Redigerer Britisk India (avsnitt)

== Styre ==
Utover på [[1800-tallet]] hadde kommunikasjonene, særlig [[jernbane]]n, blitt utbygget, og det ble opprettet flere universiteter. En del indere ble gjennom Indian Civil Services rekruttert til offentlige stillinger, men alle høyere stillinger og embeter var forbeholdt briter.<ref>[http://snl.no/India/europeerne_i_India Europeerne i India] {{Wayback|url=http://snl.no/India/europeerne_i_India |date=20110629231707 }} Store norske leksikon</ref> I forbindelse med opprettelsen av Britisk India, ble det lovet at også lokalbefolkningen skulle bli utnevnt til offentlige embeter etter «utdannelse, dyktighet og ubestikkelighet, uansett rase eller religion», men i praksis oppnådde inderne meget sjelden høyere embeter.<ref name="snl" /> Dette skapte et stadig større press på de britiske myndighetene, da stadig flere indere fikk høyere utdannelse i Storbritannia med årene, og kravene om deltakelse i styret av landet ble sterkere. 

=== Kongresspartiet ===
[[Fil:Bal Gangadhar Tilak.jpg|mini|left|[[Bal Gangadhar Tilak]] ]]

I 1885 ble det fra disse miljøene tatt initiativ til å stifte [[Kongresspartiet]], som imidlertid forsikret sin lojalitet til britene og konsentrerte seg om indre politiske og sosiale spørsmål. 

En radikalisering fram til 1890-årene førte til en mer politisk radikal nasjonalistisk retning under ledelse av [[Bal Gangadhar Tilak]], og i 1907 fremsatte kongresspartiet for første gang kravet om ''swaraj'' (selvstyre).<ref name="snl" />

=== Første verdenskrig ===
Under [[første verdenskrig]] hadde India bidratt med mer enn en million mann til de britiske styrkene, og slik bidratt til [[De allierte (første verdenskrig)|den allierte]] seieren. Den britiske kolonihæren besto også hovedsakelig av indere.<ref name="snl" /> Dette gav [[Indisk selvstyrekamp|den indiske selvstyrebevegelsen]] ny støtte, kombinert med en økt [[industrialisering]]. Den nye industrien forlangte tollbeskyttelse, samtidig som den framvoksende nye [[Arbeiderklasse|arbeiderklassen]] organiserte seg. Kongresspartiets krav om selvstyre ble sterkere, og ble fra 1916 støttet av [[All India Muslim League]], som hadde blitt stiftet i 1906 som en motvekt mot det overveiende hinduiske Kongresspartiet.

=== Gandhi ===
{{Utdypende|Mohandas Gandhi}}
En reform av forfatningen i 1919 gav inderne et meget begrenset selvstyre, men opptøyer i [[Punjab]] tidligere på året og drapene på flere hundre indere under et demonstrasjonsmøte i [[Amritsar]] skapte en bitter stemning.
[[Fil:Salt March.jpg|mini|left|120px|Gandhi plukker opp salt fra stranda 5. april 1930]]
I 1925 ble [[Mohandas Gandhi]] valgt til ny leder av Kongresspartiet etter [[Subhas Chandra Bose]] etter en lengre ideologisk konflikt dem i mellom. Parallelt med kampanjene mot britene, sørget Gandhi for at Kongresspartiet organiserte et konstruktivt program; hans mål var å opprette en parallell økonomi slik at inderne kunne slippe å kjøpe britiske varer eller betale skatt til britene. 

Særlig kjent er [[saltmarsjen]] i 1930. Gandhi ledet da titusener av indere som gikk til fots 400 kilometer fra [[Ahmadabad]] til stranda ved [[Dandi]]. Der bøyde Gandhi seg ned og plukket opp en håndfull salt. Dette var en direkte provokasjon mot britene som krevde inn en svært upopulær saltskatt.
[[Fil:Gandhi Sept1944.jpg|mini|175px|[[Mohandas Gandhi]] i september 1944]]
Gandhi ble mange ganger arrestert av britene, men i 1931 ble han invitert til å forhandle med den britiske regjering i London. Der oppsøkte han britiske tekstilarbeidere for å forklare at den indiske frigjøringskampen ikke var rettet mot dem. Forhandlingene førte ikke til enighet, og Gandhi fortsatte sin kamp mot britene til uavhengigheten ble oppnådd i 1947.

I 1935 vedtok det britiske parlamentet en ny forfatning for India, [[Government of India Act 1935]], som gav betydelig utvidet selvstyre. Forfatningen kom imidlertid bare til å tre i kraft i noen provinser, og ved valgene to år senere fikk Kongresspartiet flertall og dannet regjering i 8 av 11 provinser.

=== Andre verdenskrig ===

Under [[andre verdenskrig]] ble India automatisk en part ved krigsutbruddet i 1939. Kongresspartiet trakk da sine medlemmer tilbake fra alt samarbeid med regjeringen, og startet en ulydighetskampanje mens japanerne nærmet seg Indias grenser. Det kom til alvorlige uroligheter, og et stort antall indiske nasjonalister, blant dem Gandhi og [[Jawaharlal Nehru]], ble fengslet. 

Det ble imidlertid ikke noe virkelig opprør, som japanerne hadde regnet med,<ref name="snl" /> men noen indiske nasjonalister, under ledelse av [[Subhas Chandra Bose]], samarbeidet med japanerne og opprettet en «regjering» i [[Singapore]]. Det ble organisert en hær kalt [[Indian National Army]] som kjempet sammen med japanske styrker mot de allierte, blant annet under slaget ved Imphal. Samtidig tjenestegjorde over to millioner indere som soldater på britisk side i krigen.<ref name="snl" />