Redigerer Bohols historie (avsnitt)

==Legazpi og Sikatuna, spanjolene etablerer seg (1565&ndash;1596)==
Tidlig i [[1565]] kom en ny spansk ekspedisjon, ledet av [[Miguel Lopez de Legazpi]]. Han hadde seilt fra [[Mexico]] med fire skip og nesten 400 menn. Likesom Magellan støtte Legazpi på øyboere som slett ikke likte besøk. Han klarte ikke å få fotfeste på øya Cebu, og dro da, etter en avstikker til [[øya Samar]], sørover mot Mindanao. Men vinden snudde og drev skipene mot Bohol. Fra en [[Islam|muslimsk]] malayisk los fra et erobret handelsskip fra [[Borneo]], fant han ut at øyboerne på de filippinske øyene hadde handelsforbindelser med [[Molukkene]], Borneo, [[Java (øy)|Java]], [[Malacca]] og til og med fjernere land som [[India]] og [[Kina]].

Også på Bohol fikk Legazpi en uvennlig mottakelse. Men hans los kunne forklare at fiendskapen skyldtes portugisernes plyndingsraid rundt øyene. Portugiserne kom fra Molukkene og krysset omkring blant øyene i Visayas, og bare to år tidligere, i [[1563]], hadde de plyndret Bohol og tatt omkring tusen boholanere som slaver. Naturligvis forvekslet øyboerne spanjolene med portugiserne; Legazpi fikk vite at de var skeptiske til «hvite menn med skjegg».
  
Med hjelp fra sin los forklarte Legazpi for de to høvdingene Datu Sikatuna av Bool og Datu Sigala av Loboc at de verken var portugisere eller var kommet for å plyndre eller drepe. Han lyktes, og inngikk en vennskapspakt med dem. Den [[16. mars]] [[1565]] fulgte så blodspakten mellom Legazpi og Sikatuna;<ref>[http://www.bohol.ph/article26.html A Short History of Bohol (Part 1)] www.bohol.ph  Nettsted besøkt 15. november 2006.</ref> det fant antagelig sted i nærheten av den nåværende landsbyen Loay. Denne hendelsen feires fremdeles på Bohol i juni – ''Sandugo-fiestaen''. Tre dager etter ble seremonien gjentatt med Sigala.<ref name="zaide">[http://www.aenet.org/bohol/boholhis.htm Readings From Bohol's History] www.aenet.org, Source: Philippine Political and Cultural History. Volume I. Gregorio F. Zaide Nettsted besøkt 15. november 2006.</ref>

Et minne om blodspakten er gjengitt på provinsen Bohols offisielle segl.<ref>[http://www.bohol.gov.ph/pseal.html The Bohol Flag and Seal]  {{Wayback|url=http://www.bohol.gov.ph/pseal.html |date=20070408042959 }} www.bohol.gov.ph Nettsted besøkt 15. november 2006.</ref>

Etter å sikret seg assistanse fra Sikatuna og Sigala bestemte Legazpi seg for å prøve å etablere en spansk bosetning på Cebu. Med de to høvdingene som ledsagere og hjelpere seilte han fra Bohol påskesøndag og ankom Cebu den [[27. april]]. Bosettingen på Cebu lyktes, og ble gitt navnet ''Villa San Miguel'' (i dag: [[Cebu City]]). Etter få år var også Bohol underlagt [[Spania]], og ble administrativt tilordnet spanjolenes støttepunkt på Cebu.