Redigerer Bokomslag (avsnitt)

== Grafisk utforming ==
[[Fil:Mein Kampf Indonesia.jpg|thumb|Bokforsidene skal effektivt [[visuell kommunikasjon|formidle]] innholdet i boka og [[reklame|vekke interesse]] for produktet. Bildet viser et utstillingsvindu i en bokhandel i [[Indonesia]] 2007 der blant annet Adolf Hitlers nazistiske ''[[Mein Kampf|Min kamp]]'' med slående [[hakekors]] og enkel design stikker seg ut.]]
[[Fil:HvemHvaHvor.jpeg|thumb|Bokryggene på ti årganger av Aftenpostens årbok ''[[Hvem Hva Hvor]]'' viser bokseriens karakteristiske design med tittelordene plassert i brede bånd eller felt. Designgrepet er beholdt i ulike varianter siden de første utgavene.]] 
I tillegg til å beskytte boksidene, skal moderne bokomslag, som annen [[emballasje|vareemballasje]], merke varen, det vil si [[visuell kommunikasjon|presentere]] innholdet i boka, og være en [[reklame]][[plakat]] for produktet. [[grafisk design|Den grafiske utforminga]] varierer derfor stort. 

'''Forsida''' på bøker inneholder vanligvis tittel og forfatternavn, som eventuelt er gjengitt med ekstra stor [[skrift]] dersom forfatteren er berømt, samt en illustrasjon som passer til innholdet og [[litterær sjanger|den litterære sjangeren]]. Omslagene kan også være helt enkle med en reint [[typografi]]sk løsning, det vil si med bare skrift i passende [[font]] og utforming. Illustrasjonen bør være slående, det vil si være tydelig, [[originalitet|skille seg ut]] og kunne sees på god avstand for å vekke nysgjerrighet og interesse, men også for å kommunisere produktinnholdet effektivt, altså klart og raskt. Også [[farger]], eller fraværet av dem, kan underbygge og formidle innholdet og brukes aktivt som blikkfang. Teksten og motivet plasseres vanligvis harmonisk, balansert og estetisk tiltalende, innenfor bokformatet. Mens det tidligere ofte var en tegnet eller malt illustrasjon, har det siden slutten av 1990-tallet blitt vanlig med [[fotografi]]er og etter hvert digitale kollasjer også på [[roman]]er og annen [[skjønnlitteratur]].

'''Baksida''' har ofte en baksidetekst som kort beskriver innholdet og fungerer som reklame. Teksten inneholder ofte et manusutdrag eller en anbefalende [[blurb]].

'''Bokryggen''' har som regel bare plass til forfatternavn og tittel, eventuelt en [[logo|forlagslogo]] og liten vignett. I norsk og engelsk tradisjon settes tekstlinjene oftest på høykant med leseretninga ovenfra og ned. På tyske bøker er det gjerne motsatt.

Mange bokomslag er utstyrt med faste grafiske elementer, farger eller typografi for å markere at ulike bokutgivelser tilhører en tematisk eller annen type serie.

=== Populære motiver ===
Forsidemotivene og utformingen av omslagene kan bety mye for salget av bøker, særlig titler som ikke er så kjent fra før. Forlag prøver derfor å finne den rette visuelle presentasjonen av produktet de skal selge. De kan blant annet gi nye [[bokopplag]] nye omslag som de tror selger bedre, eller relansere gamle titler med moderniserte forsider, på samme måte som annen reklame og emballasje rettet mot bestemte målgrupper. Også mange [[oversettelse|oversatte]] bøker får nye omslag tilpasset publikum i enkeltland. For eksempel har den populære barnebokserien om [[Harry Potter]] fått omslag med «barnslige» tegninger i noen oversettelser og «ungdommeligere» [[fotokollasj]]er i andre.

Et kjent forsøk på å lage et populært bokomslag er den britiske humoristen [[Alan Coren]]s ''Golfing for Cats'' fra 1976. Bøker om golf og katter og bøker med omslag som viser [[hakekors]], skal ha vært de som solgte best den gangen. Derfor kombinerte forfatteren disse elementene i tittelen og forsidemotivet selv om boka ikke skal ha handlet om noe av det.

=== Omslagsdesignere ===
Det er en rekke grafiske formgivere og illustratører som har arbeidet mye med bokomslag. Flere av disse har vært svært produktive. Av omslagstegnere og -designere i Norge kan nevnes [[Harald Damsleth]], [[Finn Havrevold]], [[Hans Jørgen Toming]], [[Kristian Ystehede]], [[Peter Haars]] og [[Bernard Blatch]]. Av nyere utøvere har blant andre [[Egil Haraldsen]], [[Jesper Egemar]], [[Aud Gloppen]], [[Terese Moe Leiner]] og [[Yokoland]] gjort seg bemerket.