Redigerer
Botulismetoksin
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Medisinsk utnyttelse == [[Fil:Dr Braun Performs a Botox Injection (4035273577).jpg|miniatyr|Her blir BoNT/A injisert i ansiktet på en pasient]] Benyttelse av botulinum i medisinsk behandling ble først gjennomført av dr. Alan B. Scott i 1980-årene, for behandling av skjeling.<ref name="Young (2010)"/> Han injiserte Botox i øyemuskulaturen for å korrigere skjeling eller behandle spasmer i øyelokksmuskulaturen. Senere, i 1989, begynte man å benytte Botox-injeksjoner i behandlingen av rynker. Botox er nå godkjent til bruk for en rekke forskjellige tilstander, blant annet mot [[kronisk migrene]] hos voksne ([[PREEMPT-regimet]]) og til behandling av vedvarende muskelspasmer i føtter, ankler, håndledd, hender, øyelokk, ansikt, nakke og skuldre hos voksne (for barn kun føtter og ankler). Det brukes dessuten til å behandle overaktiv blære med urinlekkasje (injiseres i blæreveggen) og kraftig svetting i armhulene. Nevrolog Kristina Devik ([[Sykehuset Namsos]]) tror bruk av Botox i behandling kan hjelpe flere som sliter med [[tensjonshodepiner|tensjonshodepine]]. Hun fikk forskningsmidler fra [[Helse Nord-Trøndelag]] for 2019, for å starte en klinisk studie av kronisk tensjonstype-hodepine, noe hun gjør i samarbeid med [[Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine]] ([[St. Olavs hospital]] i [[Trondheim]]). Studieoppstart ble beregnet til rundt Påske i 2019.<ref name="Helse Nord-Trøndelag (2018)"/> Forskningsleder er Kristina Devik, spesialist i nevrologi og overlege ved Nevrologisk og nevrofysiologisk avdeling ved [[Sykehuset Namsos]]. === Botox mot migrene (PREEMPT-regimet) === For personer som ikke har god effekt av tradisjonelle forebyggende medikamenter kan BoNT/A brukes som [[profylakse]] (forebyggende). Norge følger i så måte de europeiske retningslinjene for behandling av migrene, som publisert på [[NevroNEL]] i 2014.<ref name="Bendtsen ''et al.'' (2018)"/> Avtalespesialister og nevrologiske avdelinger ved sykehusene kan gi hele behandlingen på [[frikort]]ordningen (uten frikort må man betale egenandel). Alle leger kan søke [[Helfo]] om å få BoNT/A dekket, forutsatt at pasienten tilfredsstiller kriteriene for å få dette. Da må man eventuelt betale for selve injeksjonene selv. Kriteriene for å få det på frikortordningen forutsetter blant annet at man har fått diagnosen kronisk migrene og har prøvd ut minst {{nowrap|2–3}} forebyggende medikamenter ([[#Vanlige profylakser|se over]]) uten å oppnå et akseptabelt resultat forut for behandlingen, samt at hodepinefrekvensen reduseres med minimum {{nowrap|30 %}} for fortsatt behandling på blå resept.<ref name="Bendtsen ''et al.'' (2018)"/> Alminnelige leger kan også skrive ut BoNT/A på vanlig [[hvit resept]], men da må pasienten betale alt selv. (PREEMPT = Phase 3 Research Evaluating Migraine Prophylaxis Therapy) Ved tradisjonell behandling med botulismetoksinA mot migrene administreres nevrotoksinet til 31–39 ulike innstikk-steder i hode- og nakkeregionen på pasienten, etter en [[standard]] (protokoll) kalt PREEMPT-regimet (egentlig 31 stikk). Det er vanlig å administrere 155–195 [[internasjonal enhet|IE]] (internasjonale enheter, ofte forkortet som E eller U), men dosen kan variere litt fra pasient til pasient (symptomavhengig). Alternativt kan man sette ekstra doser på spesielt ømme punkter. Prosedyren er vanligvis moderat smertefull, men den kan medføre små punktblødninger på innstikkstedene. Effekten på hodepinen kommer gjerne langsomt over flere uker og lammelsen i pannemuskelen kommer gjerne i løpet av 1–2 uker. Hvor godt behandlingen virker er avhengig av flere ting, blant annet hvor responsiv pasienten er og hvor nøye toksinet blir administrert. Unøyaktighet kan gi dårligere resultat og i noen tilfeller også virke mot sin hensikt, altså øke hodepinen. Dersom behandlingen er effektiv gjentas den typisk hver 10.–12. uke. === Blokade av sphenopalatinum ganglion === [[Fil:Gray779.png|miniatyr|Alevolære forgreninger av den superiøre gren av [[nervus maxillaris]] og [[sphenopalatinum ganglion]]]] Det pågår to større [[randomisert kontrollert studie|randomiserte, kontrollerte norske studier]] der BoNT/A brukes som [[nerveblokade]] av [[sphenopalatinum ganglion]] (SPG). Dette er en ørliten parasympatisk [[ganglion]] (nerveknute) som fysisk befinner seg dypt inne i [[fossa pterygopalatina]] (mellomansiktet).<ref name="Midling (2013)"/> Ved [[St. Olavs hospital]]/[[NTNU]] i [[Trondheim]] skal det også undersøkes om effekten av toksinet også kan hjelpe mot [[magekreft]].<ref name="Andersen (2014)"/> ==== BASIC-studien (kronisk klasehodepine) ==== Ved Nevroklinikken (Nevro øst) på St. Olavs hospital tester man ut botulinumtoksinA som nerveblokade av SPG. BASIC-studien retter seg mot pasienter med [[kronisk klasehodepine]] (selvmordshodepine). Hensikten er å hemme utskillelsen av såkalte [[kalsitonin gen-relateret protein]]er, som trigger de voldsomme smertene. Testene har gitt svært lovende resultater i sin innledende fase.<ref name="Mathisen, Apalnes & Pettersen (2013)"/> Nervegiften blir administrert til nerveknuten via øvre del av kinnet, med hjelp av et avansert kirurgisk spesialinstrument (som er utviklet ved NTNU), kalt MultiGuide. Dosen som administreres utgjør typisk 25 IE og må gjentas hver tredje måned. ==== MiBlock-studien (kronisk migrene) ==== Det er også startet en tilsvarende studie som retter seg mot pasienter med kronisk migrene som ikke får tilfredsstillende smertelindring av andre preventive medisiner, inkludert såkalte [[CGRP-hemmere]]. Disse deltagerne følges opp i sin [[helseregion]] ved universitetssykehusene i [[Oslo]], [[Bergen]], Trondheim og [[Bodø]]. Studien, som også i dette tilfeller er en randomisert kontrollert studie, er en [[pilotstudie]] som inkluderer pasienter ved fire av landets sykehus. Den kalles MiBlock.<ref name="Stranden (2020)"/> ==== MultiGuide ==== MultiGuide er et pistollignende kirurgisk spesialinstrument utviklet av en gruppe spesialister ved St. Olavs hospital og NTNU. Instrumentet kan tilpasses til en rekke ulike formål og bruker moderne laserteknologi og avansert billeddiagnostikk med svært høy presisjon. Behandlingen for BASIC og MiBlock er nå poliklinisk og utføres under lokalbedøvelse av et spesialteam ved Nevroklinikken på {{nowrap|St. Olavs hospital}}. Teamet består av en hjernekirurg som assisteres av en forskningssykepleier. Normalt kan pasienten dra hjem etter inngrepet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon