Redigerer Bonifatius av Montferrat (avsnitt)

== Etablering av latinernes rike ==
Korsfarerne fordelte riket mellom seg, og Bonifatius, som var rasende over å bli forbigått, fikk tildelt [[Anatolia]] som len under keiseren. Dette var han ikke fornøyd med, og han krevde å få [[Thessaloniki]], rikets nest største by.{{Sfn|Norwich 1997|s. 320}} Problemet var at byen ikke var erobret, og Balduin I ønsket å dra for å erobre denne byen. Bonifatius motsatte seg dette og det utviklet seg nesten til strid mellom styrkene fra Flandern og fra Lombardia før Bonifatius fikk sin vilje og førte sine styrker mot Thessaloniki. Han erobret byen og området og etablerte det som et kongedømme selv om tittelen konge ikke ble brukt. Kilder fra det 13. og 14. århundre mener at Bonifatius begrunnet sitt krav med at hans bror Rainier hadde blitt lovet Thessaloniki da han i 1180 giftet seg med Maria Komnene, datter til keiser [[Manuel I Komnenos]]. Rainier av Montferrat ble døde eller ble drept rundt 1183.

I 1204&ndash;1205 utvidet Bonifatius sitt kongerike sørover i Hellas, gjennom [[Thessalia]], [[Boiotia]], [[Evvia|Euboia]] og [[Attikí |Attika]]. Grensene for riket ser likevel ut til å ha gått bare til byene [[Domokos]], [[Pharsalus]] og [[Velestino]], alle i det nordlige Thessalia. Området lenger sør, med byene [[Lamia (by)|Zetounion]] og [[Ravennika]], lå under guvernører som var utnevnt av keiseren, og fyrstedømmene i det sørlige Hellas var [[vasall]]er under Bonifatius.{{Sfn|Van Tricht 2011|s. 161-162}} I 1208&ndash;1209 sendte keiser [[Henrik av Flandern]] (som hadde blitt keiser etter sin bror Balduins død i 1205) en ekspedisjon mot de opprørske lombardiske baronene og det endte med at [[Hertugdømmet Athen]], Grevskapene Bodonitsa, Salona og triarkiet (de tre baroniene) på Euboia nå ble direkte underlagt keiseren i Konstantinopel.{{Sfn|Van Tricht 2011|s. 162-163}}