Redigerer Bispekapellet (avsnitt)

=== Svalgangen ===
[[Fil:Bispekapellet_sett_fra_skolegården.jpg|thumb|Bispekapellet sett fra skolegården. Svalgangen fra 1925 - er bygget foran kapellet. Trappen ble bygd i 1876, og går til en grønn dør som leder til kapellgangen. {{byline|Arne Kvitrud, 2019}}]]

I gavlen mot skolegården ble det i 1925 bygd en [[svalgang]].<ref>Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 2.</ref> I svalgangen er det en dør inn til kapellet, og toaletter.

En liknende bygningen var det også i 1745 og 1824, men ikke i 1727. Denne bygningen er antatt å være av tre, men var i det minste delvis av stein.<ref>Tønnes Stavnem: Optegnelser vedkommende Stavanger fortid. Stavanger, 1906, side 20 mente den var bygd i tre.</ref> <ref>I 1825 ble en murmester betalt for arbeid med tilbygget ved Munkekirken, se Arne Kvitrud: Utgifter for Kongsgård 1825-1827, Stavanger, 2023 - https://kvitrud.no/1825-1827%20utgifter%20Kongsg%C3%A5rd.pdf.</ref>  <ref>I 1875-1876 ble det gitt budsjett for nedriving av gråsteinsmuren. Trolig ble restene av svalgangen revet. Se Indstillinger Stavanger formandskab, 1875, side 205. Otto Waitz 11.7.1874: ”4. Muurarbeide ved Nedriving af Graasteensmuren paa Nordsiden av Kirken, Indsætting af manglende Stene samt den nødvendige pudsning og hviting. Vedtatt 11.4.1875 (side 211f). Otto Waitz brukte konsekvent ordet nordsiden om side mot skolegården.</ref> Utgravinger der svalgangen sto, har ikke funnet fundamentrester.<ref>Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 4.</ref>

Plantegningen fra 1727 viser en veranda, som dekket hele gavlen på kapellet.<ref>Jan Hendrich Lexow: Kongsgård, Stavanger Museums årbok 1960, side 50.</ref> Det var da neppe en svalgang i middelalderen.<ref>Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 3.</ref>

Døra i svalgangen er midt i gavlen. Her har det tidligere vært både [[grindverk|grindverksvindu]] og dør. Omkring 1860 var det et vindu. Det var spor etter en dør som slo utover. Imidlertid slo alle dører i middelalderen innover, for å kunne barrikaderes fra innsiden. Så døra med kan ikke være original.<ref>Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 3.</ref> I 1647 hadde kapellet to lange vinduer og to dører. Den ene døra var utvendig, mens den andre var innvendig.  Vi får ikke vite hvor de var. Døra i gavlen ble satt inn før 1647, og omgjort til et vindu etter 1824.<ref>Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 3.</ref>  

I 1874 var portalen til kapellet forvitret, så den ble glatthogd. Vi vet da ikke om det var dør som slo innover eller et vindu i middelalderen. Poleringen gjør det også svært vanskelig å etterprøve hva som er rett. Var det en dør, må det ha vært en [[veranda]] eller liknende utenfor. Samtidig må det ha vært åpent til kjellervinduet for utlufting. Det kan da ikke ha vært et skur av den typen vi har i dag.<ref>Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 4.</ref>