Redigerer Brian Boru (avsnitt)

==Liv og virke==
[[Fil:Irland 1014.jpg|thumb|Stilisert kart over provinsene i Irland på Brian Borus tid. Det refereres i denne artikkelen til de nordlige områdene ''Breifne'', ''Oriel'', ''Ulidia'' og ''Northern Ui Neill'' som [[Ulster]]. Områdene merket med rødt er norrøne bosetninger.]]
===Tidlige år (941-976)===
Han ble født på Irlands vestkyst nær [[Killaloe]] (''Kincora'') i det som i dag er grevskapet [[Clare (grevskap)|Clare]]. Hans far var [[Cennétig mac Lorcáin]], konge av [[Thomond]] og hans mor var [[Bé Binn ingen Murchada]], datter av kongen av den vestlige delen av [[Connacht]]. 
 
Brians mor skal ha blitt drept av vikinger mens han var et barn. Hans søster ''Órlaith'' var gift med [[Donnchad Donn]], konge av [[Mide]] og overkonge av Irland. Etter Cennétigs død i 951, ble Brians bror [[Mathgamain]] konge av Thomond, og Brian ble konge etter hans død i 976.

Brian Boru tilhørte en klan kalt [[Dál Cais]] som kontrollerte et territorium langs [[Shannon]], den lengste elven i Irland. Dette området ble etterhvert kjent som kongedømmet [[Thomond]], og utgjør i dag deler av grevskapene [[Clare (grevskap)|Clare]] og [[Limerick (grevskap)|Limerick]]. 

Brians klan hadde i generasjoner rivalisert med den sørlige [[Eóganacht]]-klanen om herredømmet i Munster. En annen maktfaktor i området var [[viking]]byen [[Limerick]] ved elven Shannons utløp. 

I 964 erobret Dal Cais under ledelse av Brians bror Mathgamain ''[[Rock of Cashel|Caisel]]'' eller ''Cashel'', hovedsetet til Eóganachtklanen. Etter dette gjorde han krav på hele provinsen Munster.<ref>''Ulster-annalene'' omtaler  Mathgamain og senere Brian som konger av «Caisil» Dette impliserer (symbolsk) herredømme over hele Munster, tilsvarende måten Konge av [[Tara (Irland)|Tara]] impliserte å være overkonge i hele Irland.</ref> Eóganachts leder, ''Maelmuad'', sønn av Bran, allierte seg blant annet med Limericks hersker ''Ivar'' i kampen mot Mathgamain. I 967 seiret Mathgamain over Ivars hær i slaget ved Sulchoid, og plyndret og brente byen Limerick. I 976 ble Mathgamain ved svik tatt til fange og overgitt til Maelmuad som drepte ham. Etter dette ble Brian leder for Dal Cais og konge av Thomond.

===Konge av Munster ===
Brian Boru tok raskt initiativ til å hevne sin bror og bekrefte Dal Cais’ kontroll over Munster. I rask rekkefølge angrep og nedkjempet han først vikingene i Limerick, så Maelmuads irske allierte før han møtte Maelmuad i et avgjørende slag hvor Maelmuad ble drept. Etter dette hadde Brian og hans klan full kontroll over området resten av Brians levetid.

Måten Brian la under seg Munster viste egenskaper som skulle karakterisere alle hans senere kriger: Han tok initiativet og nedkjempet sine fiender før de kunne forene seg mot ham, og selv om hans framferd i krig nok kan karakteriseres som brutal etter vår tids standard, søkte han forsoning etter en seier heller enn å fortsette fiendskap med enn slagen fiende. Etter at han hadde drept både Ivar av Limerick og hans etterfølger, lot han likevel den [[norrøn]]e befolkningen få bli boende i bosetningen i Limerick. Etter at han hadde drept Maelmuad behandlet han hans sønn og etterfølger ''Cain'' med respekt, og ga ham sin egen datter ''Sadhbh'' til hustru. Slik knyttet han til seg Eóganacht-klanen som allierte heller enn fiender, og Cain forble en trofast alliert av Brian hele sitt liv.

Etter å ha etablert herredømme over Munster, begynte Brian Boru å utvide sin innflytelse til naboprovinsene [[Leinster]] i øst og [[Connacht]] i nordvest. Gjennom dette kom han raskt i konflikt med overkongen [[Máel Sechnaill mac Domnaill]] som hørte hjemme i provinsen ''Meath''.<ref>Meath regnes ikke lenger som en provins i Irland, se [[Meath (grevskap)]]</ref> I løpet av de neste femten årene, fra 982 til 997, ledet Máel Sechnaill gjentatte ganger hærstyrker inn i Leinster og Munster. Brian brukte elven Shannon til å angripe Connacht og Meath på hver sin side av elven. Brian led mange nederlag i denne striden, men det ser ut som om han lærte av sine feil. Han utviklet en militær strategi som han gjorde god nytte av også senere, en koordinert bruk av sjø- og landstridskrefter. Sjøstridskreftene hans inkluderte avdelinger fra vikingbyene som han hadde brakt under kontroll. Han kombinerte på mange måter det beste fra vikingenes sjøstridstradisjon med tradisjonelt irsk infanteri. Skip som fraktet deler av hæren hans, enten på elvene eller langs kysten, kunne gi både direkte og indirekte støtte. Indirekte kunne en flåte av skip gjøre en avledningsmanøver ved å angripe fienden langt unna der Brian hadde planlagt sitt hovedangrep, og dermed få fienden til å spre styrkene sine. Han kunne også bruke flåten direkte sammen med hæren, slik at flåten og hæren utgjorde hver sin arm i en knipetangmanøver.

===Konge av Leth Moga ===
[[Fil:'Battle of Clontarf', oil on canvas painting by Hugh Frazer, 1826.jpg|300px|thumb|Slaget ved Clontarf, oljemaleri av Hugh Frazer, 1826]]I 996 hadde Brian endelig kontroll også over Leinster. Det kan ha vært dette som fikk Máel Sechnaill til å inngå et forlik og kompromiss med ham året etter. I 997 anerkjente Máel Sechnaill Brians autoritet over [[Leth Moga]], den sørlige halvdelen, som inkluderte Munster og Leinster og vikingbyene i disse provinsene. Máel Sechnaill beholdt kontroll over «Leth Cuinn», den nordlige halvdelen, altså provinsene Meath, [[Connacht]] og [[Ulster]].

Det var ikke populært i [[Leinster]] at kongen der hadde underkastet seg Brians autoritet. Han mistet tronen i 998 og ble erstattet av  [[Máelmorda mac Murchada]]. Ettersom Máelmorda kom på tronen som følge av misnøye med Brians kontroll over området, er det ikke overraskende at han gjorde åpent opprør mot Brians herredømme. Som svar samlet Brian Munster-styrkene for å beleire vikingbyen [[Dublin]], hvor [[Sigtrygg Silkeskjegg|Sigtrygg Olavsson Silkeskjegg]], Máelmordas nevø og nærmeste allierte, var hersker. 

Máelmorda og Sigtrygg valgte å møte Brian på åpen mark heller enn å risikere en beleiring, og i 999 møttes de i [[slaget ved Glen Mama]].<ref>''Annalene til de fire mesterne'' oppgir året 998. Den avviker fra andre kilder også på andre punkt: Den hevder at Máel Sechnaill kjempet sammen med Brian, nevner ikke at styrker fra Leinster sto sammen med Sigtrygg og styrkene fra Dublin og angir at Sigtrygg ble forvist fra Dublin etter nederlaget.</ref> Brian vant seier, og plyndret Dublin etterpå. Men igjen viste Brian vilje til forsoning. Han lot Sigtrygg få tilbake kontrollen over Dublin og befestet freden gjennom giftermål. Sigtrygg giftet seg med Brians datter, og selv giftet han seg med [[Gormflaith]], Sigtryggs mor og Maelmordas søster. Hun hadde tidligere også vært gift med Máel Sechnaill.

Brians ambisjoner var ikke tilfredsstilt bare med halve kongeriket, slik avtalen fra 997 ga ham. I år 1000 førte han en hær med styrker fra Munster, Leinster og Dublin i et angrep på Máel Sechnaills egen provins Meath. Kampen om hvem som skulle ha overherredømme i Irland ble gjenopptatt.

Máel Sechnaills viktigste allierte var ''Cathal'', kongen av [[Connacht]]. Mellom de to provinsene Connacht og Meath gikk elven Shannon, og Brian hadde med sine overlegne sjøstridskrefter kontroll over den. I denne tiden lot Máel Sechnaill bygge flere broer over Shannon. Det gjorde transport av forsyninger og tropper mellom provinsene han kontrollerte enklere, og bruene fungerte også som hindringer for Brians flåte på plyndringstokt langs Shannon.

I 1002 overga Máel Sechnaill tittelen ''Ard Ri'' til Brian, og Brian beholdt rangen som overkonge til sin død. Det kommer ikke tydelig fram av de kjente annaler hvorfor Máel Sechnaill ga opp kampen. I skriftet ''Cogadh Gaedhil re Gallaibh'' gjengis en historie om hvordan Brian utfordrer Máel Sechnaill til å kjempe et slag ved [[Tara]] i Meath. Máel Sechnaill ber om en måneds våpenhvile slik han kan innkalle sine allierte, og Brian innvilger ham dette. Men ingen vil støtte Máel Sechnaill mot Brian, og han må gi seg. Denne versjonen gjengis i flere senere irske historieverk, men virker usannsynlig. Ut ifra det vi ellers kjenner til om Brian er det lite trolig at han ville gitt en rival tid til å samle sine styrker når han befant seg i en svakere stilling enn Brian.

===Ard Rí na hÉireann===
I motsetning til andre som bare hadde vært overkonge i navnet, ville Brian virkelig være konge over hele Irland. For å oppnå dette måtte han underkue den siste provinsen som ikke allerede anerkjente ham, nemlig [[Ulster]]. Det tok Brian ti år med kontinuerlig krigføring å oppnå dette. Tatt i betraktning av at Brian kunne bruke hele den samlede irske militærmakt mot Ulster, og også her benyttet seg av koordinerte felttog til lands og til sjøs, sier dette noe om hvor hårdnakket motstanden fra herskerne i Ulster var. Han nedkjempet de forskjellige regionale lederne en etter en og tvang dem til å anerkjenne hans overhøyhet, og i 1012 hadde han full kontroll over også denne provinsen.

Brian brukte ikke bare militærmakt for å konsolidere sin posisjon som overkonge. Som mange andre av middelalderens herskere søkte han en allianse med kirken. I motsetning til hva som var vanlig i andre områder, var kirken i Irland ikke dominert av [[biskop]]er og [[erkebiskop]]er med [[bispedømme|bispe-]] og [[erkebispedømme]]r. Kirken var bygd opp rundt [[kloster|klostre]] ledet av mektige [[abbed]]er. Disse abbedene tilhørte ofte de dominerende herskerklanene i områdene hvor klostrene lå. Blant de viktigste klostrene var [[Armagh]] (''Ard Macha'') i Ulster, hvor den hellige [[Patrick av Irland|Patrick]] ifølge tradisjonen opprettet sitt bispesete i [[444]]. Armagh var den gang (som nå) senter for kirken i Irland. Ifølge opptegnelsene i [[Armaghs bok]] ga Brian i 1005 22 [[unse]]r gull til klosteret, og erklærte at Armagh var den religiøse hovedstaden i Irland som alle andre klostre skulle sende innsamlede midler til.<ref>Ifølge ''Annalene til de fire mesterne'' (1004.9) skjer dette i 1004 og beløpet er 20 unser gull.</ref> Slik knyttet Brian det mektige Armagh-klosteret til seg, deres status som hovedsete for det åndelige liv var bekreftet av den verdslige makten – så lenge Brian var overkonge. I hvor stor grad kirken nå støttet Brian understrekes av at han i Armaghs bok og andre steder nå omtales som Augustus eller keiser.<ref>''Annalene til de fire mesterne'' (1013.11)«...áirdrí Erenn, Auguist iarthair Eorpa uile esídhe...», overkonge av Irland og Keiser av hele Vest-Europa.</ref>

Det er mulig at Brian og kirken i samarbeid forsøkte å etablere en ny form for kongedømme i Irland, etter modell av kongedømmene i [[England]] og [[Frankrike]], med en ''enekonge'' kronet av kirken i stedet for en ''overkonge'' som har under seg mer eller mindre selvstendige regionale konger. Brians allianse med kirken bidro sannsynligvis til å styrke hans posisjon i samtiden. Det er helt sikkert at det gode forholdet til kirkens menn har styrket hans ettermæle, ettersom det vi har av skriftlige kilder om Irland på denne tiden ble nedtegnet og overlevert i klostrene.

===Siste år===
[[Fil:Brian Boru, King of Munster.jpg|right|thumb|En avbildning av Brian Boru fra 1700-tallet.]]
[[Máelmorda mac Murchada|Máelmorda]] av Leinster gjorde igjen opprør mot Brian i 1012. ''Cogadh Gaedhil re Gallaibh'' gjengir en historie om hvordan en av Brians sønner fornærmer Máelmorda. Máelmordas mor [[Gormflaith]] (som i mellomtiden er blitt tilsidesatt som Brians hustru) overtaler ham til å gå til opprør på grunn av denne fornærmelsen. Det er nok likevel sannsynlig at det lå realpolitiske overveielser bak opprøret. 

Máelmorda allierte seg igjen med [[Sigtrygg Silkeskjegg|Sigtrygg]] og fant også støtte i Ulster som Brian nylig hadde lagt under seg. De angrep først i provinsen Meath, og den tidligere overkongen Máel Sechnaill søkte nå Brians hjelp. I 1013 ledet Brian en hær fra Munster og det sørlige Connact inn i Leinster. Hans sønn Murchad ledet en styrke som herjet den sørlige delen av Leinster i tre måneder. Brian og Murchads styrker ble forent utenfor Dublin 9. september, og byen ble beleiret. Brians hær slapp imidlertid opp for forsyninger, og beleiringen ble hevet ved juletider.

Máelmorda hadde sannsynligvis håpet på bred støtte fra andre regionale herskere som Brian tidligere hadde tvunget til underkastelse. Denne støtten uteble – selv om få fra Connacht og færre fra Ulster sendte soldater til støtte for Brian, var det bare en hersker i Ulster som aktivt støttet Máelmorda. Det er sannsynlig at manglende støtte i Irland fikk Máelmorda til å søke støtte utenfra. Sigtrygg reiste til [[Orknøyene]] og [[Man|øya Man]], ifølge ''[[Njåls saga]]'' på oppdrag av sin mor Gormflaith (i Njåls Saga ''Kormloð''), men mer sannsynlig er det at det var Máelmorda som hadde bedt ham reise. Her får han støtte fra jarl [[Sigurd Lodvesson|Sigurd]] av Orknøyene og også en viss [[Brodir av Man|Brodir]] fra Man.

Brian med sine allierte, blant dem Máel Sechnaill, møtte Máelmorda og hans viking-allierte til et avgjørende [[Slaget ved Clontarf|slag ved Clontarf]], like utenfor Dublin. Brians styrker vant slaget, men Brian selv ble drept. Brian skal ha blitt drept av Brodir, ifølge tradisjonen mens han satt i teltet sitt og ba. Dette kan være en senere tradisjon, men det er ikke sannsynlig at den aldrende kongen selv aktivt deltok i kamphandlingene. 

Det knytter seg flere legender til Brians død. En er at hans 15 år gamle sønn Tadc var i teltet sammen med ham, og at den ubevæpnete gutten løftet armen for å beskytte sin far. Brodir skal da i et eneste hugg ha hugget av Tadcs arm og Brians hode. Da blodet fra Brian traff Tadcs armstump grodde hånden mirakuløst ut igjen.