Redigerer Blasfemi (avsnitt)

==Blasfemi i Norge==
[[Christian Vs Norske Lov|Christian V's Norske Lov fra 1687]] sa at blasfemi skulle straffes ved at den skyldige skulle få tungen skåret ut og deretter bli halshugd. <ref>[https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_06_01.html Christian V's Norske Lov Siette Bog. 1 Cap. 1 Cap. Om vildfarende Lære, Guds Bespottelse og Troldom.]</ref>

Blasfemi var straffbart i [[Norge]] etter [[Almindelig borgerlig Straffelov|almindelig borgerlig straffelov]]s §&nbsp;142 frem til 2015.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1902-05-22-10/KAPITTEL_2-6#%C2%A7142|tittel=Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) - 13de Kapitel. Forbrydelser mod den almindelige Orden og Fred.1 - Lovdata|besøksdato=2021-10-04|verk=lovdata.no}}</ref> Opprinnelig var bare kritikk av statsreligionen vernet for kritikk gjennom blasfemibestemmelser. Blasfemi var der definert videre enn bare gudsbespottelse, idet loven forbød å vise ringeakt «''for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse''». Dette inkluderte også for eksempel ringeakt mot [[sakrament]]er, [[trosbekjennelse]]r og religiøse [[seremoni]]er. Etter saken mot [[Arnulf Øverland]] ble bestemmelsen i 1934 endret til å omfatte alle religioner som er lovlige i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2006-2007/dok8-200607-025.pdf|tittel=Representantlovforslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og Siv Jensen om opphevelse av straffeloven § 142 (blasfemiparagrafen)|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=Stortinget|sitat=}}</ref>

Påtale fant imidlertid bare sted «når allmenne hensyn krever det», og §&nbsp;142 ble regnet som en «[[sovende paragraf]]» fram til den ble opphevet.<ref name="NOU 2002:4">{{cite journal |title=NOU 2002:4 Ny straffelov: Straffelovkommisjonens delutredning VII |journal=Offentlige utredninger (NOU) |date=4. mars 2002 |pages=399-400 |url=http://lovdata.no/pro/NOU/forarbeid/nou-2002-4 |accessdate=15. januar 2015 }}</ref> 
{{Sitat|Den som i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for nogen trosbekjennelse hvis utøvelse her i riket er tillatt eller noget lovlig her bestående religionssamfunds troslærdommer eller gudsdyrkelse, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 6 måneder. 

Påtale fant bare sted når allmenne hensyn krevde det.
|Straffelovens §&nbsp;142<ref>[http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#142 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven)], Lovdata</ref>}} 
I [[1739]] ble 18 år gamle Anders Suhm, elev på [[latinskole]]n i [[Kristiansand]], den eneste nordmann som er dømt til døden for blasfemi. Det dreide seg om blasfemiske skriv og forsøk på [[brannstiftelse]] mot Interimskirken i byen. For dette ble Suhm dømt til [[halshogging]]; men først skulle høyre hånd hugges av, og hånden og hodet hans settes på stake. Suhm klarte å rømme, og ingen hørte fra ham igjen.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/i/mG1kp/blasfemiens-kulturhistorie] [[Anders Giæver]]: «Blasfemiens kulturhistorie» 18. september 2007</ref> I [[1881]] ble en mann dømt til fengsel i 20 dager for å ha strøket over ordet «religion» i sin sønns karakterbok; i tillegg hadde han ved en annen anledning skrevet «skit i den» (dvs. religionen).<ref>[[Jørn Øyrehagen Sunde]]: ''Speculum legale - rettsspegelen'' (s. 247), Fagbokforlaget, ISBN 978-82-450-0090-0</ref>

En rekke norske [[forfatter]]e er blitt beskyldt for blasfemi, slik som [[Marcus Thrane]], [[Theodor Løvstad]], [[Hans Jæger]], [[Gunnar Heiberg]], [[Arnulf Øverland]], [[Trygve Bull]] og [[Georg Johannesen]]. Hans Jæger ble i [[1886]] dømt til 60 dagers fengsel for blasfemi og for å ha krenket offentlig bluferdighet og [[sedelighet]]. Den siste som ble offentlig tiltalt for blasfemi i Norge, var Øverland i [[1933]], etter å ha holdt foredraget «[[Kristendommen, den tiende landeplage]]» i [[Det Norske Studentersamfund]]. Han ble frikjent samme år. 

Den siste som ble dømt for blasfemi i Norge, var Arnfred Olsen som skrev artikkelen «Den store humbug» i bladet ''Fritenkeren'' i [[1912]]: «''De «kristne» hedninger mindes sin Jesus, den jødiske religionsmaker, som tilsidst holdt dem saa grundig for nar.''»<ref>[https://www.nrk.no/norge/krf-gir-opp-kampen-for-blasfemiloven-1.12156342 «KrF gir opp kampen for blasfemiloven», NRK, 17. januar 2015]</ref> Han fikk 10 kroner i bot.

I senere tid har det vært vist til blasfemiparagrafen da [[Statens filmtilsyn]] stoppet ''[[Life of Brian]]'' i [[1980]]. På begynnelsen av [[1990-tallet]] forsøkte muslimer i Norge å stanse den norske utgivelsen av [[Salman Rushdie|Rushdies]] bok ''[[Sataniske vers (roman)|Sataniske vers]]''. I både [[Danmark]] og Norge ble det levert anmeldelser for blasfemi i forbindelse med trykking av [[Karikaturstriden|Muhammed-karikaturene]] i 2006, uten at dette førte til tiltale. Det norske [[Ateistene|Hedningesamfunnet]] har ved en rekke anledninger forsøkt å bli tiltalt for blasfemi, men uten å lykkes. Nettstedet herregud.com ([[Svevende ord bibelsenter|Svevende Ord Bibelsenter]]) har også blitt truet med politianmeldelse av menigheten [[Levende Ord]] for sin harselering med kristendommen generelt, og deres menighet spesielt.

Da [[Ytringsfrihetskommisjonen]] la fram sin innstilling (i NOU 27, 1999), foreslo den en opphevelse av blasfemiparagrafen. Dette ble imidlertid avvist av stortingsflertallet da saken ble behandlet i [[2004]].

En blasfemiparagraf ble ikke tatt med i den nye [[Lov om straff|straffeloven av 2005]], som trådte i kraft 1. oktober 2015.<ref name="">[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/stoltenberg-regjeringen/blasfemiparagrafen-forsvinner/a/554045/ «Blasfemiparagrafen forsvinner»], VG 29. mai 2009.</ref> En lovendring om raskere avvikling av blasfemiparagrafen ble sanksjonert 29. mai 2015.<ref>[https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2015-05-29-35 Lov 29. mai 2015 nr. 35 om endring i Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven)] (Norsk Lovtidend, Lovdata).</ref> Den såkalte [[rasismeparagrafen]] (§185) forbyr «''å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres'' (...) ''religion eller livssyn''». Strafferammen er her innskjerpet fra 6 måneders til 3 års fengsel. Det gis heller ikke noe forbehold om at tiltale bare skal finne sted når allmenne hensyn tilsier det.