Redigerer British United Airways (avsnitt)

=== Utvidelse og rasjonalisering ===
Fra starten ble Bristol Britannia brukt på fleste av BUAs langdistanse-charterfly. Et stort antall av disse var militære transporter.

Å utvikle BUA som først og fremst som et ruteselskap var en av de første store politiske beslutninger som BUA konsernets styre tok i begynnelsen av 1960-tallet. Luftfartsverkets lov fra 1960, som avskaffet rettslig monopol for British Overseas Airways Corporation (BOAC) og [[British European Airways]] (BEA) var viktig i etterkrigstiden og  ga— teoretisk — de uavhengige sekskaper like muligheter til å planlegge sine egne ruter,<ref name="BOAC_BUA_Editorial">{{cite journal|title=Editorial, Towards a British Aeroflot|journal=[[Flight International|Flight]]|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1970/1970%20-%200409.html|date=12. mars 1970}}</ref> .<ref name="Licensing_Act">"British United's expanding universe" ''Aeroplane'' 14 August 1968, Vol. 116, No. 2965, 
pp. 4-5 Temple Press, London,</ref>

Tidlig i 1961 søkte BUA Air Transport Licensing Board (ATLB) om et stort antall kort-/mellomfistanse ruter for DH 121 Trident. BUAs søknad omfattet to-ukentlig hel-økonomiklasse fra Gatwick til [[Istanbul]], [[Teheran]], [[Karachi]], [[Delhi]], [[Kolkata|Calcutta]], [[Bangkok]] og [[Singapore]] med forbindelse til [[Hongkong|Hong Kong]] og [[Tokyo]]. BUA hadde til hensikt å åpne sin første rute til [[Asia]] med [[Douglas DC-6|DC-6C]] eller Britannias, som ville bli erstattet med de nye [[Vickers VC10|VC10]] senere. Selskapet ville benytte standard IATA priser på alle sekorer. I tillegg ville britiske borgere som skulle fly til Singapore og Hong Kong i ''Skycoach''<ref group="nb">BUA's re-branded colonial coach class</ref> få 18 % rabatt i [[økonomiklasse]].<ref>''Aeroplane'' "Testing the Act", Vol. 100, No. 2568, p. 8, Temple Press, London, 6 January 1961</ref><ref>''Aeroplane'' "B.U.A. Bids Again", Vol. 100, No. 2573, p. 139, Temple Press, London, 10 February 1961</ref> I mai ble BUA  det første uavhengige selskap i UK til å  lansere det helt nye jetflyet og plasserte en ordre på ti kort-/mellomdistanse [[British Aerospace 1-11|BAC One-Eleven]].<ref name="111_Launch1">''Aeroplane'' "B.U.A. Buys the One-Eleven", Vol. 100, No. 2586, p. 509, Temple Press, London, 11 May 1961</ref><ref name="111_Launch2">{{cite journal|title=Ten One-Elevens for BUA|journal=Flight|page=674|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1961/1961%20-%200664.html|date=18. mai 1961}}</ref><ref 
name="Pocket_Rocket">{{cite journal|title=The BAC One-Eleven — Pocket Rocket|journal=Airliner Classics|pages=94–5|date=November 2009}}</ref><ref>''Aeroplane'' "Background to the One-Eleven", Vol. 100, No. 2587, p. 545, Temple Press, London, 18 May 1961</ref> Samme måned plasserte selskapet en ordre på fire Vickers VC10 langistanse jet til en pris på 2,8 million pund hver.<ref>''Fly me, I'm Freddie!'', p. 88</ref><ref>{{cite journal|title=...and BUA re-deploy at Gatwick|journal=[[Flight International]]|page=201|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1961/1961%20-%201099.html|date=1961-08-10}}</ref><ref>{{cite journal|title=British United order VC10s|journal=[[Flight International]]|page=811|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1961/1961%20-%200801.html|date=1961-06-08}}</ref><ref>"B.U.A. Orders VC10s" ''Aeroplane'', Vol. 100, No. 2590, p. 647, Temple Press, London, 8 June 1961</ref><ref>''Classic Aircraft (VC10 Golden Jubilee: Services start)'', Key Publishing, Stamford, UK, September 2012, pp. 27/8</ref><ref>{{cite journal|title=BUA buys another VC10|journal=[[Flight International]]|page=728|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1965/1965%20-%202410.html|date=1965-05-13}}</ref> Fredie Laker forhandlet personlig kontrakten med begge fabrikker. Den totale ordre var på 20 million pund.<ref>''Fly me, I'm Freddie!'', p. 69</ref> Samtidig gjennomførte ATLB en høring om BUAs søknad for over 20 rutelisenser for at selskapet kunne ekspandre sitt europeiske nettverk til å omfatte et antall viktige hovedruter fra sin 
Gatwick base, slik som Gatwick til Paris, [[Milano|Milan]], [[Zürich]], Amsterdam og  [[Athen]] i konkurranse med de eksisterende BEA ruter fra Heathrow.
<ref>''Fly me, I'm Freddie!'', pp. 68, 82</ref> Selv om  ATLB innvilget BUAs søkte lisenser for 12 av disse ruter, var selskapet ikke istand til å bruke de uten gyldige traffikkrettigheter. <ref name="Edwards_Publication2">{{cite journal|title=BCAL Atlantic growth|journal=[[Flight International]]|page=467|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1973/1973%20-%202400.html|date=20. september 1973}}</ref>
<ref name="reciprocal_refusal1">{{cite journal|title=First foreign refusals|journal=[[Flight International|Flight]]|pages=966–967|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1962/1962%20-%203036.html|date=20. desember 1962}}</ref> Disse måtte forhandles på selskapets vegne av den engelske regjering og dets oversjøiske motpart.<ref name="BUA_Licences">{{cite journal|title=The Board's Decisions|journal=[[Flight International]]|page=888|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1961/1961%20-%201776.html|date=7. desember 1961}}</ref> Etter ATLBs beslutning 
åpnet BUA  ruter mellom Gatwick og [[Tenerife]] i oktober 1961 med Viscount.<ref>''Fly me, I'm Freddie!'', p. 82</ref><ref>{{cite journal|title=Brevities|journal=
[[Flight International]]|page=568|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1961/1961%20-%201464.html|date=1961-10-05}}</ref><ref>''Aeroplane — Commercial Aviation Affairs (continued): B.U.A. to Tenerife'', Vol. 101, No. 2608, p. 503, Temple Press, London, 12 October 1961</ref> Samme måned startet 
selskapet transport for hæren med Viscount fra Gatwick til Tyskland under kontrakt med MoD.<ref name="GoldenGatwick_9">''Golden Gatwick — 50 Years of 
Aviation'', Chapter 9</ref><ref name="UK_Germany_Trooping">{{cite journal|title=BUA Wins Trooping Contract|journal=Flight|page=1025|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1967/1967%20-%201049.html|date=1967-06-22}}</ref>
Ved starten av vinteren 1961-62 ruteplan i november 1961 hadde BUA 43 fly bestående av Bristol Britannia og Vickers Viscount turboprop, samt [[Douglas 
DC-6]] og [[Bristol Freighter|Bristol 170 fraktfly]]<ref group="nb">operated by Channel Air Bridge</ref>  Britannia og DC-6 ble brukt til Øst-, Sentral- og Sør-Afrika, inkludert non-stop Gatwick—[[Entebbe internasjonale lufthavn|i Entebbe]] med Britannia ,<ref>''Aeroplane — Air Transport: The "Safari Thruliner"'', Vol. 101, No. 2606, p. 422, Temple Press, London, 28 September 1961</ref> mens Viscount fløy med mellomlandinger den [[Vest-Afrika|vestafrikanske]] kystrute. Viscount ble også brukt til [[Kanariøyene]] og Kontinental-Europa.<ref>[http://www.timetableimages.com/ttimages/complete/br61/br61-04.jpg contemporary timetable images: ''British United Airways'', ''Timetables and fares'', ''valid 1st November 1961 — 29th March 1962'', ''London (Gatwick)-East & Central Africa Services'', ''London (Gatwick)-Rotterdam Service'', p. 3]</ref><ref>[http://www.timetableimages.com/ttimages/complete/br61/br61-03.jpg contemporary timetable images: ''British United Airways'', ''Timetables and fares'', ''valid 1st November 1961 — 29th March 1962'', ''London (Gatwick)-Canary  Islands-West Africa Services'', ''London (Gatwick)-Gibraltar Service'', p. 2]</ref><ref name="BUA_to_FNA">{{cite journal|title=Sierra Leone and BUA|journal=
[[Flight International]]|page=385|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1961/1961%20-%200377.html|date=23. mars 1961}}</ref>

I mai 1962 reforhandlet BUA  en tidligere ordre  for fire langdistanse  VC10s til to faste bestillinger og to opsjoner. Valg ble ikke tatt på grunn av BUAs unnlatelse av å innhente lisenser fra ATLB til å drive ruteflyvning på Asia<ref>''Classic Airliner'' (VC10 – The story of a classic jet airliner: BUA's VC10s), pp. 56/7, Key Publishing, Stamford, 2015</ref>

Fra 20. juli 1962,<ref name="WH1">{{cite web|url=http://www.wirralhistory.net/hovercraft.html|title=World's First Passenger & Mail Hovercraft Service Between Moreton, Wirral and Rhyl, North Wales|publisher=wirralhistory.net|accessdate=3. januar 2015|archive-date=2014-12-06|archive-url=https://web.archive.org/web/20141206223635/http://www.wirralhistory.net/hovercraft.html|url-status=yes}}</ref> ble et Vickers-Armstrong VA-3 [[luftputefartøy]] operert av BUA fra Leasowe på [[Wirralhalvøya|Wirral-halvøya]] til [[Rhyl]] i Nord-Wales. Imidlertid, på grunn av varierende årsaker, blant annet dårlig vær og tekniske problemer ble denne avbrutt etter sin siste reise 14. september 1962.

I løpet av våren 1963 startet BUA flere ruter som knyttet Gatwick med Lourdes/[[Tarbes]], [[Barcelona]], Palma og [[Genova]].<ref>''Fly me, I'm Freddie!'', pp. 82/3</ref><ref>{{cite journal|title=Jetting to Genoa|journal=[[Flight International]]|page=164|url=http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1965/1965%20-%200282.html|date=4. februar 1965}}</ref> På den tiden opererte  BUA en flåte med 94 fly som transportere 1,8 millioner passasjerer, nærmere 90&nbsp;000 tonn  frakt og 130&nbsp;000 biler på årlig basis.<ref>''Fly me, I'm Freddie!'', p. 84</ref>
[[Fil:British_United_Vickers_708_Viscount.jpg|høyre|miniatyr|BUA Vickers Viscount 708 G-ARBY i opprinnelige farger på  [[Tempelhof internasjonale lufthavn]] i 1962. Dette flyet var det første [[London Gatwick lufthavn|Gatwick]] — [[Le Touquet-Paris-Plage|Le Touquet]] på BUAs London—Paris ''Silver Arrow'' jernbane-fly rute 26. mai 1963.]]
[[Fil:Douglas_DC-6A_G-APNO_Br_Untd_RWY_28.08.64_edited-3.jpg|høyre|miniatyr|Douglas DC-6A G-APNO i opprinnelige farger. [[Manchester lufthavn]] i august 1964]]