Redigerer Boudewijn de Groot (avsnitt)

== Første suksessperiode ==
I 1966 satte man alle kluter til for oppfølgerplata til ''Boudewijn de Groot'', som fikk navnet ''[[Voor de overlevenden (album)|Voor de overlevenden]]'', og kom ut samme år som [[LP]] og fotobok. Til suksesslaget De Groot, Nijgh og Vos, ble [[Bert Paige]] tilført. Med sanger som «Voor de ovelevenden», «Testament» og «Verdronken vlinder» skrev Nijgh sine barndomsår av seg. Samtidig skrev han også en samling kjærlighetssanger til en viss Joke. LP-en solgte til gull og platina, og ble beæret med en [[Edison (musikkpris)|Edison]].

Som første singel, valgte de «Ken je dat land?», som fulgte i sporet av de tidligere protestsinglene. Den rakk derimot ikke opp til hitlistene. Som andre singel valgte de «Het Land van Maas en Waal», som i [[1967]] ble De Groots første nummer 1 hit. Sangen ble utgitt i [[England]] under navnet «Baldewin», og solgte et par hundre kopier. Etter dette gav Decca ut en singel med sangen «Onder ons», som ikke hadde kommet med på albumet.

Inspirert av [[The Beatles]] ''[[Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band]]'', ville Nijgh og De Groot lage den ultimate [[hippie]]plata. Resultatet ble ''[[Picknick (album)|Picknick]]'', som eksperimenterte fullt ut med [[psykedelisk]] tekst og musikk. Plata ble entusiastisk mottatt, tildelt en Edison og solgte til gull og platina. 

Som første singel valgte de tittelsangen «Picknick», som andre valgte de duetten med [[Elly Nieman]] «Meester Prikkebeen», med som, som De Groot gjorde sammen  endelige tittelen «Prikkebeen». Denne sangen nådde i begynnelsen av [[1968]] niendeplass på Top 40. Etter den fulgte singelen «Waterdrager», en ny sang som ikke var på albumet, supplert med «Als de rook om je hoofd is verdwenen» på B-sida.

I mellomtida begynte De Groot og Nijgh å skrive for andre artister, blant andre [[Adèle Blomendaal]] og [[Lisbeth List]].