Redigerer Bragerøens Ballklubb (avsnitt)

==Sammenslåing med Sparta==
Forholdet mellom Bragerøens Ballklubb og naboklubben IF Sparta var til tider preget av sterk rivalisering. De to klubbene flørtet likevel med tanken om sammenslåing på midten av 1950-tallet, men dette sørget medlemmer av Bragerøen for å forhindre. Begge klubbstyrene var enige om en sammenslåing i 1954 og forutsetningene for samarbeid var klarlagt. Spartas generalforsamling ga sitt samtykke mens Bragerøen valgte å takke nei. Trolig skyldtes dette uenighet om valg av klubbnavn. Visstnok skal det ha vært stor motstand blant de eldre medlemmene i klubben mot å gi avkall på sitt eget navn, siden et premiss for sammenslåing var å bruke kun «Sparta».

På grunn av rasering av bomiljøene på Brakerøya og [[Lierstranda]] i forbindelse med utbyggingen av [[E18]] på 1970-tallet opplevde både Bragerøen og Sparta sviktende rekruttering og problemer med å fylle tillitsverv. I 1983 ble det derfor innledet samtaler om sammenslåing av de to foreningene. Det ble nedsatt et arbeidsutvalg med tre representanter fra hver klubb. Fra Bragerøen møtte Olav Hoff Aronsen, Børre Hallingstad og Trond Ihle Hansen. Etter fire møter hadde arbeidsutvalget blitt enige, og det ble utarbeidet et forslag med betingelser for sammenslåing. Man hadde navnestriden fra 1954 friskt i minnet, så det var derfor bred enighet om at det nye navnet skulle være Sparta/Bragerøen.<ref>Olsen, John W. (red). (1994) ''Sparta/Bragerøen 75 år, jubileumsberetning'', side 12 – Drammen.</ref>

Den [[24. oktober]] [[1983]] ble det avholdt ekstraordinære generalforsamlinger i begge klubbene og et stort flertall i både Bragerøen og Sparta gikk inn for full sammenslåing. [[Sparta/Bragerøen|IL Sparta/Bragerøen]] fikk dermed 613 medlemmer og kunne tilby aktiviteter innen [[bandy]], [[fotball]] og [[skisport]]. Før sammenslåingen hadde for øvrig Bragerøens Ballklubb 252 medlemmer, et bandylag i 2. divisjon og et fotballag i 7. divisjon.