Redigerer Bindalstromma (avsnitt)

== Et verdensbilde ==
[[Fil:Bindalstromma sami shamanic drum 01.JPG|miniatyr|upright=1.5|Skisse over motivene på Bindalstromma, nedtegnet av Nissen og rentegnet av Manker. Det sentrale motivet blir vanligvis forklart som sola, men Nils Nilsen Vesterfjell forklarte det som himmelhvelvingen.<ref name="LP10"/><ref name="JJ00"/>. Nissen bemerket som en «eiendommelighet ved denne runebomme, at mens de øvrige dyr, ulv, bjørn og Rotas hest er avtegnet ganske tydelig, er renen bare symbolisert ved tegninger av store, rikt utviklede renkroner».<ref name="LP10"/>]]
{{sørsamer}}
Tromma er av den sørsamiske typen, med et sentralmotiv som kan tolkes som sola eller himmelhvelvingen, og med bygninger, dyr og landskapselement rundt omkring. Trommas figurer utgjør et kart over trommeeierens næringsstruktur og religiøse verdensbilde; det viser den verden eieren og hans slekt opererte innenfor<ref name="AWJEU">Anna Westman og John E. Utsi. ''Trumtid, om samernas trummor och religion'' = ''Gáriid áigi : sámiid dološ gáriid ja oskku birra''. Utgitt av [[Ájtte]] og Nordiska Museet, 1998. 32 sider. ISBN 91-87636-13-1. Sitat, om runebommer generelt: «Trummans figurer visar den värld man rörde sig i. Här finns de viktigaste djuren avbildade; vild- och tamrenen, rovdjuren som hotar dem. Här blir näringarnas tydliga; jakten, fisket med båt och nät och renskötseln. Fjäll och sjöar syns. Människor, gudar och gudinnor, liksom vistet [leirplassen] med kåtor och förrådsbodar. Figurerna visar och den främmande religionen och samhället som börjat tränga på. Kyrkor och hus vittnar om den til av omvälvning som många levde i.» </ref><ref>Åsa Virdi Kroik (2007) siterer [[Louise Bäckman]] på at «var och en tecknade utifrån sin egen föreställingsvärld.»</ref>, og ingen trommer har samme samling av motiver.<ref name="HM07">Hans Mebius. ''Bissie, studier i samisk religionshistoria''. Jengel förlag, 2007. ISBN 91-88672-05-0</ref>

Trommen blir beskrevet å ha fire sider, etter himmelretningene rundt sentralmotivet. Langs sydsiden («som man ogsaa kunde kalde sommersiden eller livets side»<ref name="LP10"/>) er samlet det som har med samenes sommerliv i fjellet å gjøre: gammer, stabbur, reinflokken og beitelandet. På nordsiden («som man ogsaa kunde kalde dødens side») finner man det som har med sykdom, død og ondskap å gjøre. 

Nils Nilsen Vesterfjell forklarte betydningen av motivene på tromma for Paul Egede Nissen.<ref name="LP10"/>
* 1: Sentralmotivet, som er sola eller himmelhvelvingen
* 2: «''Guölie-jawre'', fiskevand».
* 3: «''Giettie'', rengjærdet og melkerpladsen».* Omkring reingjerdet fire korsformede menneskefigurer som er husstanden (5) og reingjetere (34).
* 4: «''Vuolemes Viasso'', det nederste eller underste hjem eller tilholdsted».
* 6: [[gamme]]n.
* 7: forrådskammeret, stabburet.
* 8: reinflokken, «''mien krivie'', ens egen renhjord».
* 9: ''graipies varie'', bratte og farlige fjell på veien til og fra sommerbeitet. Nissen mener at den opprinnelige betydningen kan ha vært hellige fjell, ''basse vare''.
* 10: «''gussie'', en fremmed som kommer på besøk».
* 11: Figuren '''>+''' ble forklart som «troldmanden ''Vitschska'' … en farlig mand der kunde skade folk med sine trolldomskunster».
* 12: angitt å være en slags fisk. Nissen peker på at lignende fisk eller orm finnes på andre trommer, hvor det oppgis å være en «''saivvo-guolle'' eller ''guarnes'', og dens hovedforretning bestod dels i at den paa sin herres befaling tilføiet hans fiender skade, dels deri at noaiden paa dens ryg uskudt kunde fare ned til ''Jabmi aibmo'', eller de dødes rike.»
* 13: «''allok'', ren som man har mistet i fjeldet, men som kun har været borte en kortere tid og som man venter at finde igjen». Den korsformede personen er «en som leter etter ren».
* 14-15: reinbeiteland eller reinmosefjell.
* 16-17: «''Muppien olmuč'', andre lapper der ligger i samme fjeld» og deres gammer.
* 18: villrein. 
* 19 «''krivie'', andre lappers renhjord som beiter i samme fjeld».
* 20-22: ''Dakko gulma oivemes'', de tre høyeste guddommer. Nils Vesterfjell oppga at den ene het ''Almien ačče'', et navn Nissen ser i sammenheng med ''Radien ačče'', et vanligere navn på den høyeste guden.
* 23-25: to båter og en bumann (''daro'', ikke-same)
* 26-28: en jeger, en bjørn og en «''jæmeke'', dødning».
* 29, 33: en kirke (som ikke er bygdens kirke) og bygdens kirke
* 31-32: en likkiste og et gravsted.
* 30: en dyrefigur med et kors på ryggen. Dette forklares som «''Rijere ruttene'', et ondt og farlig vesen som kunne plage folk baade med sygdom (juotha) og med andre ulykker». Nissen mener at dette er «djævelen selv», eller «det onde væsen Rota, Rutu eller Ruotta, der jo paa næesten alle runebommer avtegnes tilhest.»
* 35-36: to ulver: en som vil skade reinen, og en som ikke gjør skade.
* 37: to stiplede kors som «blev benevnt ''Gane-čurek'', troldfluer eller gandfluer som troldmanden Vitschska brukte naar han vilde skade nogen.»<ref>Om «[[gandfluer]]» se Eldar Heide. «Gandfluga og sjamanismen». I: ''Nordica Bergensia''; nr 28; 2002. ([http://www.academia.edu/8235784/Gandfluga_og_sjamanismen_The_gand_fly_and_shamanism_ pdf] hos academia.edu)</ref>