Redigerer Bilaterier (avsnitt)

=== Gjennomgående tarm ===
Hos de aller mest primitive bilateriene har [[fordøyelsessystem]]et bare en enkel åpning som fungerer både som munn og anus. Dette finnes hos [[flatormer]], mens alle høyere bilateralier har en gjennomgående tarm med munn og en separat anus. Denne måten å organisere dyret på gjorde at dyrene kunne bryte ned maten sekvensielt, og ta opp næring som på et samlebånd. Fordi eieren av tarmen beveget seg ved å krype, fikk tarmen såkalte [[peristaltiske bevegelser]] (bevegelse gjennom vekselvis sammentrekning og utstrekning) som pumpet maten bakover fra munnen til anus, styrt av hormoner.<ref>{{cite journal |last1=Brunet |first1=T. |last2=Fischer |first2=A.H.L. |last3=Steinmetz |first3=P.R.H. |last4=Lauri |first4=A. |last5=Bertucci |first5=P. |last6=Arendt |first6=D. |title=The evolutionary origin of bilaterian smooth and striated myocytes |journal=eLife |date=1. desember 2016 |volume=5 |doi=10.7554/eLife.19607 |url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5167519/ |accessdate=30. juli 2019}}</ref> En annen egenskap som oppstod i denne stamarten, var [[protonefridium|protonefridiet]], som er et enkelt bygd ekskresjonsorgan.

En annen fordel var at tarmen kunne gjøres mer effektiv ved å bli lengre, uten at dyret vokste i tykkelse. Dermed oppsto en [[orm]]eformet kroppsbygning med [[hudmuskelsekk]]. En ''hudmuskelsekk'' består av to [[muskel]]lag under [[epidermis]]en (huden): Ett lag med [[ringmuskel|ringmuskler]] trengs for å strekke kroppen, og ett lag med lengdemuskler trengs for å trekke kroppen sammen. En slik hudmuskelsekken finnes i flere dyregrupper, særlig [[leddormer]] og [[fløyelsdyr]], og fantes altså også stamfedrene til virveldyrene.