Redigerer Birgitte Cathrine Boye (avsnitt)

=== Salmedikter ===
I 1773 leverte hun 20 [[salme]]r etter en utlysing, og alle ble godt mottatte. Midt på 1700-tallet hadde [[pietismen]] fått et kraftig tilbakeslag i [[Danmark]]. Dette fikk også virkning for salmediktinga. Nå kom mer høytflygende dikting på moten. [[Ludvig Harboe]] og [[Ove Høegh-Guldberg]] fikk i oppdrag å redigere en ny [[salmebok]], og i januar 1778 la de frem manuskript til ''[[Psalme-Bog eller En Samling af gamle og nye Psalmer]]'', den såkalte ''[[Guldbergs salmebok]]''. I denne salmeboken var det med 132 salmer fra ''[[Kingos salmebok]]'' og 143 fra [[Erik Pontoppidan|Pontoppidan]] sin. Hele 146 av salmene var skrevne av Birgitte Cathrine Boye, som på denne måten kom til å sette preg på den nye danske salmeboken.

Det var sagt om henne at hun hadde «en besynderlig Gave til den hellige Poesi». Salmene var skrevne i en for Birgitte Cathrine dramatisk tid: I 1775 døde mannen hennes, og i 1778 giftet hun seg på nytt med tollskriver og justisråd Hans Boye. 

{{Sitat|Naturen sov ved tændte Natte-Fakler,<br /> Ved Millioner skinnende Mirakler,<br />Som fra den lange Nat først tindred’ ud,<br />Og rulled’ hen ved Skabermandens Hænder,<br />Hvorhen, o Nat! jeg deres Kreds ei kiender;<br />Men nok din Gud.|opphav=Nr 281 i Guldbergs salmebok, i følgje ''Dansk biografisk Lexikon'' «den til Skræk og Advarsel ofte citerede «Naturen sov ved tændte Nattefakler»».}}

Salmeboken møtte mye kritikk, denne kritikken rammet også Boye sine salmer. Mange fant salmene hennes i meste laget pompøse. Hun tok seg nær av kritikken, og takken neene da i 1790 ble bedt om å levere salmer til en ny salmebok. Men noen av salmene hennes lever videre, i ettertiden er hun blitt kjent som kvinnen med [[høytidsvers]]a. Prekestolversene hennes vert ennå sungne på høytidsdager, i mange land i [[Norden]]. I ''[[Norsk Salmebok (1985)|Norsk Salmebok]]'' har hun med en oversatt salme i tillegg til tre høytidsvers som står både på bokmål og nynorsk.

Birgitte Cathrine Boye skrev også noen dramatiske stykker, blant dem

* «Melicerte» (1780)
* «Gorm den gamle, et heroisk Sørgespil» (1781)