Redigerer Billie Holiday (avsnitt)

=== Karriere ===
Hun debuterte på obskure nattklubber i [[Harlem]] i [[New York]] tidlig i [[1930-årene]].<ref name=":1" /> Hun tok artistnavnet Billie Holiday, "Billie" etter skuespilleren Billie Dove. Hun ble som barn betatt av musikk av [[Louis Armstrong]] og [[Bessie Smith]],<ref name=":4" /> og utviklet et svært personlig uttrykk.
[[File:Billie Holiday 1947 (cropped).jpg|thumb|left|upright=0.7|Holiday på Downbeat-klubben i New York, 1947. {{byline|William P. Gottlieb}}]]
Hun ble oppdaget av [[John H. Hammond|John Hammond]] i 1933, og gjorde sine første innspillinger med en smågruppe ledet av [[Benny Goodman]] i 1934,<ref name=":1" /> med "Your Mother's Son-In-Law" og "Riffin' the Scotch". Hun fikk kontrakt med [[Brunswick Records]], og gjorde mellom 1935 og 1938 en rekke stilskapende innspillinger med ulike smågrupper ledet av pianisten [[Teddy Wilson]]. Her medvirket noen av de mest fremtredende musikerne på denne tiden, bl.a. [[Lester Young]], [[Cootie Williams]], [[Joe Jones]], [[Roy Eldridge]], [[Coleman Hawkins]], [[Johnny Hodges]], [[Benny Goodman]], og Wilson selv. Disse innspillingene er i ettertid anerkjent for høy kvalitet.<ref name=":1" />

I 1937 og 1938 turnerte hun  i korte perioder med de store orkestrene til [[Count Basie]] og [[Artie Shaw]]. Fra slutten av 1930-tallet hadde hun kontrakt med flere av de store plateselskapene, og gjorde betydelig suksess. Fra slutten av 1940-årene hadde hun mange personlige problemer, som etterhvert påvirket karrieren. Hun skal ha blitt avhengig av [[heroin]] rundt 1941. I 1947 ble hun arrestert for narkotikabesittelse og ble etter eget ønske plassert på et føderalt rehabiliteringssenter i [[Alderson (Vest-Virginia)|Alderson]], [[Vest-Virginia|West Virgina]].<ref name=":3" /><ref name=":4" /> I slike perioder med personlige problemer var hun ute av offentligheten. Holiday holdt en stor konsert i [[Carnegie Hall]] straks etter at hun kom tilbake fra Alderson.<ref name=":4" /> 

Under turne i [[Sørstatene]] slapp hun ofte ikke inn på restaurenter og det var misnøye med at Shaw og Goodman hadde en svart person med i bandet. På slutten av 1930-endret hun sangstilen og ble mindre jazzpreget. I 1939 spilte hun inn "[[Strange Fruit (sang)|Strange Fruit]]", en bitter sang mot mord på svarte i Sørstatene, som ble en av hennes største suksesser. "Strange Fruit" regnes som en tidlig protestsang 20 år før [[Borgerrettsbevegelsen i USA (1955–1968)|borgerrettsbevegelsen]].<ref name=":1" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Performance as a Force for Change: The Case of Billie Holiday and "Strange Fruit"|publikasjon=Cardozo Studies in Law and Literature|doi=10.2307/27670205|url=https://www.jstor.org/stable/27670205|dato=1999|fornavn=David|etternavn=Margolick|serie=1|bind=11|sider=91–109|issn=1043-1500|besøksdato=2024-10-19}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel="Strange Fruit": Music between Violence and Death|publikasjon=The Journal of Aesthetics and Art Criticism|url=https://www.jstor.org/stable/23597541|dato=2013|fornavn=John M.|etternavn=Carvalho|serie=1|bind=71|sider=111–119|issn=0021-8529|besøksdato=2024-10-19}}</ref> Hun fremførte sangen første gang på Cafe Society, [[Greenwich Village]] i New York der hun arbeidet på den tiden.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Politics of Café Society|publikasjon=The Journal of American History|doi=10.2307/2568086|url=https://www.jstor.org/stable/2568086|dato=1998|fornavn=David W.|etternavn=Stowe|serie=4|bind=84|sider=1384–1406|issn=0021-8723|besøksdato=2024-10-19}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of Strange Fruit: Billie Holiday, Café Society, and an Early Cry for Civil Rights|publikasjon=African American Review|doi=10.2307/1512371|url=http://www.jstor.org/stable/1512371?origin=crossref|dato=2003|fornavn=Douglas Henry|etternavn=Daniels|serie=1|bind=37|sider=154–155|issn=1062-4783|besøksdato=2024-10-19}}</ref> 

I 1946 medvirket hun i filmen ''New Orleans'' og i 1958 i fjernsynsprogrammet ''Sound of Jazz.'' I 1954 turnerte hun i Europa.<ref name=":3" /> 7. februar 1954 holdt Billie Holiday konsert i [[Colosseum kino]] i [[Oslo]], hun var da tydelig redusert.<ref>[http://fakten-uber.de/colosseum_(kino) ''Fakten über Colloseum Kino] {{Wayback|url=http://fakten-uber.de/colosseum_%28kino%29 |date=20141101102528 }}, fakten-uber.de</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092507139|tittel=Jazz i Norge|forlag=Gyldendal|isbn=8205081573|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1975}}</ref>

Hun har hatt betydelig innflytelse på vokaljazzens utvikling. Holiday bidro sammen med flere samtidige musikere til at jazzen beveget seg fra å være underholdnings- og funksjonsmusikk, til å bli en egen kunstform. I 1991 ble hun posthumt valgt inn i [[Blues Hall of Fame]]. I 2011 ble hun innvotert i [[National Women's Hall of Fame]].