Redigerer Blasfemi (avsnitt)

==Blasfemi i Norge==
[[File:Christian v norske lov blasfemibestemmelse.png|thumb|[[Christian Vs Norske Lov|Christian V's Norske Lov fra 1687s]] blasfemistraff: 
— ''«Hvem som overbevisis at have lastet Gud, eller bespottet hans hellige Navn, Ord og Sacramenter, hannem skal Tungen levendis af hans Mund udskæris, dernæst hans Hoved afslais og tillige med Tungen sættis paa en Stage.»'']]
[[Christian Vs Norske Lov|Christian V's Norske Lov fra 1687]] sa at blasfemi skulle straffes ved at den skyldige skulle få tungen skåret ut og deretter bli halshugd. <ref>[https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_06_01.html Christian V's Norske Lov Siette Bog. 1 Cap. 1 Cap. Om vildfarende Lære, Guds Bespottelse og Troldom.]</ref>

Blasfemi var straffbart i [[Norge]] etter [[Almindelig borgerlig Straffelov|almindelig borgerlig straffelov]]s §&nbsp;142 frem til 2015.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1902-05-22-10/KAPITTEL_2-6#%C2%A7142|tittel=Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) - 13de Kapitel. Forbrydelser mod den almindelige Orden og Fred.1 - Lovdata|besøksdato=2021-10-04|verk=lovdata.no}}</ref> Opprinnelig var bare kritikk av statsreligionen vernet for kritikk gjennom blasfemibestemmelser. Blasfemi var der definert videre enn bare gudsbespottelse, idet loven forbød å vise ringeakt «''for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse''». Dette inkluderte også for eksempel ringeakt mot [[sakrament]]er, [[trosbekjennelse]]r og religiøse [[seremoni]]er. Etter saken mot [[Arnulf Øverland]] ble bestemmelsen i 1934 endret til å omfatte alle religioner som er lovlige i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2006-2007/dok8-200607-025.pdf|tittel=Representantlovforslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og Siv Jensen om opphevelse av straffeloven § 142 (blasfemiparagrafen)|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=Stortinget|sitat=}}</ref>

Påtale fant imidlertid bare sted «når allmenne hensyn krever det», og §&nbsp;142 ble regnet som en «[[sovende paragraf]]» fram til den ble opphevet.<ref name="NOU 2002:4">{{cite journal |title=NOU 2002:4 Ny straffelov: Straffelovkommisjonens delutredning VII |journal=Offentlige utredninger (NOU) |date=4. mars 2002 |pages=399-400 |url=http://lovdata.no/pro/NOU/forarbeid/nou-2002-4 |accessdate=15. januar 2015 }}</ref> 

{{Sitat|Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 6 måneder. 

Påtale fant bare sted når allmenne hensyn krevde det.
|Straffelovens §&nbsp;142<ref>[http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#142 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven)], Lovdata</ref>}} 

Også i Norge har flere forfattere blitt beskyldt for blasfemi. Det gjelder blant andre [[Marcus Thrane]], [[Theodor Løvstad]], [[Hans Jæger]], [[Gunnar Heiberg]], [[Arnulf Øverland]], [[Trygve Bull]] og [[Georg Johannesen]]. [[Anders Suhm]], elev ved latinskolen i [[Kristiansand]] i [[1730-årene]], er den eneste nordmann som er dødsdømt for blasfemi. Han satte blant annet fyr på [[Interimskirken]] i byen, ble dømt til [[halshogging]], men klarte å rømme. Hans Jæger ble i [[1886]] dømt til 60 dagers fengsel for blasfemi og for å ha krenket offentlig [[bluferdighet]] og [[sedelighet]]. Den siste som ble offentlig tiltalt for blasfemi i Norge, var forfatteren Arnulf Øverland i [[1933]], etter å ha holdt foredraget «[[Kristendommen, den tiende landeplage]]» i [[Det Norske Studentersamfund]]. Han ble frikjent samme år. Den siste som ble dømt for blasfemi i Norge var [[Arnfred Olsen]] som skrev «De 'kristne' hedninger mindes sin Jesus, den jødiske religionsmaker, som tilsidst holdt dem saa grundig for nar» i bladet ''[[Fritenkeren]]'' i [[1912]], han fikk 10 kroner i bot.

I senere tid har det vært vist til blasfemiparagrafen da [[Statens filmtilsyn]] stoppet ''[[Life of Brian]]'' i [[1980]]. På begynnelsen av [[1990-tallet]] forsøkte muslimer i Norge å stanse den norske utgivelsen av [[Salman Rushdie|Rushdies]] bok ''[[Sataniske vers (roman)|Sataniske vers]]''. I både [[Danmark]] og Norge ble det levert anmeldelser for blasfemi i forbindelse med trykking av [[Muhammedkarikaturene i Jyllands-Posten|Muhammed-karikaturene]] i 2006, uten at dette førte til tiltale. Det norske [[Ateistene|Hedningesamfunnet]] har ved en rekke anledninger forsøkt å bli tiltalt for blasfemi, men uten å lykkes. Nettstedet herregud.com ([[Svevende ord bibelsenter|Svevende Ord Bibelsenter]]) har også blitt truet med politianmeldelse av menigheten [[Levende Ord]] for sin harselering med kristendommen generelt, og deres menighet spesielt.

Da [[Ytringsfrihetskommisjonen]] la fram sin innstilling (i NOU 27, 1999) foreslo den en opphevelse av blasfemiparagrafen. Dette ble imidlertid avvist av stortingsflertallet da saken ble behandlet i [[2004]].

En blasfemiparagraf ble ikke tatt med i den nye [[Lov om straff|straffeloven av 2005]], som trådte i kraft 1. oktober 2015.<ref name="">[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/stoltenberg-regjeringen/blasfemiparagrafen-forsvinner/a/554045/ «Blasfemiparagrafen forsvinner»], VG 29. mai 2009.</ref> En lovendring om raskere avvikling av blasfemiparagrafen ble sanksjonert 29. mai 2015.<ref>[https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2015-05-29-35 Lov 29. mai 2015 nr. 35 om endring i Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven)] (Norsk Lovtidend, Lovdata).</ref> Den såkalte [[rasismeparagrafen]] (§185) forbyr ''«å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres'' (...) ''religion eller livssyn».'' Strafferammen er her innskjerpet fra 6 måneders til 3 års fengsel. Det gis heller ikke noe forbehold om at tiltale bare skal finne sted når allmenne hensyn tilsier det.