Redigerer Bobby Robson (avsnitt)

== Managerkarriere ==
=== Før England ===
Robson debuterte som manager for sin tidligere klubb Fulham i januar 1968. Han varte ikke lenge, og forlot [[London]]-klubben i november samme år. Han sa selv at han ikke fikk vite at han hadde mistet jobben fra klubben, men fra en [[plakat]].

Han dro videre til Ipswich Town i 1969, og det var der han bygde opp sitt rykte som en suksessfull manager. Etter fire middelmådige sesonger, ledet Robson klubben til fjerdeplass i toppdivisjonen, samt seier i [[Texaco Cup]] i [[Engelsk 1. divisjon 1972-73|1972-73-sesongen]]. I de kommende ni sesongene ble ikke Ipswich dårligere enn nummer 6 mer enn én gang, i [[Engelsk 1. divisjon 1977-78|1977-78-sesongen]], som likevel ble en suksess fordi klubben vant [[FA-cupen]] etter å ha slått [[Arsenal FC]] 1&ndash;0 i finalen. I løpet av sine 13 år i sjefsstolen i Ipswich, forvandlet han laget fra å være en dumpekandidat til å bli blant de beste lagene i England. De kom blant annet på 2.-plass i serien ved to anledninger, og de var jevnlig å se i europeiske turneringer. Foruten å vinne FA-cupen i 1978, vant Robson også [[UEFA-cupen i fotball for menn|UEFA-cupen]] i 1981. På de 13 årene han var på [[Portman Road]], hentet han bare inn fjorten spillere fra andre klubber, og satset i stedet på spillere utviklet gjennom Ipswichs juniorprogram.

=== England ===
[[Fil:Anefo 934-2658, Bobby Robson, Netherlands, 14-06-1988.jpg|mini|Robson i 1988 {{Byline|Rob Bogaerts/Anefo}}]]
Robsons resultater med Ipswich førte til at han i 1982 tok over det engelske herrelandslaget etter [[Ron Greenwood]], etter [[VM i fotball 1982|VM i Spania]]. Under Bobby Robsons ledelse kom England til å gjøre sine beste VM siden seieren i [[VM i fotball 1966|1966]]. Starten på hans karriere som landslagssjef var dog ikke så bra. England maktet ikke å kvalifisere seg for [[EM i fotball 1984|EM 1984]], men kvalifiserte seg for alle de kommende mesterskapene under Robsons ledelse.

I [[VM i fotball 1986|VM 1986]] startet England mesterskapet dårlig, men etter at Robson endret på noen taktiske disposisjoner klarte de likevel å kvalifisere seg for åttendedelsfinalen, og kom også til kvartfinalen. Der ble det stopp. [[Diego Maradona]] og {{F|Argentina}} ble for sterke, delvis på grunn av Maradonas kjente mål ''Guds Hånd''.{{klargjør}}

I kvalifiseringen til [[EM i fotball 1988|EM i 1988]] mistet England bare ett poeng, og smadret {{F|Tyrkia}} hele 8&ndash;0. I EM ville det seg likevel ikke, og England ble slått ut i gruppespillet.

I [[VM i fotball 1990|VM 1990]] ble England seedet til trekningen av gruppespillet, og møtte {{F|Nederland}}, Irland og {{F|Egypt}}. England vant gruppen med fire poeng på tre kamper. I åttendedelsfinalen slo de ut {{F|Belgia}}, og i kvartfinalen {{F|Kamerun}}. I semifinalen skulle de opp mot {{F|Vest-Tyskland}}. Kampen endte 1&ndash;1, men Vest-Tyskland ble for sterke på straffer, og England måtte spille bronsefinale. {{F|Italia}} ble for sterke i bronsefinalen, og vertsnasjonen vant 2&ndash;1. Robson har ikke sagt et ord om semifinaletapet, og andre valg han kunne ha tatt. Sent i 1990 gav han ut en selvbiografi som fikk navnet ''Bobby Robson: An Autobiography'' (Bobby Robson: En selvbiografi).

=== I Europa ===
[[The Football Association|FA]] fornyet ikke Robsons kontrakt etter VM 1990, og han dro til [[Nederland]] for å trene [[PSV Eindhoven]]. Til tross for at PSV klarte å snyte [[Ajax Amsterdam|Ajax]] for to serietitler, ble ikke Robson sett på som en suksess i PSV. Delvis på grunn av dårlige resultater i Europa, delvis på grunn av uoverensstemmelser med noen av spillerne. Derfor gikk turen videre til [[Sporting Clube de Portugal|Sporting Lisboa]] i 1993, men han ble uventet sparket i [[desember]] [[1994]], til tross for at klubben lå på toppen av tabellen. Sportings rivaler, [[Futebol Clube do Porto|Porto]], var raske med å ansette Robson, og slo Sporting Lisboa i den [[Taça de Portugal|portugisiske cupfinalen]], og fulgte opp med å vinne serien i både 1995 og 1996.

Dette tiltrakk seg oppmerksomheten fra den spanske storheten [[FC Barcelona]]. En av de viktigste avgjørelsene Robson gjorde var å hente [[Ronaldo]] for €19 millioner, en dristig avgjørelse som kom til å lønne seg. Barcelona vant [[Copa del Rey]], [[UEFA Super Cup]] og [[Cupvinnercupen i fotball for menn|Cupvinnercupen]] i 1997. Robson ble stemt frem som årets manager i Europa, og Ronaldo sa: «''…som trener er han utvilsomt en av de beste i verden…''». Robsons assistent i Barca var ingen ringere enn [[José Mourinho]], tidligere manager i [[Chelsea FC]]. Mourinho hadde tidligere jobbet for Robson i hans tid i Portugal, da som [[tolk]]. Senere fikk Mourinho tilbud om å være Robsons assistent i Newcastle, noe Mourinho takket nei til, slik at han kunne fortsette å fokusere på sin karriere som manager.

Robson ble, etter den suksessfulle førstesesongen med Barcelona, forfremmet til daglig leder. [[Louis van Gaal]] tok over som manager. Robson ble kun en sesong i denne stillingen før han dro tilbake til Nederland for å jobbe i sin tidligere klubb, PSV Eindhoven. I 1998, rett før hans inntreden som PSV-sjef, gav han og Bob Harris ut boka ''Bobby Robson: An Englishman Abroad'' (Bobby Robson: En Engelskmann Utenlands).

=== Retur til England ===
[[Fil:Bobby Robson Statue Closeup.jpg|thumb|Statue av Robson på [[Portman Road]]]]
Robson ble utnevnt som ny manager i [[Newcastle United FC]] i september 1999, og i sin første hjemmekamp, knuste Newcastle [[Sheffield Wednesday FC]] 8&ndash;0, som fortsatt er klubbens største seier på hjemmebane. Sent i 2000, etter [[Kevin Keegan]]s oppsigelse på det engelske landslaget, ble styreformann [[Freddy Shepherd]] spurt av FA om Robson kunne ta jobben som midlertidig manager for landslaget. Shepherd sa nei. Da Robson tok over Newcastle slet klubben i bunnen av [[Premier League]], men han førte dem til fjerdeplass i [[FA Premier League 2001-02|2001-02-sesongen]]. [[FA Premier League 2002-03|Påfølgende sesong]] sikret Robson tredjeplassen. I 2002 ble han slått til [[ridder]] for sine tjenester til fotballen, og i 2003 ble han tatt inn i [[English Football Hall of Fame]] på grunn av hans prestasjoner. En [[dokumentarfilm]] fra [[BBC]], ''Just Call Me Bobby'' (Bare Kall Meg Bobby) ble sendt 25. februar samme år, hvor [[Gary Lineker]] fulgte sin tidligere England-sjef gjennom en vanlig periode i hans dagligliv.

Robson kom etter hvert på kanten med spillerne og styret. Derfor valgte Freddy Shepherd å gi Robson sparken 30. august 2004, på grunn av en dårlig sesongstart (ironisk nok en mye bedre sesongstart enn hva hans etterfølger presterte kommende sesong) og på grunn av misnøye blant spillerne. Robson er fortsatt høyt verdsatt blant Newcastles supportere grunnet det han oppnådde med klubben. 2. mars 2005 ble han tildelt ''[[Freedom of the City]] of [[Newcastle upon Tyne]]'' (en slags [[bynøkkel]]).

Hans seneste selvbiografi, ''Bobby Robson: Farewell but not Goodbye'' (Bobby Robson: Farvel, men ikke Adjø) kom ut i 2005. Tittelen er basert på en av hans uttalelser. I boka kom Robson med detaljert kritikk av hvordan Shepherd styrte Newcastle, og påstod at mens han var manager ble han nektet informasjon om kontraktsforhandlinger og spillerkjøp/salg. Han kritiserte også Shepherd og [[Douglas Hall]], visestyreformannen, for at de kun fokuserte på førstelaget og [[St James' Park]], som førte til at de neglisjerte mindre glamorøse, men dog like viktige, områder som treningsfeltet, ungdomssatsingen og talentspeidingen. Klubbens treningsfelt ble senere kritisert av Robsons arvtager, [[Graeme Souness]], for en rekke skader på klubbens førstelagsspillere.

=== Fotballkonsulent ===
7. juni 2005 avslo Robson muligheten til å bli manager i [[Heart of Midlothian FC|Hearts]], fordi han ønsket å bli boende i Newcastle. 13. januar 2006 ble han utnevnt til internasjonal fotballkonsulent for det irske landslaget, mens [[Steve Staunton]] ble utnevnt til manager.