Redigerer Biosfære (avsnitt)

== Biosfærens sammensetning ==
Biosfæren kan deles inn i regioner, kjent som [[biom]]er. Et biom har et bestemt [[klima]], og kjennetegnes ved en rekke [[organisme]]r som er unike for området, i første rekke vegetasjon. Et biom kan inneholde mange forskjellige [[økosystem]]er. Et økosystem er et samfunn av levende organismer som samhandler med hverandre og med miljøet. Økosystemer forekommer i alle størrelser. Grupper av organismer som er beslektet kan klassifiseres i [[art]]er. Et antall individer av samme art i et gitt område utgjør en [[populasjon]]. Antallet kan variere fra noen få individer til flere tusen.

=== Organismer ===
[[Fil:Unikonta collage.jpg|mini|Et utvalg av svært forskjellige organismer. Med solen fra venstre bilde øverst: ''Abeoforma whisleri'' (en type [[Opisthokonta]]); ''Amanita muscaria'' (sopp); ''Desmarella moniliformis'' ([[krageflagellat]]); ''Macaca radiata'' (hatteape); ''Nuclearia thermophila'' (en type [[amøbe]]); ''Amoeba proteus'' (en type [[protoktister]]).]]

{{hoved|Organisme}}
Basert på fysiske og [[gen]]etiske likhetstrekk kan grupper av organismer klassifiseres som arter. [[Insekter]] og [[mikroorganismer]] utgjør de fleste arter, mennesker og andre [[pattedyr]] utgjør bare en brøkdel. I økologien er et enkelt medlem av en art eller organisme kjent som et [[individ]].<ref name=UoC /> Antall arter er estimert til 8,7 millioner, men bare 1,6 million av dem er indentifisert.<ref>{{Kilde www | forfatter= Bale, Rachael | url= https://www.nationalgeographic.com/newsletters/animals/2019/12/how-many-species-have-not-found-december-26/ | tittel= How many species haven't we found yet? | besøksdato= 15. februar 2021 | utgiver= National geographic | arkiv_url= | dato = 26. desember 2019 }}</ref> Til tross for det store mangfoldet av organismer, er det karakteristisk for alle at de formerer seg og bruker [[DNA]] i prosessen.<ref name=UoC />

Til tross for begrenset kunnskap om de forskjellige artene, har økologiske studier utover på 1900-tallet avdekket hvordan organismene har utviklet seg sammen, tilpasser seg det fysiske miljøet, og derigjennom påvirker biosfæren. Det er også avdekket hvordan selv tilsynelatende ubetydelige arter er avgjørende for stabilitet for samfunn og økosystemer.<ref name = EB />

I biologien har en behov for å [[Biologisk systematikk|systematisere]] organismene. Den minste enheten i biologisk systematikk er arter. En art kan defineres slik at to individer tilhører samme art, hvis de kan få avkom med hverandre og at disse avkommene også kan få nye avkom.<ref>Voje, Kjetil Lysne: {{snl|art|Art}}</ref> Alle livsformer er delt inn i gruppene ''arter'', ''[[slekt (biologi)|slekter]]'', ''[[familie (biologi)|familier]]'', ''[[orden (biologi)|ordner]]'', ''[[klasse (biologi)|klasser]]'', ''[[rekke (biologi)|rekker]]'', ''[[rike (biologi)|riker]]'' og ''[[domene (biologi)|domener]]''. Grupper på samme nivå kan aldri overlappe, slik at en familie kan inneholde flere slekter, men en slekt kan aldri tilhøre mer enn én familie. Det moderne [[menneske|mennesket]] (''Homo sapiens'') er en art, det tilhører [[menneskeslekten]], familien er store [[menneskeaper]], orden er [[primater]], klassen er [[pattedyr]], underrekken er [[virveldyr]], rekken er [[ryggstrengdyr]], rike er [[dyreriket]] og domenet er [[eukaryot]]. Systemet som brukes for systematikk ble utviklet av den svenske botanikeren [[Carl von Linné]] (1707–1778).<ref>Voje, Kjetil Lysne: {{snl|systematikk i biologi|Systematikk i biologi}}</ref>

=== Populasjoner og samfunn ===
{{utdypende|Populasjon|Samfunn (økologi)}}

Et antall individer av samme art i et gitt område utgjør en populasjon. Antallet kan variere fra noen få individer til flere tusen. Bakteriepopulasjoner kan bestå av millioner av medlemmer. Et sted eller miljø der en populasjon holder til kalles et [[habitat]]. Alle bestandene av arter i et gitt område utgjør tilsammen et samfunn. I et område med tropiske gressletter kan et samfunn bestå av gress, busker, insekter, gnagere og forskjellige arter av hovdyr.<ref name=UoC />

Populasjonen og samfunnet som finnes i et bestemt miljø bestemmes av ''[[Abiotisk faktor|abiotiske]]'' (livløse) og ''biotiske'' (levende) begrensende faktorer. Disse faktorene er de som i størst grad påvirker tilstanden til populasjonene, for eksempel antall og hvor store fisker eller dyr blir i et habitat. Abiotiske begrensende faktorer er de fysiske og kjemiske forholdene i miljøet. Eksempler er mengden [[sollys]], årlig [[nedbør]]smengde, tilgjengelige [[næringsstoff]]er, [[oksygen]]nivå og [[temperatur]]. For eksempel kan årlig nedbørsmengde avgjøre om en region er en [[gresslette]] eller en [[skog]], noe som igjen påvirker hvilke typer dyr som holder til i området.<ref name=UoC />

Hver populasjon i et samfunn har en rekke toleranser for forskjellige abiotiske begrensende faktorer, avgrenset av visse maksimums- og minimumskrav. Disse kalles toleransegrenser og om verdiene kommer over og eller under disse vil ingen av populasjonens individer være i stand til å overleve. Når en abiotisk faktor er slik at det største mulige antall individer av en art kan leve opp, har faktoren sitt optimum. Noen populasjoner kan ha et smalt toleranseområde for en faktor. For eksempel kan en art av ferskvannsfisk ha et lite toleranseområde for oppløst oksygen i vannet, og om oksygennivået kommer utenfor dette intervallet vil arten dø ut.<ref name=UoC />

=== Økosystemer ===
[[Fil:TrophicWeb-no.png|mini|x180px|alt=Skisse av næringspyramide for økosystem, med fire nivåer|Økosystemer beskrives ofte med [[næringspyramide]]r og [[næringsvev]]er. Her vises et økosystem med fire nivåer, der arealet av hvert nivå kan illustrere enten [[biomasse]] eller energiomsetning (a). Næringsveven for det samme systemet viser avhengigheter mellom de [[Trofisk nivå|trofiske nivåene]].]]

{{hoved|Økosystem}}

Et økosystem er et samfunn av levende organismer som samhandler med hverandre og med miljøet. Økosystemer forekommer i alle størrelser fra mikroskopiske, bestående av mikroorganismer, til store regioner på havet eller landjorden. Et tidevannsbasseng, en [[Dam (innsjø)|dam]], en [[elv]], en [[eng]] til fjells og en [[eikeslekten|eikeskog]] er alle eksempler på økosystemer. Organismer som lever i et bestemt økosystem er tilpasset de rådende abiotiske og biotiske forholdene. Abiotiske forhold er i denne sammenhengen fysiske og kjemiske faktorer som sollys, vann, temperatur, jord, vind, breddegrad og høyde over havet. Biotiske forhold har med andre levende organismer å gjøre. For å forstå strømmen av [[energi]] og [[Materie|stoffer]] i et økosystem, er det nødvendig å kartlegge matinntaket til de levende organismer i systemet.<ref name=UoC />

Levende organismer i et økosystem kan grupperes etter hvordan de tar til seg mat. ''[[Produsent (biologi)|Autotrofe]]'' organismer er selvernærende, hvilket vil si at de bruker sollys eller kjemisk energi til å lage næringsstoffer. [[Plante]]r er autotrofer, og kalles derfor også for produsenter. ''[[Heterotrofi|Heterotrofer]]'' er de som spiser andre organismer, levende eller døde, og er også kjent som konsumenter. Produsentene er for en stor del planter på land, og [[alger]] og mikroskopisk [[Plankton|planteplankton]] i havet. De lager alle sin egen næring ved å bruke næringsstoffer og energi fra omgivelsene.<ref name=UoC />

Planter bruker [[fotosyntese]] til å produsere [[glukose]] fra [[karbondioksid]] og [[vann]]. Ved å bruke dette sukkeret og andre næringsstoffer som røttene trekker opp, for eksempel [[nitrogen]] og [[fosfor]], produserer plantene en rekke organiske materialer. Disse materialene er [[stivelse]], [[lipid]]er, [[proteiner]] og [[nukleinsyre]]r. Energi fra sollys blir dermed fiksert som næring som brukes av dem selv og av konsumentene. Nedbrytere som bakterier og sopper lever av organisk avfall og døde organismer. Nedbrytere kommer i kategorien heterotrofer. Nedbryterne spiller en avgjørende rolle i gjenvinning av næringsstoffer, da de reduserer komplekst organisk materiale til uorganiske næringsstoffer som kan brukes på nytt av produsentene.<ref name=UoC />

I alle økosystem er hvert forbrukernivå avhengig av organismer på lavere nivå. For eksempel er en primærkonsument avhengig av en produsent, en sekundærkonsument er avhengig av primærkonsumentene og tertiærkonsumentene er avhengig av sekundærkonsumentene. Alle disse nivåene, fra produsent til tertiærkonsument, danner det som kalles en [[næringskjede]]. Et samfunn har mange næringskjeder som er flettet inn i en kompleks [[næringsvev]]. Mengden organisk materiale i en næringsvev kalles [[biomasse]]. Når en organisme spiser en annen overføres kjemisk energi lagret i biomasse fra ett nivå i næringskjeden til det neste. Det meste av forbrukt biomasse blir dog ikke omgjort til biomasse av forbrukeren. Bare en liten del av den tilgjengelige energien overføres til neste nivå, vanligvis bare {{nowrap|10 %}}. Hvert høyere nivå i næringskjeden representerer et kumulativt tap av nyttbar energi. Resultatet er en pyramide av energistrøm, med produsenter som danner grunnivået.<ref name=UoC /> Ut fra et energiperspektiv kalles hvert av leddene i næringskjeden for [[Trofisk nivå|trofiske nivåer]].{{sfn|Jørgensen|2000|p=147–153}}

Energitapene skjer i siste instans i form av varmetap ved lav temperatur. Dette er en energi med lav kvalitet som produsentene ikke kan nyttiggjøre og omskape til kjemisk energi. Dermed kan ikke energistrømmen gjennom et økosystem gå i sirkel, kontinuerlig energitilførsel fra solen er derfor essensielt.<ref>{{ Kilde bok
| forfatter = Miller, G. Tyler og Spoolman, Scott E. | utgivelsesår = 2015 | tittel = Essentials of Ecology | utgave = 7 | isbn = 978-1-285-19726-5
| utgivelsessted = Stamford, USA | forlag = National Geographic Learning | url = | side =57 }}</ref>

=== Biomer ===
[[Fil:Climate influence on terrestrial biome no.svg|mini|alt=Diagram, årlig gjennomsnittlig temperatur og nedbør bestemmer landjordens biomer etter Whittakers inndeling.|Årlig gjennomsnittlig temperatur og nedbør bestemmer landjordens biomer etter Whittakers inndeling.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=69–73}}]]

{{hoved|Biom}}

Biosfæren kan deles inn i relativt store regioner som kalles biomer. Et biom har et spesielt klima og visse levende organismer, i første rekke vegetasjon, som er karakteristiske for regionen og kan inneholde mange forskjellige økosystemer. De viktigste faktorene som bestemmer klimaet er gjennomsnittlig årlig nedbør og temperatur. Disse faktorene avhenger i sin tur av geografien i regionen, for eksempel breddegrad og høyde over havet og fjellformasjoner. De viktigste typene biomer er ''akvatiske'' (vann), [[ørken]], [[skog]], [[gresslette]]r og [[tundra]]. Mellom biomene er det ingen tydelige grenser. Overgangssone omtales som [[ekoton]]er. For eksempel kan en økotone være en overgangsregion mellom gressletter og ørken, med arter fra begge biomer.<ref name=UoC />

Havet dekker rundt {{nowrap|70 %}} av jordoverflaten,{{sfn|Smil|2002|p=124–128}} og akvatiske biomer inneholder et rikt mangfold av planter og dyr. Akvatiske biomer kan deles inn i to grunnleggende typer, ferskvannsbiomer og marine biomer. Hav (marint biom) dekker nesten tre fjerdedeler av jordoverflaten. Marine vannmasser er salte med en konsentrasjon på rundt {{nowrap|3,5 %}}. Hav dominerer jordoverflaten og har de største økosystemene. Havregioner kan deles inn i kategoriene [[strand|strandsone]], ''[[pelagisk|pelagisk sone]]'' (åpent hav), ''[[bentisk sone]]'' (dyphav). Strand oppstår der tidevannssonen møter landmassene. Dyphavssonen har temperatur nært frysepunktet og høyt trykk på grunn av de overliggende vannmassene. <ref name=UoC />

Gressletter dekker regioner med moderat nedbør som er tilstrekkelig for gress, men ikke nok for trær. Det er to hovedtyper av gressletter: tropiske gressletter ([[savanner]]) og tempererte gressletter ([[steppe]]r eller [[prærie]]). Tropiske gressletter forekommer i varmt klima som i Afrika, Sør-Amerika og svært begrensede regioner i Australia. De har noen spredte trær og busker, men deres distinkte regn- og tørrperioder forhindrer dannelsen av tropiske skoger. Lavere nedbør, mer varierende temperaturer gjennom vinteren og nesten mangel på trær, karakteriserer tempererte gressletter. De store præriene som opprinnelig dekket det sentrale Nord-Amerika, kalt [[Great Plains]], ble dannet på grunn av gunstige klimaforhold som høyde over havet og nærhet til [[Rocky Mountains]]. Fordi tempererte gressletter er treløse, relativt flate og har rikt jordsmonn, har de i stor grad blitt omgjort til jordbruksmark.<ref name=UoC />

Skoger domineres av trær og kan deles inn i kategoriene [[Tropisk regnskog|tropiske skoger]], [[Temperert lauvskog|tempererte skoger]] og [[Boreal barskog|boreale skoger]]. Tropiske regnskoger er alltid varme og fuktige, og de finnes på lavere breddegrader. Tropiske regnskoger har det høyeste biologiske mangfoldet av dette biomet. Tempererte skoger forekommer på midlere breddegrader som Nord-Amerika, og har forskjellige årstider. Somrene er varme og vintrene er kalde. Boreale skoger ligger i høyere breddegrader, som Sibir, der de er kjent som taiga. De har ofte meget lange, kalde vintre og en kort sommersesong. Boreal skog representerer det største biomet på landjorda.<ref name=UoC />