Redigerer Bridewell Palace (avsnitt)

=== Bridewells fengsel og barnehjem ===
[[Fil:MollInBridewelldetail2.jpg|thumb|left|upright=0.8|«A Scene in Bridewell», plate IV. [[William Hogarth]], ''En skjøges fremgang'', april 1732]] 
[[Fil:Edward VI granting the Royal Charter to Bridewell Hospital.jpg|thumb|right|Edvard VI gir et [[charter]] i 1553 til Bridewellhospitalet]]
I 1553 ga Edvard VI palasset til City of London for å huse hjemløse barn og for å straffe «uordnede kvinner».<ref>Meyer, Alicia (april 2015): [https://digitalcommons.unl.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1112&context=englishdiss «From England's Bridewell to America's Brides: Imprisoned Women, Shakespeare's ''Measure for Measure'', and Empire»] (PDF), ''Graduate College at the University of Nebraska''; s. 8. Sitat: «Bridewell had become a kind of vagrant herself and was defined by the homeless “rogues and disorderly women [who] crept at night for shelter” outside her walls»</ref> Byen tok full besittelse i 1556 og gjorde stedet til et fengsel, sykehus og arbeidsstue. I 1557 opprettet bymyndighetene en felles administrasjon for Bridewell and Bethlehem Hospitals da [[Bethlem Royal Hospital]] også ble ansvaret til Bridewell-guvernørene.<ref>Allderidge, Patricia (1979a): [https://books.google.com/books?id=g588AAAAIAAJ&pg=PA141 «Management and Mismanagement at Bedlam, 1547-1633»], i: Webster, Charles , red.: ''Health, Medicine and Mortality in the Sixteenth Century'', Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 9780521226431; s. 141–164 [149]</ref>

På slutten av 1600-tallet ble den beryktede [[bordell]]madammen [[Elizabeth Cresswell]] i London fengslet i Bridewell-fengselet, muligens grunnet gjeld. Hun sto som en av to offisielle avsendere av den berømte pamfletten ''The Poor-Whores Petition'' («Opprop for fattige horer»). Den ble sendt til til kong [[Karl II av England|Karl II]]s elskerinne [[Barbara Villiers, 1. hertuginne av Cleveland|lady Castlemaine]] som oppfordret henne til vise solidaritet til sine «søstre».<ref>Turner, James Grantham (2001): ''Libertines and Radicals in Early Modern London: Sexuality, Politics and Literary Culture, 1630–1685''. Cambridge University Press. ISBN 9780521782791.</ref> Cresswell døde fengslet på et tidspunkt mellom 1684 og 1698.<ref>Linnane, Fergus (2007): ''London: The Wicked City: A Thousand Years of Prostitution and Vice'', Robson Ltd, ISBN 9781861059901; s. 73-77</ref><ref> Ebsworth, Joseph Woodfall (1888): [https://en.wikisource.org/wiki/Dictionary_of_National_Biography,_1885-1900/Cresswell,_Madam Cresswell, Madam], i: Stephen, Leslie, red.: ''Dictionary of National Biography''. Bind 13. London: Smith, Elder & Co.</ref> Hun er sannsynligvis gravlagt i kirkegården i Bridewell, og legenden sier at i testamentet hennes la hun 10 pund til en preken som ikke skulle si noe vondt om henne. Etter lang tid ble det funnet en ung prest som skulle utføre begravelsesritualene. Etter en ekstremt lang preken om sosial moral, sa han: «I henhold til den avdødes vilje forventes det at jeg skal nevne henne og ikke si annet enn det som hadde det bra med henne. Alt jeg skal si om henne, derfor er dette — hun var født godt, levde godt og døde godt; for hun ble født med navnet Cresswell, bodde i Clerkenwell og døde i Bridewell.»<ref>Historien har gode kilder, men sannsynligvis [[Apokryfer|apokryfisk]], og det er mange versjoner av hva prestens eksakte ord, jf. Callow, John (2004): «Madam Cresswell», ''Oxford Dictionary of National Biography'', Oxford University Press</ref><ref>Burford, E.J. (1995): ''London, the Synfulle Citie'', Robert Hale Ltd, ISBN 978-0709055990; s. 205</ref>

Det meste av fengslelet ble ødelagt i [[Bybrannen i London 1666|den store brannen]] i London i 1666, men gjenoppbygd i årene 1666–1667. I 1700 ble det det første fengselet som utnevnte medisinsk personell (en lege).