Redigerer
Brovst
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == Brovst kirke er fra 1100-tallet, og i utkanten av Brovst ligger [[herregård]]en Bratskov fra 1300-tallet. Hovedbygningen som står i dag er fra 1550, og sidefløyene er fra 1750. Sørøst for Brovst ligger herregården Oxholm, tidligere et [[benediktinerkloster]] kalt Ø [[kloster]] fra rundt 1175.<ref>[https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/oxholm Oxholm herregård]</ref> Sørvest for Brovst ligger Kokkedal slott, nå [[hotell]],<ref>[https://www.visitnordvestkysten.dk/nordvestkysten/planlaeg-din-tur/kokkedal-slotshotel-restaurant-gdk634802 Kokkedal slottshotell]</ref> fra rundt år 1400.<ref name="Han">[http://hanherred.dk/turist/brovst/ Han Herred - ''Brovst – med de smukke herregårde''], besøkt 19. juni 2019.</ref> I [[1875]] beskrives Brovst som «''Brovst med Kirke, Præstegaard og Skole''».<ref>[https://runeberg.org/trap/2-5/0146.html J.P. Trap: ''Kongeriget Danmark''; 2. Udgave 5. Deel. Amterne Hjørring, Thisted, Aalborg, Viborg og Randers; Kjøbenhavn 1875; s. 102] (Project Runeberg), besøkt 19. juni 2019.</ref> 1 km nord for denne kirkelandsbyen, sammen med noe bebyggelse der, ble det bygd et misjonshus i 1887 og sykehus i 1892. Stasjonsbyen Brovst vokste opp da Fjerritslev-[[Frederikshavn]] jernbane ble anlagt fra 1897 med en jernbanestasjon ved Bratskov. Denne stasjonen er nå revet, men 1,5 km av togskinnene er bevart. I 1901 beskrives byen som «''Brovst med Kirke, Præstegd., Skole, Missionshus (opf. 1887), Amtssygehus (opf. 1892 efter Tegn. af Arkitekterne Wiinholt og Hagerup; Plads for 22 Patienter), Apotek, Lægebolig, Dyrlægebolig, Sparekasse (opr. 28/4 1869...Antal af Konti 659), Købmandsforretninger, Mølle, Bageri, Farveri, samt Jærnbanestation, 1/2 Fjerdingvej fra Kirken, hvor der er en By med Skole, Andelsmejeri, Dampmølle, 2 Møller, Dampsavværk, Købmandsforretninger m.m.''»<ref>[https://runeberg.org/trap/3-4/0189.html J.P. Trap: ''Kongeriget Danmark'', 3. udgave, 4. bind 1901, s. 169] (Project Runeberg), besøkt 19. juni 2019.</ref> Brovst har to minnesteiner som vedrører [[Genforeningen i 1920|Slesvigs gjenforening med Danmark i 1920]]. I en liten lund øverst på Bøge bakker står Jyllands største gjenforeningsstein, avdekket 15. juni 1921 (på ettårsdagen for gjenforeningen).<ref>[http://ambirk.eu/genforeningsstene/brovst_1.htm Danmarks genforeningssten: Brovst (1)]</ref> På [[kirkegård]]en står nord for inngangen en gjenforeningsstein som også minner om Brovst sogns 11 falne i [[Første slesvigske krig|treårskrigen i Slesvig]].<ref>[http://ambirk.eu/genforeningsstene/brovst_2.htm Danmarks genforeningssten: Brovst (2)]</ref> Ved kirken er det også en minnestein vedrørende frigjøringen i i 1945. === Folketall === Brovst Kirkeby og Brovst Stasjonsby er i dag smeltet sammen til ett [[tettsted]], men folketallet har utviklet seg som følger: {| class="wikitable"<ref>Diverse folketellinger</ref> |- ! År ! Brovst Kirkeby ! Brovst Stationsby |- | 1906 | style="text-align: right;"| | style="text-align: right;"|322 |- | 1911 | style="text-align: right;"|390 | style="text-align: right;"|505 |- | 1916 | style="text-align: right;"|335 | style="text-align: right;"|653 |- | 1921 | style="text-align: right;"|394 | style="text-align: right;"|676 |- | 1925 | style="text-align: right;"|390 | style="text-align: right;"|955 |- | 1930 | style="text-align: right;"|374 | style="text-align: right;"|1034 |- | 1935 | style="text-align: right;"|318 | style="text-align: right;"|1212 |- | 1940 | style="text-align: right;"|268 | style="text-align: right;"|1278 |- | 1945 | style="text-align: right;"|246 | style="text-align: right;"|1411 |- | 1950 | style="text-align: right;"|234 | style="text-align: right;"|1567 |- | 1955 | style="text-align: right;"|267 | style="text-align: right;"|1622 |- |}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon