Redigerer Bronsealderen (avsnitt)

== Midtøsten og det østlige middelhavsområdet ==
Bronsealderen i [[Midtøsten]] er delt inn i tre hovedperioder (datoene er tilnærmete):

{| class="wikitable" width="60%"
|- 
! Periode
! Eksempel på kultur
! Forkortelse
|- 
| Tidlig bronsealder
| Ca 3500-2000 f.Kr.
| EBA
|- 
| Midtre bronsealder
| Ca 2000-1600 f.Kr.
| MBA
|- 
| Sen bronsealder
| Ca 1600-1200 f.Kr.
| LBA
|}

Hver hovedperiode kan bli delt inn i kortere underkategorier som EB I, EB II, MB IIa etc.

[[Fil:Minoan copper ingot from Zakros, Crete.jpg|thumb|200px|Støpeblokk av kobber fra bronsealderen funnet på [[Kreta]].]]Bronsealderen i [[Midtøsten]] og i det østlige [[Middelhavet|middelhavsområdet]] ble preget av perioder av sentralisering og desentralisering. Dog var den politiske og økonomiske grunnen bystater og disses regionale områder. I visse perioder ble områder kontrollert og sentralisert av en dominerende by eller herskerfamilie.

Den første var [[Uruk]] og dennes urbanisering skjedde i begynnelsen og midten av 3000-tallet f.Kr. Deretter kom området til å bestå av konkurrerende bystater hvor kontrollen over større områder bare kunne opprettholdes i løpet av kortere tid. Etter denne tiden kom en tid med politisk sentralisering som begynte med [[Sargon av Akkad]]. Deretter var det igjen konkurrerende bystater som kriget om makten. Denne perioden ble etterfulgt mellom ca. 1500 f.Kr. til 1200 f.Kr. av [[Mykene]] i dagens [[Hellas]], [[hettittene]] i dagens [[Tyrkia]], [[Assyria]], [[Babylonia]] og [[Egypt]]. Disse statene hadde en nedgangsperiode i løpet av 1200-tallet f.Kr., noe som resulterte i folkevandringer og uår.

Mellom hver periode av sentralisering og desentralisering ble etterfulgt av en tid med krise og krig, invasjoner fra ulike stammer og etterfølgende ødeleggelser av byene. En del av disse krisene kan forbindes til klimaforandringer, eksempelvis de forandringer som skjedde rundt 2300 f.Kr. og tilsvarende da Uruk kollapset rundt 3000 f.Kr. med folkeforflytninger som resultat.

I løpet av hele bronseperioden kan man skimte en større evne til å kontrollere territorier og til å kreve tributter og skatter. I begynnelsen av 2000-tallet f.Kr. finnes det store områder i bystatene av frie jordbrukseiere utenfor byenes kontroll mens det i slutten av 2000-tallet f.Kr. hadde bystatene full kontroll over undersåttene.

Privatiseringen økte i løpet av 2000-tallet f.Kr. i [[Mesopotamia]], spesialisering og selvstendige handelsmenn organisert i familieforetak og laug ble utviklet parallelt med Midtøstens bystater og man kan se selvstendige handelsforetak fra begynnelsen av 1000-tallet f.Kr. bli stadig mer tydelig i de arkeologiske funnene i karavanerutene mellom [[Assur]] og [[Kanesh]].

Balansen mellom tempel og palass-samfunnet og den private foretaksvirksomheten av frie bønder, håndverkere og slaver ble endret gradvis over tid. En følge av denne var at skyldsettingen hos privatpersoner økte og ettersom staten ikke lenger utjevnet all skyld som man av tradisjon hadde gjort tidligere innebar det at mennesker flyttet til andre områder og land. Bystatene var således multietniske og flere språk ble talt av beboerne, fra handelskoloniene til innvandrede grupper som håndverkere, handelsmenn, bønder og soldater. Disse kom i bestemte perioder til å dominere og tok over når statene var på nedgang. [[Hurritter]] i det nordligere Mesopotamia og [[Syria]], [[kassitter]] i [[Babylonia]] og [[hyksos]]er i Egypt er eksempler på dette. Lojaliteten lå ikke i det etniske eller til et bestemt språk, men hos kongen i bystatene. Det er en av forklaringene til det enorme kontaktnettet som ble utviklet i [[Eurasia]] i løpet av bronsealderen.

Lederskaper var [[teokrati]]sk og lederne hadde en direkte forbindelse til gudene. Kongene gjennomførte ritualer som om de var guder og guder kunne stundom være mennesker. Stilen og ritualene varierte, men båndene mellom gud og lederskapet var sterke. Handel, reiser og esoterisk kunnskap var en integrert del av maktutøvelsen.