Redigerer
Brannen i Roma år 64
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Et fremragende brannvern for sin tid=== Romerne hadde en for sin tid avansert teknologi, delvis importert fra greske kolonier de hadde erobret. Brannkorpset disponerte hestevogner forsynt med vannbøtter, [[vineddik]], våte tepper og [[brannsprøyte]]r, en oppfinnelse gjort av Ktesibios i [[Alexandria]] på 200-tallet f.Kr., og senere forbedret av [[Heron]]. I tillegg hadde de redskap for å lage [[branngate]]r ved å rive hus – økser og brannhaker; selv kastemaskiner ble brukt til dette. Romas vannforsyning var førsteklasses for sin tid. Korpset drev også forebyggende arbeid som nattvektere og ved å passe på at folk var forsiktige med ilden og dessuten hadde slukkevann for hånden. Den som ikke fulgte brannlovene, fikk smake pisken. Keisertidens Roma hadde altså et sterkt og teknisk meget avansert brannvesen for sin tid, og med romernes strenge [[disiplin]] og erfaringer med [[logistikk]] var antagelig byens [[brannvern]] uten sidestykke i hele [[oldtiden]]. Men byens størrelse gav ikke bare et stort antall potensielle brannkilder; den gjorde at en brann kunne få et stort omfang og gjøre den umulig å slukke eller stanse. I moderne tid er behovet for slukkevann beregnet til opptil 9 tonn pr. minutt for en fullt utviklet brann i én stor bygning i et brannfarlig område<ref>Brannordning for Bergen kommune, 2004</ref>; det tilsvarer 15 tiliters bøtter pr. sekund. Stod et helt [[Kvartal (bebyggelse)|kvartal]] i full fyr, trengtes enda mer. Datidens brannsprøyter hadde begrenset rekkevidde, særlig i sterk motvind, hvor en brannmann ville bli tatt av flammene lenge før han kunne nå frem til dem. I tillegg er somrene i Roma tørre og varme. Dette er gunstig for spredningen av en brann, og julivarmen gjorde brannslukking til en enda større fysisk påkjenning enn ellers. Ved brannslukking etter mørkets frembrudd skal det også ha vært en alvorlig hemsko at vognene ikke hadde noen belysning slik utrykningskjøretøy har i dag<ref>http://articles.submityourarticle.com/ancient-rome-to-the-rescue-without-emergency-vehicle-lights—288945{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> (selv om sommernettene også i Roma er forholdsvis korte). I trange og bratte gater var det dessuten vanskelig å komme frem med vogner, desto mer hvis gatene var fulle av folk som flyktet fra flammene.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon