Redigerer Binærprefiks (avsnitt)

==Noen ord om praktisk bruk==
I det påfølgende vil vi med «desimalenhet» mene «SI-prefiks som forstått i sin standard betydning, det vil si eksponent av 1000». Med  «binærenhet» vil vi mene «SI-prefiks som forstått i den tradisjonelle dataindustribetydningen, det vil si eksponent av 1024». Også ifølge datatradisjonen vil symbolet for byte brukt her være «B», som i SI står for [[desibel|Bel]]. Det er ofte blitt anbefalt å bruke «b» for byte, men det tegnet er ofte brukt til å representere bits, som også representeres av symbolet «bit». Dette er forvirring vi må forvente å leve med, da SI ikke omhandler kvantitive enheter for informasjon.

Enkelte enheter er alltid forstått som desimale selv i datasammenheng, for eksempel [[hertz]] (Hz), brukt til å måle [[klokkefrekvens|klokkehastigheter]] til elektroniske komponenter, og bit/s, brukt til å måle [[bitrate]]r. En 1 GHz prosessor gjennomfører altså 1.000.000.000 klokketikk i sekundet, en 128 kbit/s (kbps) [[MP3]]-strøm konsumerer 128.000 bits (15,625 KiB) per sekund innspilt lyd, og en 1 Mbit/s (Mbps) internettilknytning kan overføre 1&nbsp;000&nbsp;000 bits (cirka 122 KiB) i sekundet.

Størrelsen på elektronisk minne som [[Random access memory|RAM]] og [[Read-only memory|ROM]] er alltid oppgitt i binære enheter fordi den fysiske strukturen til komponentene gjør at lagringskapasiteten naturlig forekommer i størrelser som er eksponenter av to, uavhengig av om kapasiteten oppgis i bits eller bytes.

Produsenter av [[harddisk]]stasjoner oppgir kapasiteten i desimale enheter slik at disker annonsert som «30 GB» har en kapasitet på 30 × 10<sup>9</sup> bytes, eller omtrent 28 × 2<sup>30</sup> bytes, det vil si 28 GiB. Denne bruken har en lang tradisjon innen faget og er sannsynligvis ''ikke'' et resultat av påvirkning fra markedsførere. Bruken oppstod fordi det ikke er noe ved diskstasjoners fysiske struktur som gjør toereksponentkapasiteter naturlige.

Dagens PC-brukere anser dog både RAM og disker som lagringsmedier og forventer at kapasitetene oppgis på samme måte. [[Operativsystem]]er rapporterer da også vanligvis harddiskplass binært. Til eieren av en 30 GB harddisk vil [[Microsoft Windows]] rapportere at kapasiteten er 28 GB, heller enn 30 GB eller 28 GiB. Dette kan skape en viss misnøye, som attpåtil forverres av andre tekniske kuriosa som forskjellen på kapasiteten før og etter formatering.

Blant annet [[Diskett|Floppydisker]] bruker et enda mer forvirrende hybridsystem. Diskmedia aksesseres per sektor, ikke per individuelle byte. Sektorer er konstruert for direkte overføring til RAM, som kommer i kvantiteter som er eksponenter av to, så sektorstørrelser er nesten alltid også eksponenter av to. Sektorstørrelser kan variere fra 512 bytes (floppydisker) til 2048 bytes ([[DVD|DVD-er]]). Tusen binære kilobyte-sektorer utgjør en 1&nbsp;024&nbsp;000 bytes «megabyte». Slik vil en «1,44 MB» floppydisk verken inneholde 1,44 × 2<sup>20</sup> bytes eller 1,44 × 10<sup>6</sup> bytes, men 1,44 × 1000 × 1024 bytes, cirka 1,406 MiB eller 1,475 MB.

Kapasiteten på [[CD|CD-er]] er alltid oppgitt i binære enheter. En 700 MB CD har i virkeligheten en kapasitet på cirka 700 MiB. På den annen side er kapasiteten på DVD-er gitt i desimale enheter. En 4,7 GB DVD har i virkeligheten en kapasitet på omkring 4,38 GiB.

Desimale enehter brukes også nå man snakker om båndbredde på [[databuss|busser]]. For eksempel har Ultra SCSI en båndbredde på 40 MB/s. Interessant nok skyldes ikke dette at harddiskkapasiteter eller bitrater bruker desimale enheter, men at klokkehastigheter gjør det.