Redigerer Bjørn Østring (avsnitt)

== Etter krigen ==
Bjørn Østring ble dømt til sju års fengsel i [[landssvikoppgjøret]] etter krigen, men sonet bare to år. Familien var nå syv personer i en toroms leilighet, og Østring satte seg til å lage barneseler for salg av et parti fargede bånd han fikk til rimelig pris. Selene fikk navnet «Villbass» og solgte godt. I den første [[etterkrigstiden]] var Østring på farten med salg av barneseler, fremstilt av 7–8 familier i Oslo.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/vidkun-quisling-_-edleste-mennesket-1.3920424 Tale Tveterås: «Vidkun Quisling – edleste mennesket jeg har kjent», NRK 2. november 2007]</ref> Han ble [[benådning|benådet]] i [[1949]], tok [[svennebrev]] som [[maler]] og arbeidet siden i dette faget. Han ble Østring talsmann for frontkjemper- og NS-miljøet og bygde opp et rikholdig [[arkiv]] over NS-historien. Store deler av disse samlingene er overført til [[Riksarkivet]].<ref>{{Kilde www|tittel = NS-mannen og straffen — Video — NRK Skole|url = http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/360929|verk = www.nrk.no|besøksdato = 2015-12-07}}</ref>

I 2005 skrev ''Aftenposten'' at Østring «har i flere tiår vært kontaktperson mellom det tidligere NS-miljøet og forfattere og forskere».<ref>{{Kilde www|tittel = Livvaktsjefen: Quisling ville ha fredelig slutt på krigen.|url = http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1035055.ece|verk = Aftenposten|besøksdato = 2015-12-07}}</ref> Han var blant frontkjemperne og «[[Nasjonalsosialisme|gammelnazistene]]» som oftest ble intervjuet av norske medier.

Han er omtalt i flere bøker, blant annet i [[Lars Borgersrud]]s bok ''Unngå å irritere fienden'' (1981),<ref>{{Kilde bok| forfatter = Borgersrud, Lars (1949-) | utgivelsesår = 1981 | tittel = "Unngå å irritere fienden -": krigen i Norge 1940 : eventyr og virkelighet | isbn = 8270942502 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Oktober | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071300042 | side = }}</ref> [[Per Hansson]] og Jan O. Jensens ''Den farlige våren'' (1983),<ref>{{Kilde bok| forfatter = Hansson, Per (1922-1982) | utgivelsesår = 1983 | tittel = Den farlige våren | isbn = 8205130078 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081304022 | side = }}</ref> og Chr. Christensens ''Den andre siden'' (1988).<ref>{{Kilde bok| forfatter = Christensen, Christian (1922-1994) | utgivelsesår = 1988 | tittel = Den andre siden | isbn = 8202112281 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110500036 | side = }}</ref> I Christensens bok er Østring omtalt som Knut Knutsen.

I 1972 kom han i kontakt med [[Milorg]]mannen [[Svein Blindheim]] fra [[Kompani Linge]]. De ble senere naboer på [[Høvik]] utenfor Oslo. Journalisten [[Arvid Bryne]] brukte dette som bakteppe da han i 2007 utgav boka ''Vi sloss for Norge''. Der intervjuet han Østring og Blindheim om deres roller som fiender under krigen og seinere forsonte krigsveteraner.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Bryne, Arvid (1938-) | utgivelsesår = 2008 | tittel = Vi sloss for Norge: frontkjemper og motstandsmann : fiender i krig, venner i fred | isbn = 9788202282882 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012206037 | side = }}</ref> Det vakte en viss debatt at forfatteren omtalte Østring som «krigshelt» i boken.<ref>{{Kilde www|tittel = Krigen mot forsoning|url = http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Krigen-mot-forsoning-6498778.html|verk = Aftenposten|besøksdato = 2015-12-07}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = – Ei grenselaus skjønnmaling|url = http://www.klassekampen.no/48204/article/item/null/-ei-grenselaus-skjonnmaling|verk = Klassekampen|besøksdato = 2015-12-07}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Ei bok å bli støtt av - Litteratur - Dagbladet.no|url = http://www.dagbladet.no/kultur/2007/10/31/516737.html|verk = www.dagbladet.no|besøksdato = 2015-12-07}}</ref>

«Er det noe du beklager?» spør Arvid Bryne i boken. Bjørn Østring svarer: 
<blockquote>«Nei, jeg er stolt av min egen innsats under og etter krigen. Jeg føler ingen trang til å angre på noe som helst. Jeg tror ikke jeg har gjort noe som er galt etter mine begreper. Jeg har spilt og spiller fortsatt med åpne kort. Jeg har fortalt og forteller gjerne om det jeg har vært med på.»<ref>{{Kilde bok| forfatter = Bryne, Arvid (1938-) | utgivelsesår = 2008 | tittel = Vi sloss for Norge: frontkjemper og motstandsmann : fiender i krig, venner i fred | isbn = 9788202282882 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012206037 | side = 157}}</ref></blockquote>

Østring uttrykte i flere sammenhenger, blant annet i radiointervjuet «Vidkun Quisling – edleste mennesket jeg har kjent» som ble sendt i [[NRK]] i 2006, sin livslange beundring for Vidkun Quisling.