Redigerer Borgund stavkirke (avsnitt)

=== Interiøret ===

[[Fil:Borgund, GABull.jpg|left|thumb|303x303px|Tegning av [[Georg Andreas Bull]]|alt=]]
[[Fil:Stabkirche-Borgund-Grundriss.jpg|thumb|left|283x283px|Grunnriss av Borgund stavkirke|alt=]]
[[Fil:Borgund stavkirke 2016, interiør.jpg|left|thumb|200x200px|Skipets østside med [[andreaskors]] og staver med maskeutskjæringer {{byline|Bjørn Erik Pedersen}}|alt=]]
[[Fil:Dahl 1.Heft Tafel 3.png|venstre|miniatyr|296x296pk|[[Franz Wilhelm Schiertz]]' tegning fra 1830-årene som fremstiller kirkens interiør slik det skal ha stått før restaureringen på 1870-tallet]]

Kirkens interiør er preget av de tolv frittstående søylene som bærer skipets opphøyde midtrom. På skipets langside er det dobbelt intervall mellom de andre og tredjee stavene, men med en halvstav som hviler på den nederste avstivningsbjelken, tangen, som løper imellom. Det doble intervallet gir fri tilgang fra sørportalen til skipets midtrom, som ellers ville vært hindret av mellomstaven. Toppen av stavene er avsluttet med groteske, utskårede menneske- og dyremasker. Stavene er sikret med avstivere i form av [[andreaskors]] med solformet sentrum og utskårne bladformer langs armene. Korsene går også igjen som mindre utprydede avstivere langs kirkens vegger. På nord- og sørsiden av skipet er det til sammen åtte glugger som slipper inn små mengder lys, og øverst i skipets vestgavl finnes et vindu av nyere dato – sannsynligvis fra førreformatorisk tid, men noen år etter at kirken ble bygd. På sørveggen i skipet finnes fortsatt innvielseskorsene på veggens innside. De innvendige korveggene har innrissede figurer og runer som trolig stammer fra middelalderen. 

Det middelalderske interiøret i stavkirken står nærmest urørt. Korskillet fra middelalderen ble imidlertid fjernet etter [[reformasjonen]]. Det originale tregulvet og benkene som løper langs veggene i skipet er i stor grad bevart, sammen med et middelaldersk steinalter og en kasseformet [[døpefont]] i [[kleberstein]]. Prekestolen i kirken er fra perioden [[1550]]&ndash;[[1570]] og altertavlen stammer fra [[1654]], mens rammen rundt tavlen dateres til [[1620]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.stavechurch.com/go.cfm?id=48586&type=text&lang=nno&path=0i48413i48414i48439i48460i48586 |tittel=Fortidsminneforeningen avdeling Sogn og Fjordane (Borgund stavkirke) |besøksdato=2006-02-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070730084225/http://www.stavechurch.com/go.cfm?id=48586&type=text&lang=nno&path=0i48413i48414i48439i48460i48586 |arkivdato=2007-07-30 |url-status=død }}</ref> Maleriet på altertavlen viser korsfestelsen i midten, flankert av [[jomfru Maria]] til venstre og [[Døperen Johannes|Johannes Døperen]] til høyre. I [[Tympanon|tympanonfeltet]] svever en hvit due på blå bunn. Under bildet finnes en inskripsjon med gylne bokstaver på svart bakgrunn. I kirken er det også bevart et sakramentskap fra perioden [[1550]]&ndash;[[1570]] i samme stil som prekestolen. Under restaurering av kirken, utført på begynnelsen av 1870-tallet med arkitekt [[Christian Christie]] i spissen, ble benker og et galleri med sitteplasser i andre høyde fjernet. Flere vinduer, blant annet to store vinduer som ble satt inn på nord- og sørsiden på slutten av [[1600-årene|1600-tallet]] og begynnelsen av [[1700-årene|1700-tallet]], samt en himling over koret, ble også fjernet. Målet var å tilbakeføre kirken til førreformatorisk stand. Deler av kirkens innside viser tegn på å ha vært malt, noe som skal ha blitt utført etter reformasjonen; denne malingen ble også fjernet som en del av restaureringen.<ref name=":1" />

En lokal historie forteller at det en gang i tiden befant seg et utstoppet reinsdyr inne i kirken, skutt under en messe. Geviret til dyret ble værende igjen i kirken da dyret ble fjernet. Bilder fra 1990-tallet viser at geviret hang på den nederste, østvendte tangen i skipet,<ref name=":anker1997b">Anker (1997), s. 71</ref> men hvor mye av historien som stemmer og hvor geviret har tatt veien i ettertid vites ikke. En reisebeskrivelse fra 1668 bekrefter historien, i hvert fall til en viss grad, da det står at dyret ble skutt under en preken «da det som en veiviser marscherede frem for de andre dyrekropper».<ref name=":storsletten1995a">Storsletten (1995), s. 20</ref>