Redigerer Birkenes Bygdemuseum (avsnitt)

== En god start i 1987 ==

Høsten 1984 satte kommunen ned et arbeidsutvalg, kalt «Prosjektgruppa for Tveide bygdetun», som besto av: Martin Birkeland (leder, kulturstyret), Vidar Haslum (sekretær, historielaget), Arnfinn Lindstøl (kulturstyret), Kari Helene Hansen (kulturstyret) og Yngvar Røstad (historielaget). Berit Eide Johnsen blei ansatt som kultursekretær i kommunen og gikk snart inn i prosjektgruppa som sekretær. I november 1985 vedtok kommunestyret: «Kulturstyret bes forberede dannelse av en stiftelse kalt Birkenes bygdemuseum i samarbeid med interesserte lag og foreninger». I november 1986 ga kommunestyret tilsagn om å overdra følgende eiendommer vederlagsfritt til stiftelsen når den var oppretta: 117 daa av kommunens eiendom på Tveide, gaven fra Knut K. Rislå og bomfestehuset ved Flaksvatn. I tillegg ga kommunen 53.300 kr, historielaget ga 26.010 kr som var overskuddet fra Åsmund Knutson si bok ”Krigsåra 1940-1945 i Birkenes”, og Birkenes Sparebank ga 125.000 kr i anledning sitt 125-årsjubileum i 1984, et beløp som ved stiftelsen var økt til 164.296 kr; en samla grunnkapital på 243.606 kr.

Tirsdag 17. februar 1987 blei det holdt konstituerende møte med etablering av Stiftelsen Birkenes bygdemuseum. Det første styret bestod av: Martin Birkeland (formann), Einar Ytrehus (skolestyret), Yngvar Røstad (historielaget), Torhild Kylland (bondekvinnelaget), Kristian Flaa (ungdomslaget) og Astrid Marie Tømmerås (krydderklubben Allehånde). Fylkesmannen godkjente stiftelsen og bygdemuséet på Grasham fikk gårdsnummer 91 og bruksnummer 47. Stiftelsens vedtektsfesta formål var å tilføre muséet bygninger, gjenstander og tradisjonsmateriale, samarbeide med skoler og foreninger i bygda, samt drive utleie av lokaler til møter og utstillinger.