Redigerer Brønnbåt (avsnitt)

== Moderne brønnbåt for fisketransport ==
[[Fil:9773600 Seihav 2016 2.jpg|miniatyr|[[MS «Seihav»]] var en av verdens største brønnbåter i 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://www.skipsrevyen.no/batomtaler/ms-seihav/|tittel=M/S «Seihav» - Skipsrevyen.no|besøksdato=2021-06-14|dato=2018-01-29|språk=nb|verk=www.skipsrevyen.no}}</ref>{{byline|Cavernia}}|alt=Blå brønnbåt seilende midt i bildet. I bakgrunnen er det fjell. Grått vær, stille sjø]][[Fil:MS Viknatrans (2011) (crop).jpg|thumb|En moderne brønnbåt for oppdrettsfisk, [[MS «Viknatrans»]] i [[Vikna]]. {{byline|William Lee-Wright}}|alt=En rød brønnbåt dekker nesten hele bildet.]]
I 2023 er det først og fremst oppdrettsnæringen som bruker brønnbåter, og det er ikke lengre behov for brønnbåter i det ordinære fiskeriet. Det skyldes at de fleste fiskebåter har egne kjøle- og frysesystem for fisken de fanger, og selv frakter fisken til fiskemottaket.  Moderne brønnbåter blir benyttet til transport av [[laks]] og [[ørret]]. Mange brønnbåter kan også frakte smolt (smålaks) fra smoltkar på land, til merder i sjøen, samt utføre avlusning av fisk. Brønnbåter frakter fisken mellom oppdrettsanlegg, eller fra oppdrettsanlegg til slakteri.

Brønnbåter har rom, tanker, eller «brønner» hvor friskt sjøvann sirkulerer, slik at fisken kan føres levende fra [[Fiskeoppdrett|oppdrettsanlegg]] til [[fiskemottak]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/akvakultur/bronnbat/fakta_om_bronnbaater_og_annen_transport_av_levende_fisk.5742|tittel=Fakta om brønnbåter og annen transport av levende fisk {{!}} Mattilsynet|besøksdato=2021-09-28|verk=www.mattilsynet.no}}</ref> Vanligvis har brønnbåter to brønner som er adskilt midt i båten.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://tekmar.no/wp-content/uploads/2016/08/Teknologistatus-i-havbruk-SINTEF.pdf|tittel=Teknologistatus i havbruk|besøksdato=2022-01-10|dato=2003-01-10|side=74|forlag=Sintef}}</ref> Vannet sirkuleres ved hjelp av båtens fart gjennom vannet og inntak fremme i brønnen hvor vann blir presset inn og ventiler i akterkant hvor vannet blir presset/sugd ut. Laks og ørret kan også føres i såkalt «lukket system». Det vil si at man ikke sirkulerer med nytt vann, men at brønnen er lukket og vannet resirkuleres  ved hjelp av et pumpesystem hvor det tilsettes [[oksygen]] til vannet, som er svært viktig for fisken. Fiskens oksygenopptak avhenger blant annet av stresstoleranse, vanntemperatur, vannets [[PH|pH-verdi]] og konsentrasjonen av [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>) i vannet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015011408038|tittel=Transport av levende fisk|forfatter=Frogh, Morten|forlag=Nordlandsforskning|isbn=8273210987|utgivelsessted=Mørkved|side=9|utgivelsesår=1988}}</ref> Ved lukket transport er det viktig at man lufter ut CO<sub>2</sub> som dannes. Dette gjøres ved hjelp av et eget system hvor vannet pumpes opp i en «luftekasse» der vannet piskes opp og CO<sub>2</sub> frigjøres. I Skottland stilles det strengere krav til brønnbåtene med hensyn til lukkede transporter og båter med slik teknologi benyttes i hovedsak der.<ref name=":5"/> Lukkede system har lavere risiko for smittespredning.  

Tankene i brønnbåter inneholder vanligvis mellom 15 til 18 prosent fisk. Resten av volumet består av sjøvann.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/en-liten-revolusjon-er-pa-gang-i-laksenaeringen-laksen-svommer-rett-inn-i-spesialbygde-slaktebater/410614|tittel=En liten revolusjon er på gang i laksenæringen: Laksen svømmer rett inn i spesialbygde slaktebåter|besøksdato=2022-01-01|dato=2017-11-01|språk=no|verk=Tu.no}}</ref> Etter januar 2021 må vannet som pumpes inn desinfiseres ved transport av settefisk og stamfisk. I tillegg må vannet desinfiseres når det slippes ut ved transport av matfisk til et annet oppdrettsanlegg eller til slakteri.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/akvakultur/bronnbat/fakta_om_bronnbaater_og_annen_transport_av_levende_fisk.5742|tittel=Fakta om brønnbåter og annen transport av levende fisk {{!}} Mattilsynet|besøksdato=2022-01-10|dato=2013-01-17|verk=www.mattilsynet.no}}</ref> Vannet om bord i brønnbåter kan blant annet desinfiseres med [[Ozon|ozongass]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.sdir.no/sjofart/regelverk/rundskriv/ozonanlegg-pa-fartoy/|tittel=Ozonanlegg på fartøy - Sjøfartsdirektoratet|besøksdato=2022-01-11|verk=www.sdir.no|arkiv-dato=2022-01-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220111172708/https://www.sdir.no/sjofart/regelverk/rundskriv/ozonanlegg-pa-fartoy/|url-status=yes}}</ref> 

Brønnbåter brukes også til å transportere fisk i [[Bulklast|bulk]]. En del av kystfiskeflåten samler fisken de fanger i [[Merd|merder]] eller steng, fordi de ikke har lastekapasitet til å føre den selv. Ved behov blir en brønnbåt hyrt inn (gjerne gjennom oppkjøper) til å transportere fisken til pakkeri/viderefordeling. Brønnbåten veier fisken etter hvert som den lastes, slik at fiskeren vet hvor mye han har fått, og dette trekkes av [[kvote]]n hans. Det er vanlig at en brønnbåt som henter fangst direkte fra fiskere, henter fisk hos flere fiskere og overfører dette i samme last for å utnytte lastekapasiteten. Mange brønnbåter har også montert tellemaskin på dekk, som teller fisken etter hvert som den pumpes inn i brønnen.<ref>{{Kilde www|url=https://tekmar.no/wp-content/uploads/2016/08/Teknologistatus-i-havbruk-SINTEF.pdf|tittel=Teknologistatus i havbruk|besøksdato=2022-01-10|dato=2003-01-10|side=73|forlag=Sintef}}</ref> Tellemaskin og sorteringsmaskiner brukes også når brønnbåter skal sette levende fisk inn i merd. Smolt blir blant annet sortert etter lik vekt, da dette kan bidra til at fisken vokser bedre, redusere risiko for sykdom og bedre helsetilstanden til fisken.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fartøy i havbruksnæringen|publikasjon=[[NTNU]]|dato=2019-05-29|sider=16}}</ref>
[[Fil:Wellboat-hatch.svg|miniatyr|Illustrasjon av en hydraulisk brønnluke.{{Byline|Red Roan}}]]
Brønnbåters brønner er forseglet av en, eller flere brønnluker, ofte operert hydraulisk. En dødsulykke på [[MS «Rohav»]] i 2018, førte endringer i reglene om sikring av brønnluker.<ref>{{Kilde www|url=https://havarikommisjonen.no/Sjofart/Avgitte-rapporter/2020-01|tittel=Rapport om arbeidsulykke ombord i brønnbåten Rohav i Bergsfjorden, Troms, 10. september 2018 {{!}} shk|besøksdato=2022-02-01|verk=havarikommisjonen.no}}</ref> De nye reglene inneholdt krav om at det blir montert sikringer på disse lukene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sdir.no/sjofart/regelverk/rundskriv/sikring-av-luker-om-bord/|tittel=Sikring av luker om bord - Sjøfartsdirektoratet|besøksdato=2022-02-01|verk=www.sdir.no|arkiv-dato=2021-10-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211007181152/https://www.sdir.no/sjofart/regelverk/rundskriv/sikring-av-luker-om-bord/|url-status=yes}}</ref>  

Fisken blir under transporten kjølt ned av båtens RSW-anlegg (refrigerated sea water – nedkjølt sjøvann). Det nedkjølte vannet reduserer fiskens [[Stoffskifte|metabolisme]]. Dette fører blant annet til mindre stress hos fisken.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://tekmar.no/wp-content/uploads/2016/08/Teknologistatus-i-havbruk-SINTEF.pdf|tittel=Teknologistatus i havbruk|besøksdato=2022-01-10|dato=2003-01-10|side=75|forlag=Sintef}}</ref> Stress øker risikoen for sykdom og tidlig død hos fisken.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/nord-universitet-partner-oppdrett/bedovet-laks-mindre-stresset/622476|tittel=Bedøvet laks mindre stresset|besøksdato=2022-01-10|dato=2013-08-05|fornavn=Arne|etternavn=Finne|språk=nb-no|verk=forskning.no|forlag=Nord Universitet}}</ref> Fisken kan også blandes med is for nedkjøling, men dette var vanligere før, særlig mellom 1860- og midten av 1900-tallet, og er lite brukt i 2022, og da helst om sommeren når temperaturene er høye.  

På de første brønnbåtene lastet man fisken om bord med håv. I senere tid har man benyttet seg av hevertprinsippet, eller trykk på maksimalt 0,8 bar for å pumpe fisken om bord. 0,8 bar tilsvarer en løftehøyde på 8 meter. Hevertprinsippet fungerer ved at det er lavere vannlinje i brønnen om bord i brønnbåten enn sjøen, og derfor strømmer fisken naturlig inn.<ref name=":2"/>[[Fil:9249714 Tauranga 2001.jpg|miniatyr|[[MS «Tauranga»]], den første brønnbåten til å ta i bruk skyveskott. Skipet ble i 2006 bygget om til [[bløggebåt]].{{Byline|Cavernia}}|alt=En gul og grå brønnbåt seilende mot høyre del av bildet, med fjell / land i bakgrunnen.]]
[[Fil:Costs on a live fish carrier, norwegian diagram.jpg|miniatyr|Typisk fordeling av driftskostnader om bord på en brønnbåt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.menon.no/wp-content/uploads/2021-68-Ringvirkninger-av-bronnbatrederiene.pdf|tittel=Brønnbåtnæringens samfunnsbidrag|besøksdato=2022-02-07|forfattere=Erraia, Jonas; Haugland, Lars Martin; Grünfeld, Leo|dato=2021-06-28|side=12|forlag=Menon Economics}}</ref>{{Byline|Marius Vassnes}}]]
[[MS «Tauranga»]] var i april 2001 den første brønnbåten til å ta i bruk skyveskott.<ref>{{Kilde www|url=https://napier.no/tjenester/|tittel=Om oss|besøksdato=2022-01-09|språk=no-NO|forlag=napier.no|arkiv-dato=2022-01-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220109142604/https://napier.no/tjenester/|url-status=yes}}</ref> I slutten av juni 2001 ble neste brønnbåt med skyveskott levert, og løsningen har siden blitt stadig mer benyttet. Skyveskott er en teknisk løsning der tankene i brønnbåten i større grad «hjelper» fisken ut ved lossing. Med skyveskott blir ikke vannet i tankene tappet i selve brønnen. Skyveskottet flyttes fra aktre del av skipet, og forover. Volumet i brønnen, skipets tank, reduseres i takt med mengden fisk, uten at vannstanden synker.<ref name=":3" /> Etter hvert som tanken tømmes for fisk, blir det mindre plass, som bidrar til å holde fisketettheten omtrent lik under hele lossingen. På denne måten holdes vannkvaliteten høy, fisken stresser mindre, skjelltapet blir lavere og skipets stabilitet opprettholdes.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.kyst.no/article/teknologi-skyveskott-i-broennbaat-1/|tittel=Teknologi: Skyveskott i brønnbåt - Kyst.no|besøksdato=2022-01-10|dato=2002-02-03|språk=nb|verk=www.kyst.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://tekmar.no/wp-content/uploads/2016/08/543113brnnbt_og_smittespredning.pdf|tittel=Bruk av brønnbåt i norsk oppdrettsnæring|besøksdato=2022-02-01|dato=2006-11-28|fornavn=Arne|etternavn=Guttvik|fornavn2=Eirik|etternavn2=Hoel|side=17|forlag=Tekmar}}</ref> Det er ikke klart om skjelltap påvirker fisken, men det antas at det er skadelig over tid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/forsoksdyr/forsoksdyrsoknader/langtidseffekter_av_skjelltap_paa_laks.40542|tittel=Langtidseffekter av skjelltap på laks {{!}} Mattilsynet|besøksdato=2022-03-13|verk=www.mattilsynet.no}}</ref>

I 1990-årene fraktet en typisk brønnbåt rundt 10 til 20 tonn fisk, og var som regel ikke lenger enn 14,99 meter. I 2003 fraktet typiske brønnbåter 100 tonn fisk.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://tekmar.no/wp-content/uploads/2016/08/Teknologistatus-i-havbruk-SINTEF.pdf|tittel=Teknologistatus i havbruk|besøksdato=2022-01-10|dato=2003-01-10|side=68|forlag=Sintef}}</ref> Større og større brønnbåter bygges, og i 2022 kan de største brønnbåtene frakte opp mot 1200 tonn fisk, og mange har lengde på 70 til 80 meter. Slik utvikling, i tillegg til at brønnbåtene bygges avanserte med spesialtilpasset utstyr, har gjort til at brønnbåter har blitt dyre å drifte, noe som spesielt går utover oppdrettsselskap som leier skipene for tjenester.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kyst.no/article/broennbaat-maa-bli-billigere/|tittel=Brønnbåt må bli billigere - Kyst.no|besøksdato=2022-02-07|dato=2015-11-19|fornavn=Gustav-Erik|etternavn=Blaalid|språk=nb|verk=www.kyst.no}}</ref> Prisen på laks og ørret er også svært svingende, noe som gjør driften mindre lønnsom i nedgangstider.<ref>{{Kilde www|url=https://www.intrafish.no/okonomi/sterkt-redusert-lonnsomhet-og-okte-kostnader-for-oppdretterne/2-1-1101192|tittel=Sterkt redusert lønnsomhet og økte kostnader for oppdretterne {{!}} IntraFish.no|besøksdato=2022-02-07|dato=2021-11-19|fornavn=Ann Eileen D.|etternavn=Nygård (a_nygaard)|fornavn2=Bent-Are|etternavn2=Jensen (b_jensen)|fornavn3=Robert|etternavn3=Nedrejord (r_nedrejord)|språk=en|verk=IntraFish.no {{!}} De siste nyhetene om oppdrettsnæringen.}}</ref>