Redigerer
Bondeparagrafen
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Formål og motiv === Hensikten med paragrafen var trolig å sikre byene en overrepresentasjon, ifølge [[Andreas Føllesdal]]. Føllesdal skriver at Valglovutvalget (NOU 2001:3) villeder når det gir inntrykk av at skjevfordeling til landdistriktenes favør går tilbake til 1814.<ref name=":4" /> Ifølge [[Bernt Aardal]] fikk byene overrepresentasjon trolig for å balansere at bøndene i større grad enn det som var vanlig fikk stemmerett. Aardal skriver at «bondeparagrafen» er et misvisende navn.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Den norske stortingsvalgordningen og dens politiske konsekvenser|publikasjon=Norsk statsvitenskapelig tidsskrift|url=https://www.idunn.no/nst/2010/02/art03|dato=2010|forfattere=|fornavn=Bernt|etternavn=Aardal|via=|serie=02|språk=no-NO|bind=26|hefte=|sider=75–103|issn=1504-2936|besøksdato=2020-06-22|sitat=Antall representanter som skulle velges fra henholdsvis by- og landkretser ble forholdsmessig satt til 1:2, i en tid hvor bare omlag 10 prosent av befolkningen bodde i byene. Poenget med ordningen var å sikre byenes representasjon, trolig for å balansere at man i større grad enn det som var vanlig på den tiden ga stemmerett også til bøndene.11 Endringer i bosettingsmønsteret førte etter hvert til at byenes overrepresentasjon ble svekket}}</ref> Ifølge den amerikanske statsviteren Robert J. Goldstein skyldes bondeparagrafen embetsmennenes forakt og frykt for bøndene.<ref>Goldstein, Robert J. (2013). ''Political repression in 19th century Europe.'' Routledge. «Overrepresentation of urban areas was especially notorious in Norway, where the so called bondeparagrafen of the 1814 constitution guaranteed urban areas one-third representation in the Storting, although 90 per cent of the population was rural.The bondeparagrafen, along with the system of indirect voting used in Norway until 1906, reflected the general disdain and fear held by the dominant bureaucratic-official class for the peasantry.»</ref> Tanken var ifølge Kleven i SSB at bydistriktene ikke skulle dominere for mye.<ref name="Kleven" /> Ifølge [[Bernt Aardal]] var hensikten å sikre byene større representasjon enn andelen av befolkningen skulle tilsi.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Aardal, Bernt | utgivelsesår = 1993 | tittel = Celius: mandatberegning : valgsimulering | isbn = 8271701614 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015110908103 | side = }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon