Redigerer Bro, bro brille (avsnitt)

==Fortolkning==
Forskere har stadig vært inne på at leken slik den er overlevert ved våre breddegrader bærer i seg en frodig blanding av kristne og førkristne motiver.

===Sangteksta===
Enkelte bruer kan visuelt omtales som «Bro, bro brille». Folklorister oppfatter likefullt det [[alliterasjon|allitererende]] innledningsformularet som en forvanskning. I mange norske og svenske varianter heter det «bru breie/brua den brede/bro breja» – noe som antas å være mer opprinnelig. I en del varianter blir bruas visuelle uttrykk utdypet. I versjoner fra Hedmark, Telemark, Rogaland og Oppland handler det om en bru med «stolper/stolpa(r)» og «nagler/nagla(r)». I tyske varianter finner vi følgende dialog mellom portholdere og farmenn: «Was wollet ihr?« «Über die goldene Brücke fahren.» Slike skildringer har ført til at «Bro, bro brille» ofte fortolkes i lys av den mytologiske brua over grenseelva som skiller levende fra døde. I norske folkeminne finner vi brua omtalt som «Jeddarbrui/Gjallarbrui» bl.a. i ''[[Draumkvedet]]''. 
:''Kjæm eg mæg at Jeddar Broi'' 
:''ho hænge so högt i Vinde''
:''ho va fast mæ Krokar sleji'' 
:''aa Nagle mæ kvorjom Tinde.''<ref>''Draumkvedet'' etter [[Anne Lillegård]] i flg. originaloppskrift ved Olav Grasberg</ref>

:''Eg hev gengid gjallarbrui'' 
:''hon er baade bratt og breid''<ref>''Draumkvedet'' etter [[Nils Sveinungsen]] i flg. originaloppskrift ved M. B. Landstad</ref>
Denne brua er i [[norrøn mytologi]] gulltekt, fører nord og ned til [[Hel (navn på underverdenen)|Hels rike]] og heter «[[Gjallarbrú]]».

«Klokka ringer ell've» kan med bibelens dommedagsprofetier i bakhodet forstås som et dramatiserende faresignal: nå begynner «den siste time».

«Keiseren står på sitt høyeste slott, så hvit som en mann, så sort som en brann» er tvetydig. Er det keiseren som er hvit og sort, eller er det slottet? På vestlandet forekommer også en annen variasjon med:«Keiseren står på sitt høyeste slott, ser ut over vann, ser ut over land.» I flere mindre kjente danske versjoner finner vi en «långbjænned mær, så swot som kul, så hvidt som kridt». Mærra i de danske versjonene framstår som en slags hybrid mellom to mektige mytologiske kvinneskikkelser, [[Modgunn|Móðguðr (Gjallarbruas vokterinne)]] og [[Hel (underverdenens herskerinne)]]. I [[Hermod]]s ritt til Hel fortelles det at «Móðguðr er nefnd mær sú er gætir brúarinnar», mens Hel skildres som halvt hvit eller menneskefarga og halvt svart eller blå, halvt levende og halvt død.<ref>Snorre Sturlason: ''[[Den yngre Edda]]'', «Gylfaginning»</ref> Forøvrig har mange ''Bro, bro brille''-varianter en oppsjekkende dialog mellom de som står og de som går. I valdresvarianten heter det f eks: «Kostan mann æ du?» «E e kongens Fiskemann.» Til sammenligning spør Móðguðr om Hermods navn og herkomst før hun slipper ham over til [[dødsriket]].

«Fare, fare krigsmann. Døden skal du lide.», her blir fare- og dødsmotivet lagt ut i klartekst.

«Den som kommer aller sist ...», vil trolig si den som taper runden, og

«... skal i den sorte gry-y-y-y-y-te.», er et situasjonsbilde fra dødsriket prega av forestillinga om et flammende [[Helvete (religion)|Helvete]]/[[Gehenna (Dal utenfor Jerusalem)|Gehenna]], en forestilling utvikla til dramatiske høyder i senmiddelalderen (motsatt f.eks. skildringer av Helheimen som på sitt frykteligste var iskaldt).

===Drakampen===
[[Fil:Reims-Portail_Nord-Jugement_Dernier 3.jpg|thumb|350px|Kampen om de døde var et tilbakevendende tema i middelalderen. Fotoet viser et [[dommedag]]srelieff på nordportalen av [[Notre-Dame de Reims]] i [[Reims]] i Frankrike fra 1200-tallet.]]
[[Fil:Devil_medium.jpg|thumb|upright|Illustrasjon i ''[[Codex Gigas]]'', «Djevelens Bibel», fra 1200-tallet.]]

Lekens høydepunkt, den avsluttende drakampen, kan leses [[metafor]]isk. Det dreier seg dypere sett om en kamp for å vinne «de døde» (et yndet dramatisk motiv som også er å finne bl.a. i ''Draumkvedet'' og middelalderens [[mysteriespill]]). I eldre skandinaviske nedtegninger av leken er det som regel «sol» og «måne» som står mot hverandre. [[Månen]] er underverdenens «sol» i ymse sammenhenger, jf. også ''[[Draumkvedet]]s'' [[Lyrikk|lyriske]] omkved «Månen skine og vegjine falle sò vie». I noen europeiske tradisjoner og i Amerika finns det eksempler på at det kjempes mellom engler og djevler. I en nedtegning fra Sverige blir fangen rett og slett spurt: «Vil du til Gu’far eller til Fan».