Redigerer Bosporos (avsnitt)

== Naturforhold ==
Bosporos ble formet for omkring 7 600 år siden, da det stigende Middelhavet og Marmarahavet brøt seg vei til Svartehavet, som da var en lavereliggende ferskvannssjø. Det er mulig at den enorme flommen som dette medførte, som rammet bebygde og sannsynligvis dyrkete områder på nordkysten av Svartehavet, kan være ett av flere historiske impulser for [[Myte|mytiske]] fortellinger om enorme oversvømmelser som druknet mennesker og samfunn, slik som fortalt om i [[Gilgamesh-eposet]] og [[syndfloden]] i [[Bibelen]].

Overflatestrømmen løper fra Svartehavet mot Marmarahavet med en fart på 1–1.5&nbsp;m/s (3–5&nbsp;km/t). Samtidig oppstår det bakevjer og lokalt sterke motstrømmer langs land. Sterk vind kan i perioder snu retningen på hovedstrømmen, og drive vann inn i Svartehavet. Hovedstrømmen motsvares av en nordgående [[understrøm]] på ca. 40 meters dyp. Dypvannsstrømmen stanses av en terskel mot Svartehavet, og blander seg deretter med hovedstrømmen. Understrømmen er vel kjent blant fiskere langs Bosporos, idet den kan trekke båter med garn ute nordover mot hovedstrømmen. Det har vært kjent siden før 1900-tallet at Svartehavet og Marmarahavet flyter inn i hverandre. I august [[2010]] ble en jevn og uavbrutt strømkanal av [[Suspensjon (kjemi)|suspensjon]]-sammensetting oppdaget flytende langs bunnen av Bosporos. Den ville ha vært den 6. største elven på Jorden om den var på land. Undersøkelser av vann- og vinderosjon av stredet er knyttet til dens formasjon. Seksjoner av kysten har blitt forsterket med sement eller grus, og deler av stredet som er utsatt for sedimentering blir periodisk renskes opp.

=== Topografi ===
Strendene langs Bosporos skifter mellom nes og bukter, og ofte på en slik måte at ei bukt på den ene bredden motsvares av et nes på den andre. De fleste buktene danner avslutninga av små bekkedaler. Det er ingen elver av betydning som løper ut i Bosporos. Kysten er mange steder bratt, særlig i den nordlige delen. Høydeforskjellene er likevel små; de største høydene langs Bosporos er Büyük Çamlıca (262 meter) og Yuşa Tepesi (201 meter)

Nær den sørlige enden av Bosporos er det en fjord på europeisk side. Den heter [[Det gylne horn]] (''Haliç'' på tyrkisk) og avgrenser den eldste delen av Istanbul med bymur rundt, fra andre deler nordover.

De ubebygde områdene langs Bosporos er for det meste skogkledd. Vanlige treslag er [[sypress]], [[pinje]], [[platan]], [[hestekastanje]], [[terpentintre]] og [[judastre]]. Skogbranner er vanlige. [[Trekkfugler]] mellom Europa og Asia følger vanligvis en av to hovedtrekkruter. Mens de vestlige fuglene følger kysten langs Vest-Afrika over [[Gibraltar]] flyr de østlige trekkfuglene over Bosporosstredet på vei til og fra Øst-Europa. Stredet og områdene rundt huser derfor et meget stort antall fuglearter i trekksesongene og er derfor et attraktivt reisemål for [[ornitolog]]er. Området er spesielt attraktivt for de som vil studere [[rovfugler]].