Redigerer Blaafarveværket (avsnitt)

== Koboltblått ==
[[Fil:Royal Copenhagen 1669.JPG|miniatyr|300px|«[[Musselmalt helblonde]]» med koboltblå dekor, <br />– opprinnelig tegnet i 1775, men revidert av [[Arnold Krog]] i 1885. [[Royal Copenhagen]].]]
Blaafarveværkets første bestilling på blått [[fargestoff]] stammer fra høsten 1776. Bestillingen kom fra [[Den Danske Porcelainsfabrik]], grunnlagt 1. mai 1775,<ref name="Dorenfeldt (1998)"/> ett år før Blaafarveværket formelt ble stiftet. Den danske porselensfabrikken ble grunnlagt etter at kjemikeren [[Franz Heinrich Müller]] hadde løst gåten med hvordan man framstilte [[ekte porselen]], som har den fordelen at det verken kan trekke til seg væske eller krakelere.<ref name="Dorenfeldt (1998)"/> Müller grunnla fabrikken sammen med blant annet enkedronning [[Juliane Marie av Danmark og Norge|Juliane Marie]] og daværende kronprins [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik]] som aksjonærer,<ref name="Dorenfeldt (1998)"/> men produksjonen startet opp uten at at den hadde tilgang til eller leveranseavtaler for alle råmaterialene for framstilling av porselenet.

Den Danske Porcelainsfabrik ble til [[Den Kongelige Danske Porcelænsfabrik]] den 29. juni 1779, etter at kongen påtok seg det økonomiske ansvaret for fabrikken i [[kgl.res.]] av [[21. april]] samme år.<ref name="Dorenfeldt (1998)"/> I dag er imidlertid denne fabrikken kjent som [[Royal Copenhagen]].

Koboltblått stråmønster var blitt svært populært i Europa, etter at [[Meissenerporselen|porselensfabrikken i Meissen]] i Tyskland kom igang med sin produksjon av ekte porselen i [[1710-årene]], og Müller hadde sett for seg muligheten til å få produsert dansk porselen med en tilsvarende blådekor, noe danskene kaller «musselmalt». Siden man måtte bruke kobolt til å lage blåfarge, og kobolt var vanskelig å utvinne, ble dette en svært kostbar vare og et statussymbol. Kobolt var nemlig mer verdifullt enn sølv på den tiden.<ref name="Hagen" />

Grunnen til at kobolt var påkrevet, var at det på denne tiden var det eneste mineralet som tålte den høye temperaturen som var nødvendig for å brenne [[glasur|glasert]] [[porselen]] uten at fargen smeltet og fløt utover. Først brennes porselenet en gang ved cirka {{nowrap|900 °C}}. Deretter ble gjenstandene hånddekorert med koboltfarget maling, tørket og deretter duppet i glasur, og så brent andre gang for å binde sammen glasuren og porselenet ved cirka {{nowrap|1 400 °C}}. Denne måten kalles «underglasurdekor» og har store begrensninger med hensyn til bruk av farger.