Redigerer Brannen i Grue kirke (avsnitt)

===Kirkebygget===
[[File:Røkelseskar fra Grue kirke C3830 UKM.jpg|thumb|upright|Røkelseskaret fra Grue kirke.<ref name=røkelse/>]]
Grue kirke var en [[korskirke]] med [[lafteverk|sinklaftede]] vegger unntatt vest- og østenden som hadde reisverk. Blanding av laft og reisverk kan bety at korsarmene mot øst og vest opprinnelig var en [[stavkirke]] fra middelalderen, mens korsarmene i liggende tømmer ble tilføyd senere for å utvide kirken. Den eldste delen av kirken kan ha vært fra 1100- eller 1200-tallet og bygd i [[stavkirke|stavteknikk]]. Trolig omkring 1600 ble kirken utvidet med to [[laft]]ede [[tverrskip|sidefløyer]] og et høyt [[sentraltårn]]. Sentraltårnet ble trolig understøttet av fire søyler som sto midt i kirkerommet. Midt over korset var et høyt tårn med spir og fire småtårn («fialer»).<ref name=":1" /><ref name="Collett" /> Bygget hadde en grunnflate på anslagsvis 500 m<sup>2</sup>.{{Sfn|Zapffe|1972|s=18}}

[[Våpenhus]]et var et utbygg på korsarmen mot vest og over våpenhuset var en klokkestøpul med en stor og en litt mindre klokke. Ved enden av nordre korsarm var det [[sakristi]] i et tilbygg. Taket var tekket med [[takspon|spon]] og veggene var [[tjære]]bredde. Det var ni små vinduer med grønt, blyinnfattet glass og vinduene var plassert høyt oppe på veggene og forsynt med jerngitter utvendig. Altertavlen og prekestolen hadde utskårne dekorasjoner slik det var vanlig på den tiden. [[Døpefont]]en var i [[kleberstein]] og trolig fra middelalderen.<ref name="Collett" /> Kirken hadde en liten åttarmet lysekrone i messing. Et røkelseskar i messing (høyde 30 cm) fra middelalderen overlevde brannen og finnes nå i [[Kulturhistorisk museum]] i Oslo.<ref>[https://www.unimus.no/portal/#/things/98c0168d-2005-4b67-960e-38cd8ae35552 C3830 røkelseskar]; unimus.no</ref><ref name="røkelse">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Jeg fant, jeg fant : 57 korte artikler fra museene i Hedmark | isbn = 8290660057 | forlag = Norsk skogbruksmuseum og musea i Hedmark | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508006 | side = 104-105| forfatter = Moen, Erik | artikkel = Røkelseskar fra Grue kirke | redaktør = Eli Randmo og Morten Haugen}}</ref> Kirketjeneren brukte røkelseskaret til å tenne lysene.{{Sfn|Gylseth|s=180}}<ref name="Collett" /> [[Ringebu stavkirke]] er trolig den nåværende kirken som er mest lik Grue gamle kirke ifølge Gylseth.<ref name="ring">Gylseth, s. 170</ref> Zapffe laget en tegning slik han forestilte seg den så ut basert på beskrivelsene.{{Sfn|Zapffe|1972|s=16}} Det er mulig at bygget hovedsakelig var av laftet tømmer med nyere tilbygg i reisverk.<ref name="Guthe" /> Kirkegården var innhegnet av et tømret gjerde med torvtak.<ref name="Collett" /> 

De små vinduene satt høyt oppe og trolig var det nokså mørkt i kirkerommet. Alteret var i korsarmen mot øst, i de øvrige korsarmene var faste benker eller sitteplasser. Mennene satt etter tradisjonen til høyre og pleide derfor å inn «lilledøren» mot sør, mens kvinnene brukte hovedinngangen i vest. Over [[midtskip]]et og de to [[sideskip]]ene var det brede gallerier. Galleriene langs veggene ble ikke nevnt i dokument 1739 og kan derfor ha blitt satt inn senere på grunn av voksende folketall. Bygget hadde plass til minst 600 personer.<ref name="Collett" /><ref name=ring>Gylseth, s. 170</ref> Zapffes plantegning viser at koret tok opp hele østre korsarm og at det foran døren mot sør var et lite utbygg (en [[sval]]).{{Sfn|Zapffe|1972|s=17}} Det var inngangsdører på alle tre skip; disse slo innover. Langs midtskipet stod det 23 kirkebenker tett. Her satt forsamlingen trangt, og hver av benkene kunne stenges med dør. Oppe på veggen fantes to [[kirkestol]]er eller losjer (kalt «pulpiturer») for de bedrestilte: Stemsrud-stolen på sørveggen og Grinder-stolen på nordveggen.<ref name="Collett" /> Zapffes plantegning viser kirkestolene på hjørnet mellom korsarmene rett overfor prekestolen som er tegnet inn på hjørnet mot nordøst.{{Sfn|Zapffe|1972|s=17}} Disse kirkestolene hadde egen trapp ned og hver sin dør på bakkeplan, så de velstående familiene kunne komme og gå uten kontakt med [[allmue]]n.

På de store galleriene i sideskipene satt de unge, de ugifte og tjenestefolkene – menn på sørveggen, kvinner på nordveggen. Trappen ned fra kvinnenes galleri på nordsiden endte ved døren til [[sakristi]]et. Når folk forlot kirken gjennom sakristiet, sperret denne døren for kvinner som var på vei ned fra galleriet. Mennene på motsatt side kunne derimot fritt komme seg ned fra galleriet der de satt, fordi dørene der slo motsatt vei.<ref>Gylseth, s. 23–25</ref><ref name="Collett" /> Plantegningen gjengitt av Zapffe viser tre gallerier, et over hver dør i enden av søndre, vestre og nordre korsarm.{{Sfn|Zapffe|1972|s=17}}

Utvendig var kirken tjærebredd. Det er gjort beregninger som viser at kirken i tidsrommet 1600 til 1822 i alt var blitt innsatt med 17 tonn tjære.

Grue kirke var [[valgkirke]] i 1814. Her ble det 25. februar 1814 valgt valgmenn som skulle utpeke Hedemarken amts utsendinger til [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll. Valget ble ledet av Hesselberg som selv ble valg til en av to fra Grue og Brandval. Høsten 1814 var det under Hesselbergs ledelse valg av valgmenn for det første [[stortinget]].<ref name="Collett" />