tid etter giftet han seg med frillen. I tillegg nektet han å sende medgiften tilbake.
[[Fil:Galswinthe & Chilperic00.jpg|thumb|En framstilling hvor Kilperik kveler sin hustru Galswintha i hennes seng. ''Grandes Chroniques de France''.]]
For Brunhilda var det åpenbart hvem som var skyldig i søsterens død, og hun verken glemte eller tilga. Hun avskydde Fredegund, og det gjensidige hatet mellom de to kvinnene førte til at deres ektemenn gikk til krig mot hverandre.<ref>Gregor av Tours, IV.47</ref> Sigibert overtalte sin andre bror, den eldre [[Guntram]] av Burgund, til å megle mellom dronningene. Han besluttet at Galswinthas medgift bestående av [[Bordeaux]], [[Limoges]], [[Cahors]], [[Béarn]] og Bigorre skulle overføres til Brunhilda som skadeerstatning. Imidlertid var ikke Kilperik villig til å oppgi disse byene. Biskop [[Germain av Paris]] klarte å fremforhandle en [[fredsavtale]] mellom brødrene, men den varte ikke lenge.

Mellom 567 og 570 fødte Brunhilda tre barn: [[Ingund]], Chlodosind, og [[Childebert II av Austrasia|Childebert]].

Freden mellom brødrene ble brutt i 573 av Kilperik da han invaderte Sigiberts område. I et påfølgende slag ble Kilperik beseiret, og måtte flykte til [[Tournai]]. Sigibert tok [[Poitiers]] og [[Touraine]] i besittelse og underla seg store deler av Kilperiks rike. Folket i [[Paris]] hyllet Sigibert som erobrer da han kom til byen i følge med Brunhilda og deres barn. Biskop Germain skrev til Brunhilda og ba henne overtale sin mann til å gjenopprette freden og spare sin bror. Samtidige krøniker hevder at hun ignorerte dette, og Sigibert dro ut for å beleire Tournai. Fredegund gjorde sitt for å hjelpe sin ektemann ved å sende to [[snikmord]]ere. I 575 klarte morderne å komme seg inn til Sigibert ved [[Vitry-en-Artois]] og stakk ham ned med forgiftede dolker. Han rakk akkurat å seire før han ble drept. Det endret hele situasjonen. Brunhilda ble tatt til fange og satt i [[forvaring]] i [[Rouen]].<ref name="Thatcher">Thatcher, Oliver Joseph; Schevill, Ferdinand (1896): [https://books.google.no/books?id=EFcMAAAAYAAJ&pg=PA93&lpg=PA93&dq=Brunhilda+of+Austrasia&source=bl&ots=DYsdrtuJ3Y&sig=YjHb2ymBoigq8bnWoryW9TbG-e4&hl=en&sa=X&ei=x1qXVK62HsSZNtDSgqgF&redir_esc=y#v=onepage&q=Brunhilda%20of%20Austrasia&f=false ''Europe in the Middle Age''], C. Scribner's Sons</ref>